Olsenbanden – Operasjon Egon: Forskjell mellom sideversjoner
m Én sideversjon ble importert |
m Én sideversjon ble importert |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks film/wikidata| sjanger = [[Krimkomedie]]}} | |||
'''''Olsenbanden – Operasjon Egon''''' er en [[Norge|norsk]] [[krimkomedie]] fra [[Filmåret 1969|1969]] regissert av [[Knut Bohwim]]. Hovedrollene spilles av [[Arve Opsahl]], [[Carsten Byhring]] og [[Sverre Holm]], mens sentrale biroller spilles av [[Aud Schønemann]], [[Aud Schønemann]] og [[Pål Johannessen]]. Dette er den første norske filmen om [[Olsenbanden (Norge)|Olsenbanden]]. Den er basert på den danske ''[[Olsen-banden (film fra 1968)|Olsen-banden]]'' fra 1968. | |||
| | |||
Filmen er i farger.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/filmografi/show?id=792706|tittel=Norsk filmografi|besøksdato=2026-07-24|verk=www.nb.no}}</ref> | |||
Musikken ble komponert av [[Egil Monn-Iversen]].<ref name=":0" /> | |||
Den ble etterfulgt av ''[[Olsenbanden og Dynamitt-Harry]]'' fra 1970. | |||
== Handling == | == Handling == | ||
[[Egon Olsen]] er leder for en trio småkriminelle menn. Han legger alltid store planer om bandens neste kupp. Denne gangen dreier det seg om en gullfigur som en gang tilhørte en tysk [[keiser]]. Gullfiguren er verdt 12 millioner [[Norsk krone|norske kroner]] og står på utstilling på et [[museum]] i [[Oslo]]. Egons plan i denne filmen går ut på å denne. Banden finner ut at [[Politietterforsker|kriminalbetjent]] Hermansen | [[Egon Olsen]] er leder for en trio småkriminelle menn. Han legger alltid store planer om bandens neste kupp. Denne gangen dreier det seg om en gullfigur som en gang tilhørte en tysk [[keiser]]. Gullfiguren er verdt 12 millioner [[Norsk krone|norske kroner]] og står på utstilling på et [[museum]] i [[Oslo]]. Egons plan i denne filmen går ut på å denne. Banden finner ut at [[Politietterforsker|kriminalbetjent]] Hermansen skal stå [[Vekter|vakt]] i museet, og dette kompliserer innbruddsplanene deres. | ||
Egon bestemmer at han selv, Benny og Kjell skal snike seg inn under museet via en [[brønn]] som de skal sprenge seg gjennom. Basse skal hjelpe dem. Først skal Egons venninne lokke Hermansen ut av museet. Basse gir en [[gutt]] en tyggegummi hvis han tar på [[Monter|glassmonteret]] som gullfiguren står i. Ved berøring uløses sikkerhetsmekanismen som senker figuren ned i bakken, hvor Olsenbanden stå klar. | |||
Planen lykkes, og banden skjuler figuren i [[Barnevogn|barnevogna]] til Kjells sønn. De lar de vogna stå ubevoktet på gaten mens de er på pub. Kjells [[kone]] Valborg passerer tilfeldigvis stedet like etter. Hun oppdager barnevogna og at Kjell er inne hos en annen kvinne. Hun blir opprørt over mannens [[utroskap]] og drar sporenstreks hjem til sin mor på landet. Olsenbanden drar avsted for å overtale henne til å komme tilbake til Kjell. Benny på sin side har mistet et kjærlighetsbrev fra venninnen Ulla i brønnen. Hermansen fant brevet under [[Etterforskning|etterforskningen]] etter kuppet, og dermed kommer han på sporet av Olsenbanden. Det utvikler seg til en biljakt med Olsenbanden i én bil og politiet i en annen. | |||
== Om filmen == | |||
== Hendelser under innspillingen == | === Bakgrunn === | ||
Da Knut Bohwim så den danske filmen ''[[Olsen-banden (film fra 1968)|Olsen-banden]]'' første gang, ville han lage en norsk versjon fordi den danske ikke slo an i Norge. Bohwim hadde tidligere produsert filmen ''[[Sus og dus på by'n]]''. Han ønsket å lage en oppfølger, ''Sus og dus på by'n 2'', og basere manuset på den danske Olsen-banden-filmen. I ''Sus og dus på by'n'' ble hovedrollene spilt av [[Carsten Byhring]] og [[Arve Opsahl|Arve Opsahl.]] Byhring var duoens «hjerne», og Opsahl var «muskelmannen». Da Bowhim viste Byhring og Opsahl den danske filmen, skal Opsahl ha sagt: «Jeg skal være Egon». Byhring mente da at den neste filmen måtte bli starten på en ny serie filmer, og dette fikk han gjennomslag for.{{tr}} | |||
=== Hendelser under innspillingen === | |||
Under innspillingen skulle [[Sverre Wilberg]] løpe etter en [[lastebil]] og inn i lasterommet. [[Sverre Holm]] skulle bremse akkurat når [[Sverre Wilberg]] satte foten på lasteplaten, som lå langs asfalten da bilen var i bevegelse. Det reulsterte i at Wilberg falt av og kuttet opp [[Kne|kneet]]. Da kom en av skuespillerne til [[Knut Bohwim]] og sa: «Jeg tror vi nøyer oss med at han bare løper på.»{{tr}} | Under innspillingen skulle [[Sverre Wilberg]] løpe etter en [[lastebil]] og inn i lasterommet. [[Sverre Holm]] skulle bremse akkurat når [[Sverre Wilberg]] satte foten på lasteplaten, som lå langs asfalten da bilen var i bevegelse. Det reulsterte i at Wilberg falt av og kuttet opp [[Kne|kneet]]. Da kom en av skuespillerne til [[Knut Bohwim]] og sa: «Jeg tror vi nøyer oss med at han bare løper på.»{{tr}} | ||
Under en scene da [[Carsten Byhring]] skulle falle, og en [[Vakthund|vaktbikkje]] skulle stå oppå ham, gikk bikkja til angrep. Det hele endte med at Byhring blødde kraftig. | Under en scene da [[Carsten Byhring]] skulle falle, og en [[Vakthund|vaktbikkje]] skulle stå oppå ham, gikk bikkja til angrep. Det hele endte med at Byhring blødde kraftig.{{Trenger referanse}} | ||
== | === Mottakelse === | ||
== | |||
Filmen ble svært dårlig mottatt av anmelderen i ''[[Verdens Gang]]'' ved premiéren i 1969, som gav den terningkast en. «''Resultatet er et produkt som ligger langt under grensen for den flateste folkekomedie''», skrev anmelderen. VGs anmelder gav imidlertid noe ros til filmens sjefsfotograf [[Mattis Mathiesen]] og musikken til [[Egil Monn-Iversen]].<ref name="anmeldelse" /> Filmen fikk likeledes særdeles dårlig respons hos ''[[Arbeiderbladet]]''s anmelder, som kalte den «et makkverk av en film» og hevdet at «det at filmen går for fulle hus understreker publikums dårlige smak.»<ref>[https://www.nb.no/items/f6478e8cc7aa2b6cc7aee0c049a96a2d?page=19&searchText=Olsenbanden ''Arbeiderbladet'', 19. august 1969.] Lest 31. desember 2020.</ref> | Filmen ble svært dårlig mottatt av anmelderen i ''[[Verdens Gang]]'' ved premiéren i 1969, som gav den terningkast en. «''Resultatet er et produkt som ligger langt under grensen for den flateste folkekomedie''», skrev anmelderen. VGs anmelder gav imidlertid noe ros til filmens sjefsfotograf [[Mattis Mathiesen]] og musikken til [[Egil Monn-Iversen]].<ref name="anmeldelse" /> Filmen fikk likeledes særdeles dårlig respons hos ''[[Arbeiderbladet]]''s anmelder, som kalte den «et makkverk av en film» og hevdet at «det at filmen går for fulle hus understreker publikums dårlige smak.»<ref>[https://www.nb.no/items/f6478e8cc7aa2b6cc7aee0c049a96a2d?page=19&searchText=Olsenbanden ''Arbeiderbladet'', 19. august 1969.] Lest 31. desember 2020.</ref> | ||
| Linje 46: | Linje 31: | ||
== Rolleliste == | == Rolleliste == | ||
* [[Arve Opsahl]] - Egon Olsen | |||
* [[Carsten Byhring]] - Kjell Jensen | |||
* [[Sverre Holm]] - Benny Fransen | |||
* [[Aud Schønemann]] - Valborg | |||
* [[Pål Johannessen]] - Basse, Kjells yngste sønn | |||
* Stein Thorsrud - Birger, Kjells eldste sønn | |||
* [[Solfrid Heier]] - Ulla | |||
* [[Sverre Wilberg]] - kriminalassistent Hermansen | |||
* [[Georg Richter]] - kriminalsjef | |||
* [[Willie Hoel]] - Kafévert Hansen | |||
* [[Kari Diesen]] - Ekspeditør i bladsjappe | |||
* [[Birger Løvaas]] - stasjonsbetjent | |||
* [[Leif Enger]] - misstenkelig herre | |||
* [[Sverre Anker Ousdal]] - mann på bensinstation | |||
* [[Ivar Medaas]] - lensmannen | |||
* [[Ulf Wengård]] - lensmannsassistent | |||
* [[Henry Hagerup]] - tysk ambassadør | |||
* [[Rolf Nannestad]] - konduktør på toget | |||
* [[Per Arne Knobelauch]] - pornografen | |||
* [[Ingeborg Cook]] - Connie, Egons kjæreste | |||
* [[Synnøve Strigen]] - dame på massasjeinstituttet | |||
* [[Lillian Lydersen]] - Kate, dame på massasjeinstituttet | |||
* [[Kari-Laila Thorsen]] - Mona, dame på massasjeinstituttet | |||
* [[Bernt Erik Larssen]] - inspektør på kunstutstillingen | |||
* [[Birger Løvaas]] - stasjonsbetjent | |||
* [[Bjarne Bø]] - Mercedes-eier | |||
* [[Knut Bohwim]] - Nysgjerrig herre | |||
* Marius Bohwim - gutt i butikk | |||
== Trivia == | == Trivia == | ||
| Linje 119: | Linje 74: | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* {{Filmlenker}} | *{{Filmlenker}} | ||
{{Olsenbanden}} | {{Olsenbanden}} | ||
{{Kursiv tittel}} | {{Kursiv tittel}} | ||
{{Autoritetsdata}} | {{Autoritetsdata}} | ||
{{Spire}} | |||
[[Kategori:Filmer | [[Kategori:Filmer fra 1969]] | ||
[[Kategori:Norske krimkomedier]] | [[Kategori:Norske krimkomedier]] | ||
[[Kategori:Actionkomedier]] | [[Kategori:Actionkomedier]] | ||
[[Kategori:Olsenbanden (Norge)]] | [[Kategori:Olsenbanden (Norge)]] | ||
[[Kategori:Norske filmer fra 1960-årene]] | [[Kategori:Norske filmer fra 1960-årene]] | ||
[[Kategori:Filmer lagt til Oslo]] | |||
[[Kategori:Filmer regissert av Knut Bohwim]] | [[Kategori:Filmer regissert av Knut Bohwim]] | ||
[[Kategori:Norske nyinnspillinger]] | |||
[[Kategori:Norskspråklige filmer]] | [[Kategori:Norskspråklige filmer]] | ||
Siste sideversjon per 29. jul. 2026 kl. 04:54
| Genre | Krimkomedie | ||
|---|---|---|---|
Olsenbanden – Operasjon Egon er en norsk krimkomedie fra 1969 regissert av Knut Bohwim. Hovedrollene spilles av Arve Opsahl, Carsten Byhring og Sverre Holm, mens sentrale biroller spilles av Aud Schønemann, Aud Schønemann og Pål Johannessen. Dette er den første norske filmen om Olsenbanden. Den er basert på den danske Olsen-banden fra 1968.
Filmen er i farger.[1]
Musikken ble komponert av Egil Monn-Iversen.[1]
Den ble etterfulgt av Olsenbanden og Dynamitt-Harry fra 1970.
Handling
Egon Olsen er leder for en trio småkriminelle menn. Han legger alltid store planer om bandens neste kupp. Denne gangen dreier det seg om en gullfigur som en gang tilhørte en tysk keiser. Gullfiguren er verdt 12 millioner norske kroner og står på utstilling på et museum i Oslo. Egons plan i denne filmen går ut på å denne. Banden finner ut at kriminalbetjent Hermansen skal stå vakt i museet, og dette kompliserer innbruddsplanene deres.
Egon bestemmer at han selv, Benny og Kjell skal snike seg inn under museet via en brønn som de skal sprenge seg gjennom. Basse skal hjelpe dem. Først skal Egons venninne lokke Hermansen ut av museet. Basse gir en gutt en tyggegummi hvis han tar på glassmonteret som gullfiguren står i. Ved berøring uløses sikkerhetsmekanismen som senker figuren ned i bakken, hvor Olsenbanden stå klar.
Planen lykkes, og banden skjuler figuren i barnevogna til Kjells sønn. De lar de vogna stå ubevoktet på gaten mens de er på pub. Kjells kone Valborg passerer tilfeldigvis stedet like etter. Hun oppdager barnevogna og at Kjell er inne hos en annen kvinne. Hun blir opprørt over mannens utroskap og drar sporenstreks hjem til sin mor på landet. Olsenbanden drar avsted for å overtale henne til å komme tilbake til Kjell. Benny på sin side har mistet et kjærlighetsbrev fra venninnen Ulla i brønnen. Hermansen fant brevet under etterforskningen etter kuppet, og dermed kommer han på sporet av Olsenbanden. Det utvikler seg til en biljakt med Olsenbanden i én bil og politiet i en annen.
Om filmen
Bakgrunn
Da Knut Bohwim så den danske filmen Olsen-banden første gang, ville han lage en norsk versjon fordi den danske ikke slo an i Norge. Bohwim hadde tidligere produsert filmen Sus og dus på by'n. Han ønsket å lage en oppfølger, Sus og dus på by'n 2, og basere manuset på den danske Olsen-banden-filmen. I Sus og dus på by'n ble hovedrollene spilt av Carsten Byhring og Arve Opsahl. Byhring var duoens «hjerne», og Opsahl var «muskelmannen». Da Bowhim viste Byhring og Opsahl den danske filmen, skal Opsahl ha sagt: «Jeg skal være Egon». Byhring mente da at den neste filmen måtte bli starten på en ny serie filmer, og dette fikk han gjennomslag for.[trenger referanse]
Hendelser under innspillingen
Under innspillingen skulle Sverre Wilberg løpe etter en lastebil og inn i lasterommet. Sverre Holm skulle bremse akkurat når Sverre Wilberg satte foten på lasteplaten, som lå langs asfalten da bilen var i bevegelse. Det reulsterte i at Wilberg falt av og kuttet opp kneet. Da kom en av skuespillerne til Knut Bohwim og sa: «Jeg tror vi nøyer oss med at han bare løper på.»[trenger referanse]
Under en scene da Carsten Byhring skulle falle, og en vaktbikkje skulle stå oppå ham, gikk bikkja til angrep. Det hele endte med at Byhring blødde kraftig.[trenger referanse]
Mottakelse
Filmen ble svært dårlig mottatt av anmelderen i Verdens Gang ved premiéren i 1969, som gav den terningkast en. «Resultatet er et produkt som ligger langt under grensen for den flateste folkekomedie», skrev anmelderen. VGs anmelder gav imidlertid noe ros til filmens sjefsfotograf Mattis Mathiesen og musikken til Egil Monn-Iversen.[2] Filmen fikk likeledes særdeles dårlig respons hos Arbeiderbladets anmelder, som kalte den «et makkverk av en film» og hevdet at «det at filmen går for fulle hus understreker publikums dårlige smak.»[3]
I ettertid har Olsenbanden - Operasjon Egon blitt møtt med et noe mer positivt omdømme av en del anmeldere; filmen fikk karakter 4/6 hos nettstedet Filmfront i 2011, og anmelderen skrev at «Historien som fortelles, fungerer godt på film» samt at «om du klarer å venne deg til stilen, er dette ikke så ille.»[4]
Rolleliste
- Arve Opsahl - Egon Olsen
- Carsten Byhring - Kjell Jensen
- Sverre Holm - Benny Fransen
- Aud Schønemann - Valborg
- Pål Johannessen - Basse, Kjells yngste sønn
- Stein Thorsrud - Birger, Kjells eldste sønn
- Solfrid Heier - Ulla
- Sverre Wilberg - kriminalassistent Hermansen
- Georg Richter - kriminalsjef
- Willie Hoel - Kafévert Hansen
- Kari Diesen - Ekspeditør i bladsjappe
- Birger Løvaas - stasjonsbetjent
- Leif Enger - misstenkelig herre
- Sverre Anker Ousdal - mann på bensinstation
- Ivar Medaas - lensmannen
- Ulf Wengård - lensmannsassistent
- Henry Hagerup - tysk ambassadør
- Rolf Nannestad - konduktør på toget
- Per Arne Knobelauch - pornografen
- Ingeborg Cook - Connie, Egons kjæreste
- Synnøve Strigen - dame på massasjeinstituttet
- Lillian Lydersen - Kate, dame på massasjeinstituttet
- Kari-Laila Thorsen - Mona, dame på massasjeinstituttet
- Bernt Erik Larssen - inspektør på kunstutstillingen
- Birger Løvaas - stasjonsbetjent
- Bjarne Bø - Mercedes-eier
- Knut Bohwim - Nysgjerrig herre
- Marius Bohwim - gutt i butikk
Trivia
- «Hasager» togstasjon i filmen er i virkeligheten Vikersund stasjon, mens stasjonen «Kløna» i virkeligheten er Sysle stasjon på Modum, i dag en del av Krøderbanen.
- Basse kalles Birger i Olsenbanden og Dynamitt-Harry, mens i denne filmen er han den mellomste, og det er storebroren som heter Birger.
- Normannsgate 44 på Kampen brukes i filmen som kulisse for «Café Lefsa». Denne har senere blitt benyttet til samme formål i serien Hos Martin på TV 2.
- Denne filmen har ikke den velkjente Olsenbanden-musikken med, men derimot en egen kjenningsmelodi komponert av Egil Monn-Iversen. Fra og med neste film (Olsenbanden og Dynamitt-Harry) tok man imidlertid i bruk Bent Fabricius-Bjerres musikk fra de danske filmene, heriblant det velkjente temaet samtlige filmer siden starter med.
- I denne filmen har Kjell og Valborg tre barn, men i de senere filmene bare ett, sønnen Basse. I denne filmen blir også Benny far; han får et barn sammen med Ulla, rollefiguren til Solfrid Heier.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 «Norsk filmografi». www.nb.no. Besøkt 24. juli 2026.
- ↑ TV. (12. august 1969). «Saga». VG. Besøkt 12. desember 2010. «At sjefsfotograf Mattis Mathiesen igjen har gjort en god jobb, og at Egil Monn-Iversen har laget fiks og iørefallende musikk, hjelper lite på det forstemmende helhetsintrykket.»
- ↑ Arbeiderbladet, 19. august 1969. Lest 31. desember 2020.
- ↑ Anmeldelse av Olsenbanden - Operasjon Egon (Olsenbanden), norsk film fra 1969. 12 oktober 2011. Lest 31 desember 2020.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata