Emanuel de Thygeson: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert)
m (omkategoriserer using AWB)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
{{Infoboks biografi}}
'''Nicolai Emanuel de Thygeson''' (1772–1860) eller '''Niels Emanuel de Thygeson''' var en danskfødt norsk jurist, [[amtmann]] og godseier. Han var godseier på Bygholm ved [[Horsens]] i Danmark, og eier av [[Nordre Skøyen hovedgård]] i Christiania (Oslo). Han var [[Liste over Hedmarks fylkesmenn|amtmann i Hedmark]] 1802–04, amtmann i [[Liste over Aust-Agders fylkesmenn|Nedenes]] (Aust-Agder) og stiftsamtmann i Agder 1804–10 og [[Liste over Oslo og Akershus’ fylkesmenn|stiftsamtmann i Akershus]] 1813.<ref name=tw>{{ Kilde bok | forfatter = Weidling, Tor | utgivelsesår = 2000 | tittel = Eneveldets menn i Norge | isbn = 8254800650 | forlag = Riksarkivaren | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111900017 | side = 304}}</ref> Etter 1814 levde han som godseier i Danmark til 1828, i Christiania til 1841 og deretter utenfor Norden.
'''Nicolai Emanuel de Thygeson''' (1772–1860) eller '''Niels Emanuel de Thygeson''' var en danskfødt norsk jurist, [[amtmann]] og godseier. Han var godseier på Bygholm ved [[Horsens]] i Danmark, og eier av [[Nordre Skøyen hovedgård]] i Christiania (Oslo). Han var [[Liste over Hedmarks fylkesmenn|amtmann i Hedmark]] 1802–04, amtmann i [[Liste over Aust-Agders fylkesmenn|Nedenes]] (Aust-Agder) og stiftsamtmann i Agder 1804–10 og [[Liste over Oslo og Akershus’ fylkesmenn|stiftsamtmann i Akershus]] 1813.<ref name=tw>{{ Kilde bok | forfatter = Weidling, Tor | utgivelsesår = 2000 | tittel = Eneveldets menn i Norge | isbn = 8254800650 | forlag = Riksarkivaren | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111900017 | side = 304}}</ref> Etter 1814 levde han som godseier i Danmark til 1828, i Christiania til 1841 og deretter utenfor Norden.


Han huskes blant annet for sin innsats for kornforsyningen til Norge i nødsårene etter 1807.<ref>[https://eidsvoll1814.no/niels-emanuel-de-thygeson Niels Emanuel de Thygeson]; eidsvoll1814.no</ref><ref name=nbl>{{NBL}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rolfsen, Nordahl | utgivelsesår = 1932 | tittel = Lesebok for folkeskolen. 5 : For 7de klasse | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100104097 | side = 216}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Martensen-Larsen, Florian | utgivelsesår = 1987 | tittel = Brød til Norge : krigen mod England 1807-14 og Norges forsyning med brødkorn fra Nordjylland| isbn = 8774682091 | forlag = Poul Kristensen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014022624018 | side =82-83 }}</ref>
Han huskes blant annet for sin innsats for kornforsyningen til Norge i nødsårene etter 1807.<ref>[https://eidsvoll1814.no/niels-emanuel-de-thygeson Niels Emanuel de Thygeson]; eidsvoll1814.no</ref><ref name=nbl>{{NBL}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rolfsen, Nordahl | utgivelsesår = 1932 | tittel = Lesebok for folkeskolen. 5 : For 7de klasse | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100104097 | side = 216}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Martensen-Larsen, Florian | utgivelsesår = 1987 | tittel = Brød til Norge : krigen mod England 1807-14 og Norges forsyning med brødkorn fra Nordjylland| isbn = 8774682091 | forlag = Poul Kristensen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014022624018 | side =82-83 }}</ref>
Linje 6: Linje 6:
Faren var fra en handelsfamilie, og ble adlet i 1776.<ref name=nbl/> Emanuel de Thygeson tok artium i 1792, ble cand.jur. i 1797, og arbeidet som viselandsdommer over Sjælland og Møn fra 1799.<ref name=tw/> Thygeson kom til Norge som var amtmann i [[Hedmark]] fra 1802. I 1804 ble han utnevnt til amtmann i Nedenes/Aust-Agder og [[stiftsamtmann]] i Agder, med sete i [[Kristiansand]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1941 | tittel = Stiftamtmenn i Kristiansand før 1814 | forlag = Fædrelandsvennen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121308162 | side = 121-132}}</ref> Fra 1812 til 1813 var han stiftsamtmann i Christiania og Akershus. Han var medlem av [[Overprovideringskommisjonen 1812–1814]].<ref name=tw/> I 1814 trakk han seg tilbake fra offentlige stillinger for å ivareta sine eiendommer.
Faren var fra en handelsfamilie, og ble adlet i 1776.<ref name=nbl/> Emanuel de Thygeson tok artium i 1792, ble cand.jur. i 1797, og arbeidet som viselandsdommer over Sjælland og Møn fra 1799.<ref name=tw/> Thygeson kom til Norge som var amtmann i [[Hedmark]] fra 1802. I 1804 ble han utnevnt til amtmann i Nedenes/Aust-Agder og [[stiftsamtmann]] i Agder, med sete i [[Kristiansand]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1941 | tittel = Stiftamtmenn i Kristiansand før 1814 | forlag = Fædrelandsvennen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121308162 | side = 121-132}}</ref> Fra 1812 til 1813 var han stiftsamtmann i Christiania og Akershus. Han var medlem av [[Overprovideringskommisjonen 1812–1814]].<ref name=tw/> I 1814 trakk han seg tilbake fra offentlige stillinger for å ivareta sine eiendommer.


Han giftet seg i 1805 med Lovise Pløen (1785-1880), datter av kjøpmannen [[Jørgen Pløen]]. Som godseier var han bl.a. eier av [[Nordre Skøyen hovedgård]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sprauten, Knut | utgivelsesår = 1985 | tittel = Historien om Nordre Skøyen hovedgård gjennom 600 år | isbn = 8299128307 | forlag = Historieutvalget for Nordre Skøyen hovedgård | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020033148053 | side =36-41}}</ref> og av Bygholm i Danmark. Han arvet også herregården Mattrup, et [[stamhus]] i Danmark (og står som stamhusbesitter på Mattrup mellom 1821 og 1828).
Han giftet seg i 1805 med Lovise Pløen (1785-1880), datter av kjøpmannen [[Jørgen Pløen]]. Som godseier var han bl.a. eier av [[Nordre Skøyen hovedgård]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sprauten, Knut | utgivelsesår = 1985 | tittel = Historien om Nordre Skøyen hovedgård gjennom 600 år | isbn = 8299128307 | forlag = Historieutvalget for Nordre Skøyen hovedgård | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020033148053 | side =36-41}}</ref> og av Bygholm i Danmark. Han arvet også herregården Mattrup, et [[stamhus]] i Danmark (og står som stamhusbesitter på Mattrup mellom 1821 og 1828).


Under [[Kanonbåtkrigen]] mellom England og Danmark-Norge fra 1807 engasjerte han seg i [[kaperfart]], og beskrives som «muligens landets tredje største kaperreder».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tønnessen, Johan Nicolay | utgivelsesår = 1955 | tittel = Kaperfart og skipsfart : 1807-1814 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012900073 | side = 467}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kaald, Paul Andreas | utgivelsesår = 1950 | tittel = På kapertokt og i prison | forlag = Trondhjems sjøfartsmuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070506130 | side = 222}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Sjøfartsbyen Kristiansand | isbn = 8291178089 | forlag = Vest-Agder Fylkesmuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102505057 | side =37 }}</ref>
Under [[Kanonbåtkrigen]] mellom England og Danmark-Norge fra 1807 engasjerte han seg i [[kaperfart]], og beskrives som «muligens landets tredje største kaperreder».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tønnessen, Johan Nicolay | utgivelsesår = 1955 | tittel = Kaperfart og skipsfart : 1807-1814 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012900073 | side = 467}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kaald, Paul Andreas | utgivelsesår = 1950 | tittel = På kapertokt og i prison | forlag = Trondhjems sjøfartsmuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070506130 | side = 222}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Sjøfartsbyen Kristiansand | isbn = 8291178089 | forlag = Vest-Agder Fylkesmuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102505057 | side =37 }}</ref>


Han gikk konkurs i 1820-åra, og mistet både Bygholm og Mattrup i 1829–1830. Han bodde på Nordre Skøyen til 1841. Da solgte han gården og bodde utenlands de siste 19 årene av livet: Paris, Roma, Lausanne og til slutt ved Zürich, hvor han døde 1860.<ref name=nbl/>
Han gikk konkurs i 1820-åra, og mistet både Bygholm og Mattrup i 1829–1830. Han bodde på Nordre Skøyen til 1841. Da solgte han gården og bodde utenlands de siste 19 årene av livet: Paris, Roma, Lausanne og til slutt ved Zürich, hvor han døde 1860.<ref name=nbl/>
Linje 27: Linje 27:
[[Kategori:Nordmenn født i Danmark]]
[[Kategori:Nordmenn født i Danmark]]
[[Kategori:Danske kunstsamlere]]
[[Kategori:Danske kunstsamlere]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Personer fra Horsens]]
[[Kategori:Personer fra Horsens]]

Sideversjonen fra 17. mai 2024 kl. 00:28

Emanuel de Thygeson

Nicolai Emanuel de Thygeson (1772–1860) eller Niels Emanuel de Thygeson var en danskfødt norsk jurist, amtmann og godseier. Han var godseier på Bygholm ved Horsens i Danmark, og eier av Nordre Skøyen hovedgård i Christiania (Oslo). Han var amtmann i Hedmark 1802–04, amtmann i Nedenes (Aust-Agder) og stiftsamtmann i Agder 1804–10 og stiftsamtmann i Akershus 1813.[1] Etter 1814 levde han som godseier i Danmark til 1828, i Christiania til 1841 og deretter utenfor Norden.

Han huskes blant annet for sin innsats for kornforsyningen til Norge i nødsårene etter 1807.[2][3][4][5]

Liv og virke

Faren var fra en handelsfamilie, og ble adlet i 1776.[3] Emanuel de Thygeson tok artium i 1792, ble cand.jur. i 1797, og arbeidet som viselandsdommer over Sjælland og Møn fra 1799.[1] Thygeson kom til Norge som var amtmann i Hedmark fra 1802. I 1804 ble han utnevnt til amtmann i Nedenes/Aust-Agder og stiftsamtmann i Agder, med sete i Kristiansand.[6] Fra 1812 til 1813 var han stiftsamtmann i Christiania og Akershus. Han var medlem av Overprovideringskommisjonen 1812–1814.[1] I 1814 trakk han seg tilbake fra offentlige stillinger for å ivareta sine eiendommer.

Han giftet seg i 1805 med Lovise Pløen (1785-1880), datter av kjøpmannen Jørgen Pløen. Som godseier var han bl.a. eier av Nordre Skøyen hovedgård,[7] og av Bygholm i Danmark. Han arvet også herregården Mattrup, et stamhus i Danmark (og står som stamhusbesitter på Mattrup mellom 1821 og 1828).

Under Kanonbåtkrigen mellom England og Danmark-Norge fra 1807 engasjerte han seg i kaperfart, og beskrives som «muligens landets tredje største kaperreder».[8][9][10]

Han gikk konkurs i 1820-åra, og mistet både Bygholm og Mattrup i 1829–1830. Han bodde på Nordre Skøyen til 1841. Da solgte han gården og bodde utenlands de siste 19 årene av livet: Paris, Roma, Lausanne og til slutt ved Zürich, hvor han døde 1860.[3]

Mens han bodde i Christiania eide han maleriet av Jan van Huysum som inspirerte Henrik Wergeland til diktet Jan van Huysums Blomsterstykke. I Kristiansand har den gamle Lundsbroa navnet «Thygesons minde» etter ham.[11][12] I Oslo finnes Thygesons vei på Østensjø.[13] En gatestrekning på Sandaker het tidligere Thygesons gate.[14]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Weidling, Tor (2000). Eneveldets menn i Norge. Riksarkivaren. s. 304. ISBN 8254800650. 
  2. Niels Emanuel de Thygeson; eidsvoll1814.no
  3. 3,0 3,1 3,2 «(no) Emanuel de Thygeson» i Norsk biografisk leksikon.
  4. Rolfsen, Nordahl (1932). Lesebok for folkeskolen. 5 : For 7de klasse. Dybwad. s. 216. 
  5. Martensen-Larsen, Florian (1987). Brød til Norge : krigen mod England 1807-14 og Norges forsyning med brødkorn fra Nordjylland. Poul Kristensen. s. 82-83. ISBN 8774682091. 
  6. Stiftamtmenn i Kristiansand før 1814. Fædrelandsvennen. 1941. s. 121-132. 
  7. Sprauten, Knut (1985). Historien om Nordre Skøyen hovedgård gjennom 600 år. Historieutvalget for Nordre Skøyen hovedgård. s. 36-41. ISBN 8299128307. 
  8. Tønnessen, Johan Nicolay (1955). Kaperfart og skipsfart : 1807-1814. Cappelen. s. 467. 
  9. Kaald, Paul Andreas (1950). På kapertokt og i prison. Trondhjems sjøfartsmuseum. s. 222. 
  10. Sjøfartsbyen Kristiansand. Vest-Agder Fylkesmuseum. 2000. s. 37. ISBN 8291178089. 
  11. Thygesons Minde - 200 år; Digitalt museum; Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS
  12. Johnsen, Arnulf (1990). Kristiansands historie fortalt for barn og unge. Kommunen. s. 31. 
  13. Svensgam, Arild (1993). De er døde - men lever i Oslo!. Galehuset forl. s. 192. ISBN 8299289408. 
  14. Oslo byleksikon. Kunnskapsforlaget. 1987. s. 104. ISBN 8257302287. 
Autoritetsdata