Tore Linné Eriksen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 4. jul. 2025 kl. 06:41

Tore Linné Eriksen
FødtTore Vitalis Linné Eriksen
BeskjeftigelseHistoriker og professor

Tore Linné Eriksen (født 1945) er en norsk historiker, faglitterær forfatter og professor emeritus ved OsloMet.[1][2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han er tidligere elev ved Oslo katedralskole og har hovedfag i afrikansk historie (cand.philol.) fra Universitetet i Trondheim. Han var en av initiativtakerne til Operasjon Dagsverk (1964) og var forlagsredaktør i Pax forlag 1965-1966. Han har vært formann i Det Norske Studentersamfund (1968), redaksjonssekretær i ukeavisa Orientering, sjefredaktør i Universitetsforlaget 1979-1981, forsker ved Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala 1977-1979, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) 1981-1997 og fra 1997 førsteamanuensis og deretter professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (senere OsloMet - storbyuniversitetet) 2007-2013. Han har også hatt langvarige studieopphold i Zambia, Zimbabwe og India.[3]

Eriksen har skrevet en rekke bøker med særlig vekt på afrikansk historie, global- og miljøhistorie og nord/sør-forhold.

Politisk engasjement[rediger | rediger kilde]

Eriksen meldte seg inn i Sosialistisk Venstrepartis forgjenger Sosialistisk Folkeparti i 1961, samme år partiet ble stiftet. Han har hatt en rekke tillitsverv i SV, Nei til EU, Attac, Handelskampanjen, Utviklingsfondet og Fellesrådet for Afrika og har vært nestleder i Det nasjonale Fagrådet for utviklingsstudier. I 2011 meldte han seg ut av SV i protest mot partiets støtte til NATOs bombing av Libya og partiets manglende oppfølging av egne standpunkter i miljø- og utviklingspolitikken.[4] Han meldte seg senere inn i partiet Rødt. Fra 2012 til 2015 var han styreleder for SUNO-Norge, som ga støtte til en organisasjon i Bangladesh som driver et nettverk av musikkskoler for barn og unge. Han er bokredaktør i Gnist – Marxistisk tidsskrift[5] og bokanmelder i Klassekampen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Det politiske universitet. En bok om studenter og makt (redaktør) (Oslo, Gyldendal, 1969)
  • Hva er USA-imperialismen? Artikler om De forente staters innenriks- og utenrikspolitikk. (redaktør) (Oslo, Gyldendal, 1970)
  • The political economy of Namibia (Uppsala, Nordiska Afrikainstitutet, 1989)
  • Norway and the liberation of Southern Africa (Uppsala, Nordiska Afrikainstitutet, 2000)
  • Nelson Mandela. Et liv i Kamp mot rasisme og undertrykking (Oslo, Omnipax, 2002)
  • Det første folkemordet i det tjuende århundret. Namibia 1903-1908 (Oslo, Unipub, 2007)
  • Globalhistorie 1750-1900. En sammenvevd og delt verden (Oslo, Cappelen Damm Akademisk, 2010)
  • Utvikling. Innføring i utviklingsstudier (Oslo, Cappelen Damm Akademisk, 2013)
  • Sør-Afrikas historie. Førkoloniale samfunn, apartheid og frigjøring (Kristiansand, Portal, 2016)
  • Afrika. Fra de første mennesker til i dag (Cappelen Damm 2019) - ISBN 9788202566326

Priser[rediger | rediger kilde]

  • 1986: The Conover-Porter Award, African Studies Association (USA) for The Political Economy of Namibia.
  • 1993: Brageprisen for beste norske lærebok, «Norge og Verden, 1850- 1940»
  • 2002: Kultur- og kirkedepartementets fagbokpris for barn og ungdom, for boka Nelson Mandela – Et liv i kamp mot rasisme og undertrykking.[6]
  • 2008: Høgskolen i Oslos formidlingspris
  • 2010: Historisk Tidsskrift-prisen fra Den norske historiske forening for artikkelen «Folkemord i et komparativt koloniperspektiv: et riss av en fagdebatt».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 75 års omtale i Aftenposten 2. mai 2020
  2. Halle Jørn Hanssen: Forskeren og solidaritetsmennesket Tore Linné Eriksen fyller 75 år - Klassekampen 2. mai 2020
  3. 80 års omtale i Aftenposten 2. mai 2025
  4. Klassekampen 21. mai 2011. Melder seg ut i protest.
  5. «Gnist – Marxistisk tidsskrift » Om oss». marxisme.no. Besøkt 6. oktober 2018. 
  6. «Nelson Mandela - Et liv i Kamp mot rasisme og undertrykking». Fellesrådet for Afrika. Arkivert fra originalen 20. november 2006. Besøkt 23. september 2007. 
Autoritetsdata