Amalie Christie: Forskjell mellom sideversjoner
m Én sideversjon ble importert |
m Én sideversjon ble importert |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Amalie Christie''' (1913–2010)<ref>Nekrologer av [[Ketil Bjørnstad]] og [[Ingeborg Solbrekken]], ''[[Aftenposten]]'', 10. mars 2010</ref> var en norsk klassisk [[pianist]], [[musikkpedagog|klaverpedagog]] og [[antroposofi|antroposof]]. Hun har utgitt bøker om [[Ludwig van Beethoven]] og om musikkpedagogikk, samt holdt en rekke foredrag. Hun virket som musikkpedagog gjennom nærmere 70 år, og har også holdt konserter. | |||
'''Amalie Christie''' ( | |||
== Liv og virke== | == Liv og virke== | ||
| Linje 10: | Linje 9: | ||
Hun studerte ved musikkhøyskolen i [[Berlin]] (nå [[Universität der Künste Berlin]]). | Hun studerte ved musikkhøyskolen i [[Berlin]] (nå [[Universität der Künste Berlin]]). | ||
===Karriere=== | === Karriere === | ||
Amalie Christie debuterte i Oslo i [[1938]]. Under [[andre verdenskrig]] engasjerte hun seg for forfulgte [[jøde]]r i Norge. Hun troppet personlig opp hos politiinspektør [[Knut Rød]] i [[Oslo politidistrikt|Oslo-politiet]] for å protestere mot deportasjonen av jødene, og hennes familie gav også i årene før forfulgte fra det europeiske kontinentet husly. | Amalie Christie debuterte i Oslo i [[1938]]. Under [[andre verdenskrig]] engasjerte hun seg for forfulgte [[jøde]]r i Norge. Hun troppet personlig opp hos politiinspektør [[Knut Rød]] i [[Oslo politidistrikt|Oslo-politiet]] for å protestere mot deportasjonen av jødene, og hennes familie gav også i årene før forfulgte fra det europeiske kontinentet husly. | ||
| Linje 17: | Linje 16: | ||
Som musikkpedagog var Christie tilhenger av gehørmetoden («fra hånd til hånd») og la mindre vekt på noter. Hun var sterkt engasjert i motstanden mot [[popmusikk]]en i TV-debatter i 1960-årene, og ble særlig kjent for en TV-debatt i [[NRK]] om sangen ''[[Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli]]'', det norske bidraget i [[Eurovision Song Contest]] i 1969. Låtskriver [[Arne Bendiksen]] deltok først i en TV-debatt, som siden ble utvidet til to debatter til. I den tredje debatten deltok Christie, der hun angrep «[[vulgær|vulgariteten]]» i Bendiksens sang og kalte Bendiksen en «[[vampyr]]». Revyartisten [[Elisabeth Granneman]] bad så Christie om å «holde kjeft» og truet med å sette seg på henne. Debatten ble avsluttet med at Christie fikk behandling med [[luktesalt]].<ref>[[Jostein Pedersen]], ''[http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052313583348367589 Jostein Pedersen: Absolutt Grand Prix, Volum 1] {{Wayback|url=http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052313583348367589 |date=20131111155035 }}'' fra mic.no</ref> | Som musikkpedagog var Christie tilhenger av gehørmetoden («fra hånd til hånd») og la mindre vekt på noter. Hun var sterkt engasjert i motstanden mot [[popmusikk]]en i TV-debatter i 1960-årene, og ble særlig kjent for en TV-debatt i [[NRK]] om sangen ''[[Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli]]'', det norske bidraget i [[Eurovision Song Contest]] i 1969. Låtskriver [[Arne Bendiksen]] deltok først i en TV-debatt, som siden ble utvidet til to debatter til. I den tredje debatten deltok Christie, der hun angrep «[[vulgær|vulgariteten]]» i Bendiksens sang og kalte Bendiksen en «[[vampyr]]». Revyartisten [[Elisabeth Granneman]] bad så Christie om å «holde kjeft» og truet med å sette seg på henne. Debatten ble avsluttet med at Christie fikk behandling med [[luktesalt]].<ref>[[Jostein Pedersen]], ''[http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052313583348367589 Jostein Pedersen: Absolutt Grand Prix, Volum 1] {{Wayback|url=http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052313583348367589 |date=20131111155035 }}'' fra mic.no</ref> | ||
===Ekteskap, barn=== | === Ekteskap, barn === | ||
Hun var 1944–1947 gift med pianisten [[Robert Riefling]], og ble siden gift med antroposofen og steinerskolepionéren [[Dan Lindholm]].<ref>http://www.snl.no/Amalie_Christie</ref> De bosatte seg på [[Jar]] i et hus fra 1700-tallet som ble flyttet fra gården Botterud på Tretten i [[Gudbrandsdalen]] like etter krigen. Hun var mor til bl.a. filosofen og biologen [[Markus Lindholm]]. | Hun var 1944–1947 gift med pianisten [[Robert Riefling]], og ble siden gift med antroposofen og steinerskolepionéren [[Dan Lindholm]].<ref>http://www.snl.no/Amalie_Christie</ref> De bosatte seg på [[Jar]] i et hus fra 1700-tallet som ble flyttet fra gården Botterud på Tretten i [[Gudbrandsdalen]] like etter krigen. Hun var mor til bl.a. filosofen og biologen [[Markus Lindholm]]. | ||
| Linje 24: | Linje 23: | ||
== Publikasjoner == | == Publikasjoner == | ||
* {{Kilde bok| forfatter = Christie, Amalie | utgivelsesår = 1948 | tittel = Mennesket og musikken | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020701001 | * {{Kilde bok| forfatter = Christie, Amalie | utgivelsesår = 1948 | tittel = Mennesket og musikken | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020701001}} | ||
* {{Kilde bok| forfatter = Christie, Amalie | utgivelsesår = 1970 | tittel = Beethoven | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102608018 | * {{Kilde bok| forfatter = Christie, Amalie | utgivelsesår = 1970 | tittel = Beethoven | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102608018}} | ||
* ''Beethovens brev og notater'', 1999 | * ''Beethovens brev og notater'', 1999 | ||
* ''Vi spiller fra hånd til hånd'', 2006 | * ''Vi spiller fra hånd til hånd'', 2006 | ||
| Linje 37: | Linje 36: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | <references /> | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* [https://web.archive.org/web/20091122104502/http://www.oslo.net/historie/MB/utg/9529/zone/2.html Intervju med Amalie Christie og Dan Lindholm av Pål Mathisen i Morgenbladet] | * [https://web.archive.org/web/20091122104502/http://www.oslo.net/historie/MB/utg/9529/zone/2.html Intervju med Amalie Christie og Dan Lindholm av Pål Mathisen i ''Morgenbladet''] | ||
{{Autoritetsdata}} | {{Autoritetsdata}} | ||
{{STANDARDSORTERING:Christie, Amalie}} | {{STANDARDSORTERING:Christie, Amalie}} | ||
[[Kategori:Norske klassiske pianister]] | [[Kategori:Norske klassiske pianister]] | ||
[[Kategori:Norske antroposofer]] | [[Kategori:Norske antroposofer]] | ||
[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]] | [[Kategori:Personer fra Hamar kommune]] | ||
Siste sideversjon per 31. aug. 2026 kl. 10:13
Amalie Christie (1913–2010)[1] var en norsk klassisk pianist, klaverpedagog og antroposof. Hun har utgitt bøker om Ludwig van Beethoven og om musikkpedagogikk, samt holdt en rekke foredrag. Hun virket som musikkpedagog gjennom nærmere 70 år, og har også holdt konserter.
Liv og virke
Bakgrunn
- Se Christie for mer om farsslekta og Wedel-Jarlsberg for mer om morsslekta.
Amalie Christie var datter av professor Werner Hosewinckel Christie (1877–1927) og Karen Amalie Wedel-Jarlsberg (1886–1952), og søster av generalmajorene Johan Koren Christie og Werner Christie. Hennes besteforeldre på morssiden var godseier Carl Gustav Wedel-Jarlsberg og Amalie Thomine Michelet, som hun var oppkalt etter.
Hun studerte ved musikkhøyskolen i Berlin (nå Universität der Künste Berlin).
Karriere
Amalie Christie debuterte i Oslo i 1938. Under andre verdenskrig engasjerte hun seg for forfulgte jøder i Norge. Hun troppet personlig opp hos politiinspektør Knut Rød i Oslo-politiet for å protestere mot deportasjonen av jødene, og hennes familie gav også i årene før forfulgte fra det europeiske kontinentet husly.
Etter krigen engasjerte hun seg for dødsdømte nordmenn fra den tapende siden. Amalie Christie opplevde det meste av det 20. århundre, og var hele livet like konsekvent i avvisningen av menneskefiendtlige ideologier som nazisme og kommunisme og i forsvaret for humanistiske idealer. Amalie Christie hørte sammen med ektemannen Dan Lindholm i 1940- og 1950-årene til kretsen av yngre norske antroposofer rundt Jens Bjørneboe, André Bjerke, Lisel Bjørneboe m.fl.
Som musikkpedagog var Christie tilhenger av gehørmetoden («fra hånd til hånd») og la mindre vekt på noter. Hun var sterkt engasjert i motstanden mot popmusikken i TV-debatter i 1960-årene, og ble særlig kjent for en TV-debatt i NRK om sangen Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli, det norske bidraget i Eurovision Song Contest i 1969. Låtskriver Arne Bendiksen deltok først i en TV-debatt, som siden ble utvidet til to debatter til. I den tredje debatten deltok Christie, der hun angrep «vulgariteten» i Bendiksens sang og kalte Bendiksen en «vampyr». Revyartisten Elisabeth Granneman bad så Christie om å «holde kjeft» og truet med å sette seg på henne. Debatten ble avsluttet med at Christie fikk behandling med luktesalt.[2]
Ekteskap, barn
Hun var 1944–1947 gift med pianisten Robert Riefling, og ble siden gift med antroposofen og steinerskolepionéren Dan Lindholm.[3] De bosatte seg på Jar i et hus fra 1700-tallet som ble flyttet fra gården Botterud på Tretten i Gudbrandsdalen like etter krigen. Hun var mor til bl.a. filosofen og biologen Markus Lindholm.
Tidligere elever
Publikasjoner
- Christie, Amalie (1948). Mennesket og musikken. Oslo: Aschehoug.
- Christie, Amalie (1970). Beethoven. Oslo: Gyldendal.
- Beethovens brev og notater, 1999
- Vi spiller fra hånd til hånd, 2006
Litteratur
- Ingeborg Solbrekken: Med empati som våpen : Amalie Christies kamp mot deportasjon og rettsoppgjør, 2004
Dokumentar
- Musikken framfor alt : et møte med Amalie Christie, regi Ingeranna Krohn Nydal, 2000
Referanser
- ↑ Nekrologer av Ketil Bjørnstad og Ingeborg Solbrekken, Aftenposten, 10. mars 2010
- ↑ Jostein Pedersen, Jostein Pedersen: Absolutt Grand Prix, Volum 1 Arkivert 11. november 2013 hos Wayback Machine. fra mic.no
- ↑ http://www.snl.no/Amalie_Christie