Redigerer Paul Bremer

{{Infoboks biografi}}
'''Lewis Paul Bremer III''' (født [[30. september]] [[1941]] i [[Hartford]] i [[Connecticut]]) er en [[USA|amerikansk]] diplomat og rådgiver. Han er kjent som medlem av president [[George W. Bush]]s rådgiverstab og som leder for USAs sivile administrasjon i Irak etter [[invasjonen av Irak i 2003]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Bremers far var president for Christian Dior Perfumes Corporation i New York og moren underviste i [[kunsthistorie]] ved [[University of Bridgeport]]. Bremer ble utdannet ved [[Yale]], [[Harvard]] og [[universitet i Paris]] på 1960-tallet.

=== Karriere ===
Rett etter å ha blitt uteksaminert arbeidet Bremer for ulike myndigheter i blant andre [[Afghanistan]] og [[Malawi]]. På 1970-tallet arbeidet han for ulike amerikanske myndigheter, både hjemme i USA og internasjonalt blant annet i [[Kabul]] og i [[Oslo]]. I Oslo var han den amerikanske ambassades ''Deputy Chief of Mission'' fra 1976 til 1979.

Han har også arbeidet under [[Henry Kissinger]] og [[Alexander Haig]] (1981). Utover på 1980-tallet hadde Bremer stillingen som [[ambassadør]] i [[Nederland]] i perioden 1983 til 1986 og arbeidet for Kissingers internasjonale konsultfirma Kissinger Associates samt forsikringsselskapet Marsh & McLennan Companies, Inc. På 1990-tallet var Bremer ansatt hos ulike amerikanske myndigheter som arbeidet med sikkerhetsspørsmål og ble ofte konsultert av den amerikanske [[Kongressen (USA)|kongressen]] som ekspert på internasjonal [[terrorisme]]. I 2002 ble han også medlem av president Bushs rådgiverstab.

==== Irak ====
Som siviladministrator i Irak fikk Paul Bremer mye kritikk rettet mot seg da han den 23. mai 2003 sendte ut en ordre om å oppløse den irakiske hæren. Dette ble av mange sett på for å være en sterk bidragsyter til den kaotiske sikkerhetssituasjonen og det omfattende væpnede opprøret som oppstod i Irak rett etter invasjonen. Selve utnevnelsen av Bremer som leder for USAs sivile administrasjon i Irak ble også kritisert av ulike menneskerettighetsgrupper på grunn av at han var en talsmann for å lette på restriksjonene rundt [[CIA]]s samarbeid med individer og grupper som hadde gjort seg kjente med å bryte [[Menneskerettigheter|menneskerettighetene]].<ref>Dao, James (8. mai 2003): [http://www.nytimes.com/2003/05/08/international/worldspecial/08BREM.html «At the Helm in Shattered Iraq: Lewis Paul Bremer III»], ''The New York Times''</ref>

=== Annet ===
Den 14. desember 2004 ble Bremer tildelt [[Presidentens frihetsmedalje]] av president Bush.<ref>[http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2004/12/20041214-3.html «President Presents Medal of Freedom»], ''Whitehouse.gov'' 14. desember 2004</ref> Bremer har gjennom sin diplomatkarriere lært seg å beherske en rekke språk foruten [[engelsk]], som [[fransk]], [[norsk]], [[persisk]] og [[tysk]].{{tr}}

I 2006 utga Bremer en selvbiografi kalt ''My Year in Iraq: The Struggle to Build a Future of Hope'',<ref name="myyear">Bremer, L. Paul (2006): [http://books.google.com/books/about/My_Year_in_Iraq.html?id=BNnrvY7YXH0C ''My Year in Iraq: The Struggle to Build a Future of Hope'']. Simon & Schuster. ISBN 978-0743273893.</ref> som har blitt beskrevet som «en bortimot fortelling fra dag-til-dag som hefter seg til hva Bremer gjorde og med hvem han handlet sammen med, uten å gi større analyser eller innblikk.»<ref name="faffairs">Brown, L. Carl (Mai–juni 2006): [http://www.foreignaffairs.com/articles/61650/l-carl-brown/my-year-in-iraq-the-struggle-to-build-a-future-of-hope «Capsule Reviews: My Year in Iraq: The Struggle to Build a Future of Hope»]. ''Foreign Affairs''.</ref> Michiko Kakutani i ''[[The New York Times]]'' karakteriserte den som «en blanding av snurring og oppriktighet, er delvis et forsøk å utrede en del ‘Jeg fortalte deg så’ til sine kollegaer i administrasjonen, og delvis et forsøk på å spre (eller avskrive) ansvaret (eller skylden) ved å etterspore nøyaktig hvem i Det hvite hus, Pentagon og utenriksdepartementet som signert på eller beordret kritiske beslutninger som ble gjort i hans tjenestetid.»<ref>Kakutani, Michiko (12. januar 2006): [http://www.nytimes.com/2006/01/12/books/12kaku.html?pagewanted=all «A View From the Center of the Iraq Maelstrom»]. ''New York Times''.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.harpers.org/archive/2004/09/0080197 «Baghdad year zero: Pillaging Iraq in pursuit of a neocon utopia»], Naomi Klein, september 2004
* [http://www.nndb.com/people/289/000023220/ Omtale av Paul Bremer hos NNDB]
* [http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=5139135 «Bremer's Tale: The Top American in Iraq], NPR ''Fresh Air from WHYY''»], (Audio), 10. januar 2006
* [http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2006/01/14/AR2006011400007.html?nav=hcmodule «CPA Reunion Party»], 14. januar 2006
* [http://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/yeariniraq/ «Frontline: the lost year in Iraq»], PBS 2006

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bremer, Paul}}
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn fra USA]]
[[Kategori:Personer fra krigen i Irak]]
[[Kategori:Presidentens Frihetsmedalje]]
[[Kategori:Ambassadører fra USA]]
[[Kategori:USAs ambassadører til Nederland]]
[[Kategori:Personer fra Hartford]]
[[Kategori:Personer fra krigen mot terror]]