Mesna: Forskjell mellom sideversjoner
m bot korrigerer bindestrek |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 7. mai 2026 kl. 05:06
| Mesna | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Lillehammer | ||
| Lengde hovedløp | 8,6 km | ||
| Lengde totalt | 42,85 km | ||
| Nedbørfelt | 249,6 km² | ||
| Middelvannføring | 5,63 m³/s | ||
| Start | Nord-Mesna | ||
| – Høyde | 520 moh. | ||
| – Koord. | 61°07′06″N 10°35′09″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Gjestbodsåsen i Ringsaker | ||
| – Høyde | 870 moh. | ||
| – Koord. | 61°10′00″N 10°45′00″Ø | ||
| – Vannstreng | Fjellåa, Finnøla, Bustokkelva, Mesna | ||
| Munning | Mjøsa | ||
| – Høyde | 123 moh. | ||
| – Koord. | 61°07′00″N 10°26′41″Ø | ||
Mesna eller Mesnaelva er ei elv i Lillehammer kommune i Innlandet fylke. Elva er om lag 8,6 kilometer lang, og renner fra nordenden av innsjøen Nord-Mesna til Mjøsa. Hele Mesnavassdraget er 42,9 km langt og har et nedbørfelt på 249,6 km² i Innlandet[1]. I tillegg er vann fra 29 km² nedbørfelt overført fra Brumunda[2]. Middelvannføringen ved munningen er 5,63 m³/s[1]. Nedbørsfeltet ligger hovedsakelig 500 til 900 moh.[2].
Stedet der elva begynner kalles Mesnasaga, og elva renner nordvestover gjennom et flatt myrlandskap mot stedet Kanten, der den renner utfor i flere fossefall ned dalsiden og gjennom sentrum i byen Lillehammer.
Mesnavassdraget omfatter en rekke regulerte innsjøer, blant annet Sør-Mesna, som er forbundet med Nord-Mesna med en kort elv. Her ligger tettstedet Mesnali. De to Mesnavannene og elva Mesna er regulert, og det meste vannet brukes til produksjon av elektrisk kraft i Mesna kraftverk. Dagens kraftverk ble bygd i 1985, og erstattet da et eldre kraftverk fra 1894. Mesnafossen har store deler av året begrenset vannføring. To ganger i året er det konsesjonspålagt vannslipp i Mesna. Da økes vannføringen til ca. 10 m³/s.[3]
Fossefallene i Mesna var en viktig lokaliseringsfaktor for industri i byen Lillehammer, og har gitt navn til flere bedrifter på Lillehammer, f.eks. Mesna Bruk.
Mesnafossen har også vært en viktig attraksjon i turistbyen Lillehammer. Elva har et roligere parti forbi den tidligere campingplassen Stampesletta og Lillehammer turisthotell. Herfra er det stier oppover langs Mesnafossen. Elva er også oppdemt i et kort parti, slik at det dannes en dam, Badedammen.
Finna bru er et kulturminne i daglig bruk som gangbru over Mesnaelva og forbinder stier og småveier i de øvre bydeler i Lillehamme. Brua ble opprinnelig bygget over elva Finna i Vågå 1868. I 1937 ble brua flyttet til Lillehammer. Brua er konstruert i tre med to fagverk sammenbundet med gangbane og overbygning med skråtak over fagverkene. Brua har fritt spenn på 29 meter.[4]
Mesnasaga til Krokbua
-
Mesna renner ut av sjøen Nord-Mesna ved Mesnasaga.
-
Danielsflø
-
Øvstedalsfossen
-
Mesna nær Bottilflø, like før den passerer Krokbua
-
Forbi Krokbua
Kroken til Badedammen
-
Sør for Krokbua
-
Over Krokflø mot demningen
-
Mesna er demmet opp ved Kroken, og det meste av vannet ledes via Kanalen og gjennom Mesna kraftverk.Mesna er demmet opp ved Kroken, og det meste av vannet ledes via Kanalen og gjennom Mesna kraftverk.
-
Demning noen hundre meter ovenfor Badedammen
-
Finna bru, like over Badedammen -
Badedammen, like ved Stampesletta
.jpg)
Gjennom sentrum og ut i Mjøsa
-
Forbi utestedet Nikkers
-
Høstlig vannslipp med høyere vannføring
-
Nedover mot Lilletorget
-
Nedenfor Storgata ved Lilletorget
-
Gjennom Lillehammer sentrum, mellom Storgata og Kirkegata
-
Gangbro over Mesna like nedenfor Kirkegata
-
Mesna renner under Mesna rampebru og Busmoen bru og ut i Mjøsa.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
- ↑ 2,0 2,1 Sigurd Rognerud, Jarl Eivind Løvik, Gøsta Kjellberg: Overvåkning av vannkvaliteten i Mesna-vassdraget. Sluttrapport for undersøkelsene i perioden 1992–1994. NIVA, 1995
- ↑ Glommens og Laagens Brukseierforening: Mye vann i Mesnaelva
- ↑ Digitalt museum
Litteratur
- Ola Matti Mathisen (1998). Mesnaelva : Elva i våre hjerter : Mesna kraftselskap – 75 år. Lillehammer: Thorsrud, Lokalhistorisk Forlag. ISBN 8278470251.