Redigerer Jacob von der Lippe Hansen

{{Infoboks biografi}}
'''Jacob von der Lippe Hansen''' (1812–1886) var en norsk [[teolog]] og bonde. Han utmerket seg med brede interesser for blant annet landbruksundervisning, folkeopplysning, vern av fortidsminner og utvikling av lokalt næringsliv. Hansen fikk ikke noe prestekall.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748544|tittel=Solum bygds historie|forfatter=Gjone, Toralf|forlag=Kommunen|utgivelsessted=Skien|side=|utgivelsesår=1962}}</ref> 

== Bakgrunn ==
Han ble født i [[Solum prestegjeld|Solum]] 30. desember 1812.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://histreg.no/index.php/person/pf01052170001295|tittel=Histreg - Personside|besøksdato=2024-10-26|verk=histreg.no}}</ref> Hans foreldre var Hans Persen Findahl og Marie Susanne Isaksdatter.<ref name=":0" /><ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":4" /> Navn "von der Lippe" var sogneprestens navn og ble tilføyd sogneprestens datter som var hans gudmor.<ref name=":5" />

I 1826 begynte han ved [[Skien]]s Lærde Skole.<ref name=":1" /> Etter endte studier reiste han i 1835 til [[Kristiania]] for å studere [[teologi]]. Han fullførte studiene i 1840, men fikk aldri prestekall. Isteden begynte han å arbeide for folkeopplysning i Kristiania i samarbeid med [[Henrik Wergeland]].<ref name=":5" /> I 1844 flyttet han til [[Steinkjer]]. I 1844 ble han huslærer hos prosten Berg på [[Frosta]]. De første årene arbeidet han som huslærer på Frosta og var engasjert i å fremme interessen for lesning og boklig lærdom der.

Han var gift med Christine Haabjørn og de kjøpte gård og slo seg ned på hans fødested Solum i 1873.<ref name=":5" />

== Virke ==
Han engasjerte seg i vern av [[fortidsminner]]. I 1845 kjøpte han ruinene til [[Tautra kloster]] fra Karen Marthe Pedersdatter for 5 specidaler. I 1846 ga han ruinene til [[Fortidsminneforeningen]] som var blitt stiftet kort tid før.<ref>{{Kilde www | url = https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/bitstream/handle/11250/176042/Ruinprosjektet_Tautrakloster.pdf?sequence=1&isAllowed=y | tittel = Tautra kloster. Riksantikvarens ruinprosjekt (faktaark) | besøksdato = 2022-01-06 | forfatter =  | utgivelsesdato = 2007 | dato = | format = pdf | verk = | utgiver = Riksantikvaren | sider = | språk = norsk | doi = | arkiv_url = | arkivdato = | sitat = }}</ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Kulturminner | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011907556 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082808042|tittel=Munkeby - Tautra|forfatter=Ekroll, Øystein|forlag=Fortidsminneforeningen, Den trønderske avdeling|utgivelsessted=[Trondheim]|side=|utgivelsesår=2003}}</ref> Dette var foreningens første eiendom.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1960 | tittel = Til felts mot forfall | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042500006 | side =40 }}</ref>

I 1845 stiftet han et sogneselskap for Frosta og sørget gjennom foreningen for å få i stand en boksamling, han arbeidet for dampskipsrute på Innherredsfjorden og fikk opprettet [[Frosta sparebank|sparebank i 1848]]. Han medvirket ved opprettelse av sparebank i Stod og Steinkjer. Hansen sørget for å opprette landbruksskole på storgården By i [[Egge]] (senere del av [[Steinkjer]]).<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042504024|tittel=Landbruksundervisningen i Nord-Trøndelag gjennom 100 år|forfatter=Eggen, Alb|side=25|utgivelsesår=1950}}</ref><ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111908154|tittel=Ved Byafossen i fjern og nær fortid|forfatter=Groven, Gunnar|forlag=Egge historielag|isbn=8299279119|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=2000}}</ref><ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102606001|tittel=Stod og Steinkjer sparebank|forfatter=Fjærli, Ludvig|forlag=Banken|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1952}}</ref><ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224020|tittel=Bygdebok for Sparbu og Ogndal|forlag=Bygdeboknemnda for Sparbu og Ogndal|isbn=8272790238|utgivelsessted=no#|side=46|utgivelsesår=1983}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071506057|tittel=Mære landbruksskole's virksomhet 1895-1920|forfatter=Sakshaug, Bjarne|forlag=Indtrøndelagens boktrykkeri|utgivelsessted=Steinkjær|side=|utgivelsesår=1920}}</ref> Han ble engasjert som bestyrer av landbruksskolen og fikk stipend for å studere blant annet utenlands for å kvalifiser seg til arbeidet på landbruksskolen. Hansen hadde opphold ved landbruksskolen på Ask i Romsdal, han tok privatundervisning i naturvitenskap i Kristiania og hadde 1 år opphold Degebergs landbruksinstitutt i Sverige. Leiekontrakten på By gikk ut etter 6 år og flyttet deretter til Bunes i [[Verdal]]. I 1860 ble det på [[Rotvoll]] i [[Strinda]] (ved Trondheim) opprettet en felles landbruksskole for begge amtene i Trøndelag.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020108024|tittel=Nord Trøndelag|forlag=Norges bondelag|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1950}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009010600025|tittel=Nord-Trøndelag fylkeskommune|forfatter=Sakshaug, Dagfinn|forlag=Fylkeskommunen|isbn=8291316279|utgivelsessted=[Steinkjer]|side=|utgivelsesår=1996}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042504024|tittel=Landbruksundervisningen i Nord-Trøndelag gjennom 100 år|forfatter=Eggen, Alb|utgivelsessted=Steinkjer|side=|utgivelsesår=1950}}</ref> Etter at amtet la ned driften på Bunes kjøpte han gården og drev privat landbruksskole til 1864. Han måtte i 1870 selge Bunes på auksjon.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112608021|tittel=Det gamle Beitstaden|forfatter=Bartnes, Henrik|forlag=Beitstaden historielag|utgivelsessted=[Steinkjær]|side=|utgivelsesår=1969}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120801030|tittel=Landbruksundervisningen i Norge gjennem hundre år|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1926}}</ref>

[[Fredrikke Marie Qvam|Fredrikke Qvam]] (født Gram) flyttet som barn med familien til Egge der faren var eier av By, Helge og Rein som var på tilsammen 1500 dekar innmark.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121708108|tittel=Trønderslekten Gram|forfatter=Gram, H. T.|forlag=Forfatteren|isbn=8299087104|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1982}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Fredrikke Qvam|url=https://snl.no/Fredrikke_Qvam|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-09-19|besøksdato=2024-10-26|språk=no|fornavn=Kari|etternavn=Melby}}</ref> Qvam ble kjent med Hansen da landbruksskolen holdt til der og Hansen i noen år var hennes privatlærer.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205226|tittel=Norske storgårder|forfatter=Coldevin, Axel|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1950}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021408097|tittel=Fredrikke|forlag=Egge museum|utgivelsessted=Steinkjer|side=|utgivelsesår=1996}}</ref> Landbruksskolen ble opprettet på By med leiekontrakt med David Andreas Gram, Fredrikkes far. David A. Gram medvirket ved opprettelse av Stods sparebank i 1852 (senere Steinkjer sparebank).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121708108|tittel=Trønderslekten Gram|forfatter=Gram, H. T.|forlag=Forfatteren|isbn=8299087104|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1982}}</ref> Sparebanken fikk et grunnfond på 40 specidaler der Gram skjøt inn halvparten og Hansen skjøt inn 1 specidaler. Gram var første formann i bankens direksjo og Hansen var et av 5 medlemmer i direksjonen. Ved siden av Gram var Hansen drivkrefter for opprettelse av banken. Stiftelsesmøtet ble holdt på gården By.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012021608218|tittel=Steinkjer 100 år|forfatter=Pedersen, Jac. Wicklem|forlag=Steinkjer Kommune|utgivelsessted=Steinkjer|side=|utgivelsesår=1957}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102606001|tittel=Stod og Steinkjer sparebank|forfatter=Fjærli, Ludvig|forlag=Banken|utgivelsessted=Steinkjer|side=|utgivelsesår=1952}}</ref> 

I 1870 flyttet han tilbake til Solum og virket her som bonde og maltkontrollør fram til han døde i 1886.<ref name=":0" /> I løpet av disse årene skulle han knytte bånd til flere av de sentrale skikkelsene i utformingen av Norge etter 1814, og selv bidra med pionérarbeid på en rekke områder.{{klargjør}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hansen, Jacob von der Lippe}}
[[Kategori:Norske lutherske teologer]]
[[Kategori:Norske bønder]]
[[Kategori:personer fra Skien kommune]]