Wilhelm Rasmussen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
| kjente verk = [[Olav Tryggvason-monumentet]] i Trondheim, [[Sagasøylen]]
| kjente verk = [[Olav Tryggvason-monumentet]] i Trondheim, [[Sagasøylen]]
}}
}}
'''Wilhelm Robert Rasmussen''', døpt Vilhelm Robart Rasmussen,<ref name="døpt" /> (født [[15. juni]] [[1879]] i [[Skien]], død [[6. desember]] [[1965]] i [[Oslo]]) var en norsk [[billedhugger]] og professor ved [[Statens kunstakademi]].
'''Wilhelm Robert Rasmussen''' (døpt '''Vilhelm Robart Rasmussen''';<ref name="døpt" /> 1879–1965) var en norsk [[billedhugger]] og professor ved [[Statens kunstakademi]].


== Fra gipsstøperlære til professor ==
== Fra gipsstøperlære til professor ==

Siste sideversjon per 3. des. 2024 kl. 17:03

Wilhelm Rasmussen
FeltSkulptur
Kjente verkOlav Tryggvason-monumentet i Trondheim, Sagasøylen

Wilhelm Robert Rasmussen (døpt Vilhelm Robart Rasmussen;[1] 1879–1965) var en norsk billedhugger og professor ved Statens kunstakademi.

Fra gipsstøperlære til professor[rediger | rediger kilde]

Skulptøren Wilhelm Rasmussen med Vidkun Quisling, leder i nazistpartiet Nasjonal Samling (NS), under et nasjonalistisk NS-stevne på Stiklestad i 1944.
Foto: Riksarkivet
Wilhelm Rasmussens 18 meter høye Olav Tryggvason-monument på torvet i byen ble oppført 1921. Det regnes som et av kunstnerens hovedverk. Foto fra 1960-tallet.
Foto: Trondheim byarkiv
«Korsfestelsen med Maria og Johannes» modellert av Wilhelm Rasmussen i høygotisk stil på vestfronten av Nidarosdomen

Fra 1892 til 1894 var han i USA sammen med faren. Han begynte siden i gipsstøperlære i Kristiania, og fortsatte snart som student, først under Brynjulf Bergslien og Lars Utne, på Tegneskolen fra 1895 til 1900, så en kort tid i Paris i 1902 og i Italia i 1906.

Wilhelm Rasmussen arbeidet på Nidarosdomen fra 1907 til 1917, der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «høygotisk» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på vestfronten og flere av groteskene rundt omkring på kirken. Seinere, i 1930, formet han sølvkrusifikset på Nidarosdomens korsalter. Han laget flere kjente statuer, blant annet Fredrik II i Gamlebyen i Fredrikstad og Olav Tryggvason på Torvet i Trondheim. Han har også laget tolv figurer i granitt til den tidligere Tønsberg Navigasjonskole oppført 1918–1921. Bygningen er nå Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg.

Fra 1921 til 1945 var han professor ved Statens Kunstakademi. Der hadde han blant andre Stinius Fredriksen, Ørnulf Bast og Odd Hilt som billedhuggerelever.

Medlemskap i Nasjonal Samling[rediger | rediger kilde]

Rasmussens bronsebyste av Quisling står utstilt i «krigsrommet» i Justismuseet i Trondheim.
Foto: 2019

Allerede fra stiftelsesåret 1933 ble Rasmussen med i Nasjonal Samling (NS), et fascistisk parti som samarbeidet med den tyske, nazistiske okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig 1940–1945. I 1941 laget Rasmussen en byste av partiets «fører» Vidkun Quisling. Bysten står i dag utstilt i Justismuseet i Trondheim.

Wilhelm Rasmussens «NS-monumentet», som bestod av en høy obelisk, trappegang og rundmur, ble innviet på Stiklestad i 1944. Bildet viser NS-lederen Quisling, Rasmussens relieff og søyla med dikt av Per Sivle. Monumentet ble revet rett etter krigen.

I 1944 fullførte Rasmussen «NS-monumentet» på Stiklestad i Nord-Trøndelag. Det omfattet en bauta med partiets solkors og dikt av Per Sivle, en trappegang og ringmur, og et relieff av Rasmussen med motiv av vikinger under slaget på Stiklestad.[2] Partiets nasjonalistiske propagandamonument ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad, Borrehaugene i Vestfold og Hafrsfjord i Rogaland var de viktigste minnestedene for NS.

NS ble forbudt etter krigen, og som medlem ble Rasmussen fradømt professorstillingen i 1945. Han fikk også færre offentlige oppdrag.

Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye «Eidsvollsøylen». I 1925 vant den Stortingets konkurranse om et monument på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo til minne om Grunnloven. En modell i full størrelse ble prøveoppsatt i 1926, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning ble planene lagt bort. I 1992 ble denne «Sagasøyla» til slutt oppført i Bøverdalen i Lom.[3]

Av verk etter krigen kan nevnes bronsemonumentet over polfareren Hjalmar Johansen i 1958.

Kunstverk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «(no) Wilhelm Rasmussen» i Norsk biografisk leksikon.
  2. ↑ kildenett.no: Stiklestadstevnene Arkivert 25. august 2010 hos Wayback Machine.
  3. ↑ Dagbladet.no 6.12.2006 «Kong Harald-statue også avvist»
  4. ↑ Fredag ble Fredrikstad 450 år jubileumsfrimerke lansert.; Fredrikstads blad, 16.6.2017

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Wilhelm_Rasmussen&oldid=356024»