Kyrre Grepp: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks biografi}} |
{{Infoboks biografi}} |
||
'''Olav Kyrre Grepp''' (født [[6. august]] [[1879]] i [[Brønnøy]], død [[6. februar]] [[1922]] i [[Kristiania]]; skiftet etternavn fra Olsen til Grepp i 1904) var en norsk politiker. Han var formann i [[Det norske Arbeiderparti]] fra [[1918]] til [[1922]]. |
'''Olav Kyrre Grepp''' (født [[6. august]] [[1879]] i [[Brønnøy]], død [[6. februar]] [[1922]] i [[Kristiania]]; skiftet etternavn fra Olsen til Grepp i 1904) var en norsk politiker og revolusjonær marxist<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kyrre Grepp|url=https://nbl.snl.no/Kyrre_Grepp|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-09-10|besøksdato=2024-11-19|språk=no|fornavn=Jorunn|etternavn=Bjørgum|sitat=Samtidig engasjerte han seg utenfor skolen. Han meldte seg inn i Bergen socialdemokratiske lag, leste sosialistisk litteratur, var særlig opptatt av Kropotkin og definerte seg selv som revolusjonær marxist. Samtidig fant han sammen med sin blivende hustru, skipsrederdatteren og overklassepiken Rachel Helland. Etter artium vaklet han mellom medisin- og litteraturstudier og valgte i første omgang medisin.}}</ref>. Han var formann i [[Det norske Arbeiderparti]] fra [[1918]] til [[1922]]. |
||
== Liv og virke == |
== Liv og virke == |
||
Kyrre Grepp var opprinnelig fra [[Brønnøysund]], men flyttet til [[Bergen]] der han tok [[artium]] i [[1899]]. Han studerte [[Litteraturvitenskap|litteratur]] og [[medisin]], men ble stadig mer engasjert i politikken. I [[1902]] var han med på å starte Bergens Socialdemokratiske Ungdomslag. Deretter flyttet han til [[Kristiania]], der han i 1903 var med på å opprette [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund|Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. I [[1912]] ble han valgt inn i [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]s sentralstyre som representant for den revolusjonære venstrefløyen. |
Kyrre Grepp var opprinnelig fra [[Brønnøysund]], men flyttet til [[Bergen]], der han tok [[artium]] i [[1899]]. Han studerte [[Litteraturvitenskap|litteratur]] og [[medisin]], men ble stadig mer engasjert i politikken. I [[1902]] var han med på å starte Bergens Socialdemokratiske Ungdomslag. Deretter flyttet han til [[Kristiania]], der han i 1903 var med på å opprette [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund|Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. I [[1912]] ble han valgt inn i [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]s sentralstyre, som representant for den revolusjonære venstrefløyen. |
||
Da venstrefløyen vant flertallet i partiet i [[1918]], ble Grepp valgt til partiformann. Formannsvervet hadde han til sin død i [[1922]]. Som formann stod Grepp i spissen for å melde partiet inn i [[Komintern]]. I ettertid har det hersket strid mellom fløyene i Arbeiderpartiet om Grepps standpunkt til de stridighetene som allerede i hans levetid var under oppseiling, men historikere har ikke funnet noe som tyder på at han støttet [[Martin Tranmæl]], som allerede i [[1921]] arbeidet for å løsrive partiet fra Komintern. [[Einar Gerhardsen]] skriver i sine memoarer ''Unge år'' at Grepp i samtale med Martin Tranmæl hadde gitt uttrykk for at den nye Internasjonalens sete burde vært i Berlin og ikke i Moskva.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Unge år | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Den norske bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060701015 | side =162 }}</ref> I sine siste år var Grepp preget av sykdom, og han holdt sin siste offentlige tale i [[1920]]. I 1922 døde han av [[tuberkulose]]. |
Da venstrefløyen vant flertallet i partiet i [[1918]], ble Grepp valgt til partiformann. Formannsvervet hadde han til sin død i [[1922]]. Som formann stod Grepp i spissen for å melde partiet inn i [[Komintern]]. I ettertid har det hersket strid mellom fløyene i Arbeiderpartiet om Grepps standpunkt til de stridighetene som allerede i hans levetid var under oppseiling, men historikere har ikke funnet noe som tyder på at han støttet [[Martin Tranmæl]], som allerede i [[1921]] arbeidet for å løsrive partiet fra Komintern. [[Einar Gerhardsen]] skriver i sine memoarer ''Unge år'' at Grepp i samtale med Martin Tranmæl hadde gitt uttrykk for at den nye Internasjonalens sete burde vært i Berlin og ikke i Moskva.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Unge år | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Den norske bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060701015 | side =162 }}</ref> I sine siste år var Grepp preget av sykdom, og han holdt sin siste offentlige tale i [[1920]]. I 1922 døde han av [[tuberkulose]]. |
||
Grepp var sønn av telegrafist Andreas O. Olsen og hustru Anna Kathrine Olsen. Han var gift med journalisten [[Rachel Grepp]] (1879–1961) fra Bergen og skiftet etternavn fra Olsen til Grepp da de giftet seg i 1904. «Grepp» er oldnorsk for en som liker å sysle med bøker.{{tr}} De fikk fem barn, deriblant skuespiller [[Ole Grepp]] (1914–1976), journalisten [[Gerda Grepp]] (1907–1940) og politikeren [[Asle Grepp]] (1919–1945). |
Grepp var sønn av telegrafist Andreas O. Olsen og hustru Anna Kathrine Olsen. Han var gift med journalisten [[Rachel Grepp]] (1879–1961) fra Bergen, og skiftet etternavn fra Olsen til Grepp da de giftet seg i 1904. «Grepp» er oldnorsk for en som liker å sysle med bøker.{{tr}} De fikk fem barn, deriblant skuespiller [[Ole Grepp]] (1914–1976), journalisten [[Gerda Grepp]] (1907–1940) og politikeren [[Asle Grepp]] (1919–1945). |
||
Han har gater oppkalt etter seg i Høyanger, på [[Gjøvik]], [[Lørenskog]] og i Brønnøysund og [[Oslo]]. |
Han har gater oppkalt etter seg i Høyanger, på [[Gjøvik]], i [[Lørenskog]], og i Brønnøysund og [[Oslo]]. |
||
== Litteratur == |
== Litteratur == |
Sideversjonen fra 19. nov. 2024 kl. 16:31
Kyrre Grepp |
---|
Olav Kyrre Grepp (født 6. august 1879 i Brønnøy, død 6. februar 1922 i Kristiania; skiftet etternavn fra Olsen til Grepp i 1904) var en norsk politiker og revolusjonær marxist[1]. Han var formann i Det norske Arbeiderparti fra 1918 til 1922.
Liv og virke
Kyrre Grepp var opprinnelig fra Brønnøysund, men flyttet til Bergen, der han tok artium i 1899. Han studerte litteratur og medisin, men ble stadig mer engasjert i politikken. I 1902 var han med på å starte Bergens Socialdemokratiske Ungdomslag. Deretter flyttet han til Kristiania, der han i 1903 var med på å opprette Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund. I 1912 ble han valgt inn i Arbeiderpartiets sentralstyre, som representant for den revolusjonære venstrefløyen.
Da venstrefløyen vant flertallet i partiet i 1918, ble Grepp valgt til partiformann. Formannsvervet hadde han til sin død i 1922. Som formann stod Grepp i spissen for å melde partiet inn i Komintern. I ettertid har det hersket strid mellom fløyene i Arbeiderpartiet om Grepps standpunkt til de stridighetene som allerede i hans levetid var under oppseiling, men historikere har ikke funnet noe som tyder på at han støttet Martin Tranmæl, som allerede i 1921 arbeidet for å løsrive partiet fra Komintern. Einar Gerhardsen skriver i sine memoarer Unge år at Grepp i samtale med Martin Tranmæl hadde gitt uttrykk for at den nye Internasjonalens sete burde vært i Berlin og ikke i Moskva.[2] I sine siste år var Grepp preget av sykdom, og han holdt sin siste offentlige tale i 1920. I 1922 døde han av tuberkulose.
Grepp var sønn av telegrafist Andreas O. Olsen og hustru Anna Kathrine Olsen. Han var gift med journalisten Rachel Grepp (1879–1961) fra Bergen, og skiftet etternavn fra Olsen til Grepp da de giftet seg i 1904. «Grepp» er oldnorsk for en som liker å sysle med bøker.[trenger referanse] De fikk fem barn, deriblant skuespiller Ole Grepp (1914–1976), journalisten Gerda Grepp (1907–1940) og politikeren Asle Grepp (1919–1945).
Han har gater oppkalt etter seg i Høyanger, på Gjøvik, i Lørenskog, og i Brønnøysund og Oslo.
Litteratur
- Jorunn Bjørgum, Kyrre Grepp i Store norske leksikon
- Kyrre Grepp. Oslo: Fram. 1954.
- Egil Helle (1995). Kyrre Grepp. [Oslo]: Tiden. ISBN 8210039415.
Referanser
- ↑ Bjørgum, Jorunn (10. september 2024). «Kyrre Grepp». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 19. november 2024. «Samtidig engasjerte han seg utenfor skolen. Han meldte seg inn i Bergen socialdemokratiske lag, leste sosialistisk litteratur, var særlig opptatt av Kropotkin og definerte seg selv som revolusjonær marxist. Samtidig fant han sammen med sin blivende hustru, skipsrederdatteren og overklassepiken Rachel Helland. Etter artium vaklet han mellom medisin- og litteraturstudier og valgte i første omgang medisin.»
- ↑ Unge år. [Stabekk]: Den norske bokklubben. 1976. s. 162.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata