Redigerer Pilegrimsleia over Dovrefjell

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Pilgrimsleden Dovrefjell.jpg|thumb|300px|Pilegrimsleia over [[Dovre]] med [[Snøhetta]] i bakgrunnen.]]
''' Pilegrimsleia''' utgjør en del av middelalderveien fra [[Oslo]] til [[Trondheim]].

Det er ingen som vet når denne leden først ble tatt i bruk, men den har antakelig blitt brukt så lenge det har vært folk i landet. [[Snorres kongesagaer]] forteller at [[Harald Hårfagre]] (850-933) kom over her med en stor hær på slutten av 800-tallet. Snorre forteller: ''«Nå samlet de to frendene en stor hær og drog avsted, først til [[Oppland]]a og så nordover gjennom [[Gudbrandsdalen]], og videre nord over [[Dovrefjell]]. Da han kom ned i bygda ([[Oppdal]]) der, lot han alle menn drepe og bygda brenne».''
Pilegrimsferdene til [[Nidaros]] startet i 1030 da [[Olav den hellige]] ble drept og pågikk til ca. 1536. Dronning [[Margrete av Danmark]] ble gift med [[Håkon VI Magnusson]] den 9. april 1363, 10 år gammel, og for over fjellet til Nidaros i 1381. Jul Feltman 1734 skriver: «''foor Dronningen med sit Følge wild paa Dofrefield i et taaget Wejr og kom endelig ned gjennem en Dal imellom Rise og Lo, som derfor endnu kaldes Dronning-Dalen''». Fjellposten 23.02 1907: «''Den ældste vei over Dovrefjeld gik fra Gautaaen (søndenfor [[Hjerkinn]]), øst om [[Knutshø]], fremover Risberget og ned til Rise''».

På turens siste del ved garden [[Trengen]] passeres et gammelt [[gravfelt]] fra ca. år 400 eller eldre. I Trengenområdet er det en lokalitet med [[svartkurle]], som er en truet planteart. Herfra kan vi se over dalen til garden [[Lo]], som [[Håkon Håkonsson]] kjøpte og bygde [[kongsgård]], [[veitslehall]] og [[kapell]] i ca. 1260.

Pilegrimsferden til [[Olav den helliges skrin]] i [[Kristkirken i Nidaros]] kom igang like etter hans død i 1030, og fortsatte til [[reformasjonen]] i 1530. Mye av trafikken gikk over [[Dovrefjell]], den høyest beliggende og mest krevende delen av leden i tidligere tider. [[Øystein Magnusson|Kong Øystein]] lot bygge [[sælehus]] for farende over fjellet. Ved [[Vesle Hjerkinn]], som ligger langs leden over Dovrefjell, har [[Kulturhistorisk museum]] gravd ut flere hustufter fra vikingtid og middelalder. På [[Hjerkinn]] ligger [[Eysteinskyrkja]].

Pilegrimsleden er dag merket fra [[Oslo]] langs gamle pilegrimsstier frem til Nidaros.

[[Dovrefjell nasjonalpark]], [[Knutshøene]], [[Drivdalen]] og [[Vinstradalen]] er internasjonalt kjent for sitt rike plante- og dyreliv. Den kalkholdige fjellgrunnen gir næring til et vell av arter. Sjeldne planter som [[dovrefjellvalmue]], [[reinrose]], [[mogop]], [[oppdalssildre]] og [[norsk malurt]] trives godt her. Flere sjeldne planter har overlevd siste istid og må regnes som nasjonalskatter.

På Dovrefjell finner vi Europas best bevarte [[villrein]]stamme, men kongen på Dovrefjell er [[moskusfe]]et. Det er gjort funn av bein som viser at det levde moskusfe her i forhistorisk tid, og i 1932 ble 10 dyr gjeninnført fra [[Grønland]]. Det er også mulig å få et glimt av en [[fjellrev]] eller [[jerv]] som holder til her. Av fugler som er mulig å få se på Dovrefjell kan nevnes [[fjellrype]], [[fjellvåk]] og [[kongeørn]].

{{Dovrefjell}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gamle veier i Norge]]
[[Kategori:Pilegrimsruter]]
[[Kategori:Dovrefjell]]