Redigerer Leonardo De Lorenzo

{{Infoboks biografi}}
'''Leonardo De Lorenzo''' (født 29. august 1875 i [[Viggiano]], i [[provinsen Potenza]], død 29. juli 1962 i [[Santa Barbara]], i [[California]]) var en [[Italia|italiensk]] [[fløytist]].

== Biografi ==
De Lorenzo begynte å studere fløyte som åtteåring ved konservatoriet San Pietro a Majella i Napoli. Han måtte imidlertid til å avbryte studiene da han var 16 år, og emigrerte til [[USA]] for å jobbe. I 1896 kom han tilbake til Italia for å avtjene verneplikta i [[Alessandria]] i et militær-orkester under ledelse av Giovanni Moranzoni<ref name="LDLB">{{Språkikon|en|engelsk}}[http://www.flutiste.com/fluteenfrance_flutistesd_hier_leonardodelorenzo.htm Biografi av Leonardo De Lorenzo] {{Wayback|url=http://www.flutiste.com/fluteenfrance_flutistesd_hier_leonardodelorenzo.htm |date=20131029203547 }}, besøkt den 30. mars 2014</ref>. Her begynte han å komponere, og han satte ni av komposisjonene sammen til ''Nove sudi artistici'' (ni artistiske studier), som ble publisert av den tyske Julius Heinrich Zimmermann.

Etter å ha avtjent verneplikta, turnerte han i Italia, [[Tyskland]], [[England]] og [[Sør-Afrika]]. I 1907 dro han tilbake til Napoli for å gjøre ferdig studiene sine, og reiste i 1909 videre til USA hvor han byttet på å være førstefløytist med [[Georges Barrère]]<ref>[http://robertbigio.com/de-lorenzo.htm Robert Bigios fløytesider], besøkt 30. mars 2014.</ref> i [[New Yorks filarmoniorkester]], ledet av [[Gustav Mahler]]. Senere jobbet han også i orkestrene i [[Minnesota Orchestra|Minnesota]], [[Los Angeles Philharmonic|Los Angeles]] og [[Rochester Philharmonic|Rochester]]. Da han spilte i Minneapolis symfoniorkester, møtte han i 1914 det som skulle bli hans kone, pianisten Maude Peterson.

Han jobbet fra 1923 som fløytelærer hos [[Eastman School of Music]] fram til han pensjonerte seg i 1935. Som pensjonist syslet han hovedsakelig med å komponere <ref name="LDLB" />, blant annet komponerte han ''Saltarello'' og ''Pizzica-pizzica'' med inspirasjon fra den tradisjonelle musikken i hjemlandet. Det didaktiske verket ''My Complete Story of the Flute'' (min komplette fløytehistorie) ble utgitt i 1951, og blir en stor suksess i det klassiske miljøet. Den 25. oktober 1953 donerte han alle dokumentene sine til [[University of Southern California|universitetet i Sør-California]]. Nesten ni år senere dør han i sitt hjem i Santa Barbara, 86 år gammel.

== Komposisjoner ==
* ''Appassionato'', for fløyte, op. 5
* ''Giovialità'', for fløyte og piano, op. 15
* ''Saltarello'', for fløyte, op. 27
* ''Carnevale di Venezia'', for fløyte
* ''Nove grandi studi''
* ''I tre virtuosi'', for tre fløyter, op. 31
* ''I seguaci di Pan'', for fire fløyter, op. 32
* ''Non plus ultra'', for fløyte, op. 34
* ''Pizzica-Pizzica'', for fløyte, op. 37
* ''Suite mitologica'', for fløyte, op. 38
* ''Idillio'', for fløyte og piano, op. 67
* ''Improvviso'', for fløyte og piano, op. 72
* ''Sinfonietta (Divertimento Flautistico)'', for fem fløyter, op. 75
* ''Trio Eccentrico'', for fløyte, klarinett and fagott, op. 76
* ''Trio Romantico'', for fløyte, obo and klarinett, op. 78
* ''I quattro virtuosi (Divertimento fantastico)'', for fløyte, obo, klarinett and fagott, op. 80
* ''Capriccio'', for fire fløyter, op. 82

== Didaktiske verk ==
* ''L'Indispensabile. A complete modern school for the flute'' (utgitt i 1912)
* ''My complete story of the flute'' (1951)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Musikklenker}}
* {{Språkikon|en}} [http://robertbigio.com/de-lorenzo.htm Robert Bigios fløytesider] - Hør De Lorenzo spille [[Charles Griffe|Griffes]]': ''Poem''.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:De Lorenzo, Leonardo}}
[[Kategori:Personer fra provinsen Potenza]]
[[Kategori:Fløytister]]
[[Kategori:Italienske komponister]]