Asbjørn Lindboe: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
(litt mer om Lindboes beveggrunner og rolle i Grønlandssaken)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:


Han var medlem av [[Trondheim bystyre]] fra 1923 til 1925,<ref name="Haffner" /> som representant for [[Frisinnede Venstre]].<ref>Offisielle valglister kunngjort i ''Dagsposten: Trønderen'' 24. november 1922.</ref> Det var fremfor alt de nasjonale stemningene i [[Grønlandssaken]] som kom til å føre Lindboe til [[Bondepartiet]]. Han var formann i Norrønalaget i Nidaros og nestformann i [[Norges Grønlandslag]].<ref name="Blom" /><ref name="Gabrielsen" /> At Lindboe var forkjemper for det lite omtykte bynavnet [[Nidaros]], kan ha motivert ham til å søke seg vekk fra byen.<ref name="Gabrielsen" />
Han var medlem av [[Trondheim bystyre]] fra 1923 til 1925,<ref name="Haffner" /> som representant for [[Frisinnede Venstre]].<ref>Offisielle valglister kunngjort i ''Dagsposten: Trønderen'' 24. november 1922.</ref> Det var fremfor alt de nasjonale stemningene i [[Grønlandssaken]] som kom til å føre Lindboe til [[Bondepartiet]]. Han var formann i Norrønalaget i Nidaros og nestformann i [[Norges Grønlandslag]].<ref name="Blom" /><ref name="Gabrielsen" /> At Lindboe var forkjemper for det lite omtykte bynavnet [[Nidaros]], kan ha motivert ham til å søke seg vekk fra byen.<ref name="Gabrielsen" />
[[Fil:Peder Kolstads regjering (1931).jpg|miniatyr|Peder Kolstads regjering med Lindboe øverst til høyre]]

Lindboe var justisminister i Bondeparti-regjeringene til [[Peder L. Kolstads regjering|Kolstad]] og [[Jens Hundseids regjering|Hundseid]] fra 1931 til 1933. Han satt senere i Bondepartiets landsstyre.<ref name="Haffner" /> Han fikk som justisminister den «private» okkupasjonen av Øst-Grønland ([[Eirik Raudes Land]]) på sitt bord, og han ble regjeringens ivrigste talsmann for at den norske stat skulle stadfeste okkupasjonen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Blom, Ida|år=1973|tittel=Kampen om Eirik Raudes land: Pressgruppepolitikk i grønlandsspørsmålet 1921–1931|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=295}}</ref>
Lindboe var justisminister i Bondeparti-regjeringene til [[Peder L. Kolstads regjering|Kolstad]] og [[Jens Hundseids regjering|Hundseid]] fra 1931 til 1933. Han satt senere i Bondepartiets landsstyre.<ref name="Haffner" /> Han fikk som justisminister den «private» okkupasjonen av Øst-Grønland ([[Eirik Raudes Land]]) på sitt bord, og han ble regjeringens ivrigste talsmann for at den norske stat skulle stadfeste okkupasjonen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Blom, Ida|år=1973|tittel=Kampen om Eirik Raudes land: Pressgruppepolitikk i grønlandsspørsmålet 1921–1931|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=295}}</ref>


Fra 1933 var han [[sorenskriver]] ved [[Inderøy tingrett|Inderøy sorenskriverembete]], en stilling han hadde fram til han ble avsatt av okkupasjonsmyndighetene i 1943. En tid var han også fengslet av tyskerne. Etter frigjøringen ble han utnevnt til [[Liste over Nord-Trøndelags fylkesmenn|fylkesmann i Nord-Trøndelag]] og tiltrådte i 1946.<ref name="Haffner" /> Han gikk av for aldersgrensen i 1959 og flyttet deretter til [[Bærum]].
Fra 1933 var han [[sorenskriver]] ved [[Inderøy tingrett|Inderøy sorenskriverembete]], en stilling han hadde fram til han ble avsatt av okkupasjonsmyndighetene i 1943. En tid var han også fengslet av tyskerne. Etter frigjøringen ble han utnevnt til [[Liste over Nord-Trøndelags fylkesmenn|fylkesmann i Nord-Trøndelag]] og tiltrådte i 1946.<ref name="Haffner" /> Han gikk av for aldersgrensen i 1959 og flyttet deretter til [[Bærum]].


Lindboes privatarkiv befinner seg i [[Gunnerusbiblioteket]] i Trondheim.<ref>{{Kilde www|url=https://www.arkivportalen.no/entity/no-NTNU_arkiv000000008228?ins=UBIT|tittel=A-0061 - Asbjørn Lindboe|besøksdato=2025-02-12|verk=www.arkivportalen.no|forlag=Arkivportalen - Stiftelsen Asta|sitat=Asbjørn Lindboes arkiv består av dagbøker [...], korrespondanse og politiske saker [...]. Oppbevares ved NTNU Universitetsbiblioteket, Gunnerusbiblioteket.}}</ref>
Lindboes privatarkiv befinner seg i [[Gunnerusbiblioteket]] i Trondheim.


=== Innsats for Studentersamfundet i Trondhjem ===
=== Innsats for Studentersamfundet i Trondhjem ===
I [[Studentersamfundet i Trondhjem]]s første år var Asbjørn Lindboe en av de viktigste skikkelsene. Han medvirket både som [[forfatter]] og [[skuespiller]] i de første [[UKErevyen]]e, men er i dag mest kjent for å ha vært lederen av ''Studentersamfundets Byggekomité'', hvis mål var å samle inn penger og bygge et nytt hus til [[Studentersamfundet i Trondhjem]]. I 1929 ble dette huset bygd, og det er fremdeles [[Studentersamfundet i Trondhjem]]s tilholdssted. Som aktiv i Studentersamfundet var Lindboe innehaver av Storkors av [[Den Gyldne Kat]], [[Studentersamfundets Interne Teater]]s orden, 1919 og Storkors av [[De Sorte Faars Ridderskab]], Studentersamfundet i Trondhjems orden.
I [[Studentersamfundet i Trondhjem]]s første år var Asbjørn Lindboe en av de viktigste skikkelsene. Han medvirket både som [[forfatter]] og [[skuespiller]] i de første [[UKErevyen]]e, men er i dag mest kjent for å ha vært lederen av ''Studentersamfundets Byggekomité'', hvis mål var å samle inn penger og bygge et nytt hus til Studentersamfundet i Trondhjem. I 1929 ble dette huset bygd, og det er fremdeles Studentersamfundets tilholdssted. Som aktiv i Studentersamfundet var Lindboe innehaver av Storkors av [[Den Gyldne Kat]], [[Studentersamfundets Interne Teater]]s orden, i 1919 og Storkors av [[De Sorte Faars Ridderskab]], Studentersamfundet i Trondhjems orden, i 1950.{{Efn|Ble tildelt kommandør ("Stoer Ridder") i 1927<ref>{{Kilde www|url=http://dsfrs.samfundet.no/1927.php|tittel=Ordenspromosjonen 1927|besøksdato=2025-02-12|verk=dsfrs.samfundet.no|forlag=De Sorte Faars Ridderskab - Studentersamfundet i Trondhjem}}</ref> før storkors ("Kiempe Ridder") i 1950.<ref name=":0" />}}<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://dsfrs.samfundet.no/1950.php|tittel=Ordenspromosjonen 1950|besøksdato=2025-02-12|verk=dsfrs.samfundet.no|forlag=De Sorte Faars Ridderskab - Studentersamfundet i Trondhjem}}</ref>


== Forfatterskap ==
== Forfatterskap ==
Linje 25: Linje 25:
== Utmerkelser ==
== Utmerkelser ==
Lindboe var kommandør av [[St. Olavs Orden]].
Lindboe var kommandør av [[St. Olavs Orden]].
== Fotnoter ==

{{fotnoter}}
== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
<references/>

Siste sideversjon per 18. mar. 2025 kl. 20:43

Asbjørn Lindboe

Asbjørn Lindboe (1889–1967) var en norsk jurist, embetsmann og politiker fra Trondheim.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Hanna, født Jenssen, og Jacob Lindboe.[1] Faren var lagmann og stortingsmann, kjent for å stå på ytterste venstreflanke i unionssaken. Den sterke nasjonale holdningen gjorde varig inntrykk på sønnen.[2][3]

Han tok juridisk embedseksamen i 1914 og praktiserte, etter noen år som fullmektig, som overrettssakfører og senere høyesterettsadvokat i Trondheim.[1]

Han var medlem av Trondheim bystyre fra 1923 til 1925,[1] som representant for Frisinnede Venstre.[4] Det var fremfor alt de nasjonale stemningene i Grønlandssaken som kom til å føre Lindboe til Bondepartiet. Han var formann i Norrønalaget i Nidaros og nestformann i Norges Grønlandslag.[2][3] At Lindboe var forkjemper for det lite omtykte bynavnet Nidaros, kan ha motivert ham til å søke seg vekk fra byen.[3]

Peder Kolstads regjering med Lindboe øverst til høyre

Lindboe var justisminister i Bondeparti-regjeringene til Kolstad og Hundseid fra 1931 til 1933. Han satt senere i Bondepartiets landsstyre.[1] Han fikk som justisminister den «private» okkupasjonen av Øst-Grønland (Eirik Raudes Land) på sitt bord, og han ble regjeringens ivrigste talsmann for at den norske stat skulle stadfeste okkupasjonen.[5]

Fra 1933 var han sorenskriver ved Inderøy sorenskriverembete, en stilling han hadde fram til han ble avsatt av okkupasjonsmyndighetene i 1943. En tid var han også fengslet av tyskerne. Etter frigjøringen ble han utnevnt til fylkesmann i Nord-Trøndelag og tiltrådte i 1946.[1] Han gikk av for aldersgrensen i 1959 og flyttet deretter til Bærum.

Lindboes privatarkiv befinner seg i Gunnerusbiblioteket i Trondheim.[6]

Innsats for Studentersamfundet i Trondhjem[rediger | rediger kilde]

I Studentersamfundet i Trondhjems første år var Asbjørn Lindboe en av de viktigste skikkelsene. Han medvirket både som forfatter og skuespiller i de første UKErevyene, men er i dag mest kjent for å ha vært lederen av Studentersamfundets Byggekomité, hvis mål var å samle inn penger og bygge et nytt hus til Studentersamfundet i Trondhjem. I 1929 ble dette huset bygd, og det er fremdeles Studentersamfundets tilholdssted. Som aktiv i Studentersamfundet var Lindboe innehaver av Storkors av Den Gyldne Kat, Studentersamfundets Interne Teaters orden, i 1919 og Storkors av De Sorte Faars Ridderskab, Studentersamfundet i Trondhjems orden, i 1950.[lower-alpha 1][8]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

  • Privat rettergang. Tanum forlag, 1944
  • Lagmann Lindboe : En politikerprofil og noen tidsbilder fra 1880 -1890 årene. Tanum forlag, 1961
  • Fra de urolige tredveårene : Dagboksnedtegnelser og kommentarer. Tanum forlag, 1965

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Lindboe var kommandør av St. Olavs Orden.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ↑ Ble tildelt kommandør ("Stoer Ridder") i 1927[7] før storkors ("Kiempe Ridder") i 1950.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet: Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug. s. 448–449. 
  2. ↑ 2,0 2,1 Blom, Ida (1973). Kampen om Eirik Raudes land: Pressgruppepolitikk i grønlandsspørsmålet 1921–1931. Oslo: Gyldendal. s. 117. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 Gabrielsen, Bjørn Vidar (1970). Menn og politikk. Senterpartiet 1920–1970. Oslo: Aschehoug. s. 73. 
  4. ↑ Offisielle valglister kunngjort i Dagsposten: Trønderen 24. november 1922.
  5. ↑ Blom, Ida (1973). Kampen om Eirik Raudes land: Pressgruppepolitikk i grønlandsspørsmålet 1921–1931. Oslo: Gyldendal. s. 295. 
  6. ↑ «A-0061 - Asbjørn Lindboe». www.arkivportalen.no. Arkivportalen - Stiftelsen Asta. Besøkt 12. februar 2025. «Asbjørn Lindboes arkiv består av dagbøker [...], korrespondanse og politiske saker [...]. Oppbevares ved NTNU Universitetsbiblioteket, Gunnerusbiblioteket.» 
  7. ↑ «Ordenspromosjonen 1927». dsfrs.samfundet.no. De Sorte Faars Ridderskab - Studentersamfundet i Trondhjem. Besøkt 12. februar 2025. 
  8. ↑ 8,0 8,1 «Ordenspromosjonen 1950». dsfrs.samfundet.no. De Sorte Faars Ridderskab - Studentersamfundet i Trondhjem. Besøkt 12. februar 2025. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • (no) Asbjørn Lindboes privatarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket
Forgjenger  Teatersjef ved Studentteatret i Oslo
1913–1913 		Etterfølger
Forgjenger  Norges justisminister
1931–1933 		Etterfølger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Asbjørn_Lindboe&oldid=501421»