Wilhelm Rasmussen: Forskjell mellom sideversjoner

Wilhelm Rasmussen
Felt	Skulptur
Kjente verk	Olav Tryggvason-monumentet i Trondheim, Sagasøylen

Sideversjonen fra 1. apr. 2022 kl. 10:06

Wilhelm Robert Rasmussen, døpt Vilhelm Robart Rasmussen,^[1] (født 15. juni 1879 i Skien, død 6. desember 1965 i Oslo) var en norsk billedhugger og professor ved Statens kunstakademi.

Fra gipsstøperlære til professor

«Korsfestelsen med Maria og Johannes» modellert av Wilhelm Rasmussen i høygotisk stil på vestfronten av Nidarosdomen

Fra 1892 til 1894 var han i USA sammen med faren. Han begynte siden i gipsstøperlære i Kristiania, og fortsatte snart som student, først under Brynjulf Bergslien og Lars Utne, på Tegneskolen fra 1895 til 1900, så en kort tid i Paris i 1902 og i Italia i 1906.

Wilhelm Rasmussen arbeidet på Nidarosdomen fra 1907 til 1917, der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «høygotisk» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på vestfronten og flere av groteskene rundt omkring på kirken. Seinere, i 1930, formet han sølvkrusifikset på Nidarosdomens korsalter. Han laget flere kjente statuer, blant annet Fredrik II i Gamlebyen i Fredrikstad og Olav Tryggvason på Torvet i Trondheim. Han har også laget tolv figurer i granitt til den tidligere Tønsberg Navigasjonskole oppført 1918–1921. Bygningen er nå Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg.

Fra 1921 til 1945 var han professor ved Statens Kunstakademi. Der hadde han blant andre Stinius Fredriksen, Ørnulf Bast og Odd Hilt som billedhuggerelever.

Medlemskap i Nasjonal Samling

Allerede fra stiftelsesåret 1933 ble Rasmussen med i Nasjonal Samling (NS), et fascistisk parti som samarbeidet med den tyske, nazistiske okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig 1940–1945. I 1941 laget Rasmussen en byste av partiets «fører» Vidkun Quisling. Bysten står i dag utstilt i Justismuseet i Trondheim.

Wilhelm Rasmussens «NS-monumentet», som bestod av en høy obelisk, trappegang og rundmur, ble innviet på Stiklestad i 1944. Bildet viser NS-lederen Quisling, Rasmussens relieff og søyla med dikt av Per Sivle. Monumentet ble revet rett etter krigen.

I 1944 fullførte Rasmussen «NS-monumentet» på Stiklestad i Nord-Trøndelag. Det omfattet en bauta med partiets solkors og dikt av Per Sivle, en trappegang og ringmur, og et relieff av Rasmussen med motiv av vikinger under slaget på Stiklestad.^[2] Partiets nasjonalistiske propagandamonument ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad, Borrehaugene i Vestfold og Hafrsfjord i Rogaland var de viktigste minnestedene for NS.

NS ble forbudt etter krigen, og som medlem ble Rasmussen fradømt professorstillingen i 1945. Han fikk også færre offentlige oppdrag.

Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye «Eidsvollsøylen». I 1925 vant den Stortingets konkurranse om et monument på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo til minne om Grunnloven. En modell i full størrelse ble prøveoppsatt i 1926, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning ble planene lagt bort. I 1992 ble denne «Sagasøyla» til slutt oppført i Bøverdalen i Lom.^[3]

Av verk etter krigen kan nevnes bronsemonumentet over polfareren Hjalmar Johansen i 1958.

Kunstverk (utvalg)

1914: «Golgata» (kleberstein), Nidarosdomens vestfront
1917: Fredrik II» (bronse), Gamlebyen i Fredrikstad. Statuen ble i 2017 gjengitt på et norsk frimerke i anledning Fredrikstads 450-årsjubileum.^[4]
1921: «Olav Tryggvason», Torvet i Trondheim
1920-1922: «12 karyatider», Sjømannsskolen i Tønsberg
1923: «Magnus Poulsson», byste (marmor), Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo
1929-1931: «Olav Aukrust», byste (bronse), Nasjonalgalleriet
1944: «NS-bautaen», stein, Stiklestad
1945: «Sagasøylen» eller «Eidsvollssøylen», reist 1992 på Elvesæter i Bøverdalen
1958: «Hjalmar Johansen» (bronse), Skien

Galleri

Wilhelmsens bronsestatue av Frederik III av Danmark og Norge ble reist i 1917 på torget i Gamlebyen i Fredrikstad, byen kongen grunnla i 1567.
Foto: Nasjonalbibliotekets bildesamling
Friseutsmykning på Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg med karyatider av Wilhelm Rasmussen 1920-1922
Foto: 2014
Nærbilde av Tryggvason-monumentet I Trondheim
Postkort: Mittet & Co. / Nasjonalbiblioteket]
En fullskalamodell av Wilhelm Rasmussens «Fra Hafrsfjord til Eidsvoll» ble satt opp på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo i 1926.
Postkort: J. H. Küenholdt /Nasjonalbiblioteket

Referanser

↑ «(no) Wilhelm Rasmussen» i Norsk biografisk leksikon.
↑ kildenett.no: Stiklestadstevnene Arkivert 25. august 2010 hos Wayback Machine.
↑ Dagbladet.no 6.12.2006 «Kong Harald-statue også avvist»
↑ Fredag ble Fredrikstad 450 år jubileumsfrimerke lansert.; Fredrikstads blad, 16.6.2017

Litteratur

Arvid Møller (1996). Billedhuggeren Wilhelm Rasmussen. Grøndahl Dreyer. ISBN 8250423364.

Eksterne lenker

Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Norsk biografisk leksikon om Wilhelm Rasmussen
nrk.no 8. mai 2012: Denne er laget av nazikunstner
Søkbar digitalkopi av Arvid Møllers Billedhuggeren Wilhelm Rasmussen : en søyle i skyggeland (Grøndahl Dreyer, 1996)

Autoritetsdata

[døpt-1] «(no) Wilhelm Rasmussen» i Norsk biografisk leksikon.

[2] tt.no: Stiklestadstevnene Arkivert 25. august 2010 hos Wayback Machine.

[3] Dagbladet.no 6.12.2006 «Kong Harald-statue også avvist»

[4] Fredag ble Fredrikstad 450 år jubileumsfrimerke lansert.; Fredrikstads blad, 16.6.2017

[1]

[2]

[3]

[4]