Redigerer Francesco Cossiga

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Italias presidenter|president i Italia]]
| nummer = 8. 
| periode = [[3. juli]] [[1985]] - [[28. april]] [[1985]]
| forgjenger = [[Sandro Pertini]]
| etterfølger = [[Oscar Luigi Scalfaro]]
}}
'''Francesco Cossiga''' (1928–2010) var en [[Italia|italiensk]] kristeligdemokratisk politiker. Han var den 13. [[Liste over Italias statsministre|statsministeren]] og den åttende presidenten i [[republikken Italia]].

== Liv og virke==
===Bakgrunn===
Cossiga ble født i en borgerlig og anti-fascistisk familie.{{tr}} Han var tremenning til [[Enrico Berlinguer|Enrico]] og [[Giovanni Berlinguer]].<ref>[http://archiviostorico.corriere.it/1994/giugno/10/mio_cugino_Berlinguer_Cossiga_racconta_co_0_94061015242.shtml Mio cugino Berlinguer: Cossiga racconta un leader] (Cossiga talking about [[Enrico Berlinguer]] in an interview to Gian Antonio Stella – ''Corriere della Sera'', 10. juni 2004)</ref> Skjønt han ble alment kalt '''Cossìga''', var etternavnets opprinnelige uttale '''Còssiga'''.<ref>{{Kilde www |url=http://www.dizionario.rai.it/poplemma.aspx?lid=75285&r=424 |tittel=''Cossiga'', Dizionario d'ortografia e pronuncia RAI |besøksdato=2018-04-05 |arkiv-dato=2011-05-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110522202603/http://www.dizionario.rai.it/poplemma.aspx?lid=75285&r=424 |url-status=yes }}</ref> Hans etternavn på [[Sardisk språk|sardinsk]] og [[Sassaresisk språk|aassarese]] betyr ''[[Korsika]]'', antagelig en pekepinn til hvor slekten kom fra.<ref>[http://www.repubblica.it/2003/i/sezioni/politica/gelli/cossiga/cossiga.html Le confessioni di Cossiga: "Io, Gelli e la massoneria"]</ref>

Som 16-åring tok han eksamen fra det klassiske lyceum [[Domenico Alberto Azuni]]. Året etter sluttet han seg til det kristeligdemokratiske parti. 19 år gammel tok han eksamen i rettsvitenskap, og ble professor i statsrett ved det juridiske fakultet ved [[universitetet i Sassari]].<ref>{{Kilde www |url=http://cronologia.leonardo.it/storia/biografie/cossiga.htm |tittel=Da Presidente notaio a picconatore |besøksdato=2018-04-05 |arkiv-dato=2020-12-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201224094527/https://cronologia.leonardo.it/storia/biografie/cossiga.htm |url-status=død }}</ref>

I sin tid ved universitetet ble han medlem av [[Federazione Universitaria Cattolica Italiana]] (FUCI), og ble dens leder for Sassari.<ref>[https://books.google.com/books?id=xjXGOiZh0MAC&dq=guido+rombi+chiesa&printsec=frontcover&source=bl&ots=HFNSEBl1jn&sig=y5VDksQXeJi-84MsalcBdE1lFvY&hl=it&ei=fYmmSvaCCdGOsAbxgb2eBg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1#v=onepage&q=&f=false Chiesa e società a Sassari dal 1931 al 1961]</ref>

===Politiker ===
Han påbegynte sin politiske karriere under [[den andre verdenskrig]]. Han representerte partiet [[Democrazia Cristiana]] (DC). 

Cossiga var fra 1959 statssekretær i forsvarsdepartementet under flere regjeringer. Hans egentlige fremvekt innen politikken begynte først i midten av 1970-årene.{{tr}} I 1974 ble han [[minister uten portefølje]] og så i 1975 og i 1976 til 1978 innenriksminister. Etter mordet på [[Aldo Moro]] trådte han tilbake fra denne ministerposten.

I august 1979 ble så Cossiga selv ministerpresident (statsminister) i en overgangsregjering utgått fra DC, [[Partito Liberale Italiano]] (PLI), [[Partito Socialista Democratico Italiano]] (PSDI) og partiløse. I april 1980 dannet han sin andre regjering som koalisjonskabinett mellom DC, [[Partito Socialista Italiano]] (PSI) og [[Partito Repubblicano Italiano]] (PRI). Denne 39. etterkrigsregjeringen ble styrket ved fremgang for DC i regionale valg i juni 1980, men ikke desto mindre måtte regjeringen avgå i september 1980 etter at Cossigas økonomiske stabiliseringsplan ble nedstemt.{{tr}}

I 1983 ble Cossiga valgt til [[Senato della Repubblica|Senatets]] president. 

===President===
Den 24.&nbsp;juni 1985 ble Cossiga i første valgomgang valgt med to tredjedels flertall til president som [[Alessandro Pertini]]s etterfølger. Han tiltrådte sin presidentperiode den 9.&nbsp;juli 1985. Til å begynne med var han tradisjonen tro heller tilbakeholdende og rent representativ i sin utøvelse av presidentmakten, men med tiden utviklet han seg til en heftig kritiker av det tilstivnede partisystem, og ble beryktet for sine ''esternazioni'' («ytringer»).{{tr}}

Han gikk av før tiden, og ble etterfulgt den 28. mai 1992 av kristeligdemokraten [[Oscar Luigi Scalfaro]].

===Livstidssenator===
Fra 1992 var Cossiga [[senator på livstid]] og vakte oppmerksomhet fra tid til annen med flere politiske ytringer.{{tr}} Han fremla for eksempel tre utkast til forfatningsendring som skulle muliggjøre en folkeavstemning i [[Syd-Tirol]] om provinsens uavhengighet og eventuelle tilbakeføring til [[Østerrike]].{{tr}} Initiativet ble avvist av provinsens [[Südtiroler Volkspartei|SVP]]-regjering, og løp dermed ut i sanden.

'''Gjorde narr av konspirasjoinsteorier:''' I november 2007 kom Cossiga i et intervju med avisen [[Corriere della Sera]] med ironiske morsomheter om venstreorienterte konspirasjonsteoretikere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2010/aug/18/francesco-cossiga-obituary|tittel=Francesco Cossiga obituary|besøksdato=2018-04-29|dato=2010-08-18|fornavn=Donald|etternavn=Sassoon|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Han sa at demokratiske kretser i USA og Europa, og fremfor alt venstrekreftene i Italia, var fullstendig klare over at [[terrorangrepene den 11. september 2001]] var «planlagt og gjennomført med støtte fra CIA og Mossad» for å legge grunnen for intervensjonene i Afghanistan og i Irak.<ref>[http://www.corriere.it/politica/07_novembre_30/osama_berlusconi_cossiga_27f4ccee-9f55-11dc-8807-0003ba99c53b.shtml ''Osama-Berlusconi? «Trappola giornalistica»'']. I: Corriere della sera 30. november 2007.</ref> I anledning 30-årsminnet for [[Itavia 870|flight 870]]-flystyrten ved [[Ustica]] anbefalte Cossiga gravejournalister om «komme seg til utlandet, for å unngå at noe skulle tilstøte dem - som for eksempel matforgiftning eller et sammenstøt med en lastebil».<ref>Stefan Troendle: ''Was geschah mit Flug 870?''. Beitrag auf tagesschau.de 26. juni 2010.</ref>

Mot slutten var Cossiga partiløs, og medlem av senatets autonomifraksjon.

Cossiga ble 8. august 2010 brakt til [[Gemelli-klinikken]] i Roma med pustebesvær. Han døde der i en alder av 82 år den 17. august 2010.

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.senato.it/leg/16/BGT/Schede_v3/Attsen/00000698.htm Profil på hjemmesiden til Italias senat]
{{Italias statsminister}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Cossiga, Francesco}}
[[Kategori:Italienske presidenter]]
[[Kategori:Italienske statsministre]]
[[Kategori:Italienske livstidssenatorer]]
[[Kategori:Italienske politikere]]
[[Kategori:Italienske professorer]]
[[Kategori:Personer fra Sassari]]
[[Kategori:Storkors av Dannebrogordenen]]