Redigerer Elsa Morante

{{Infoboks forfatter}}
[[Bilde:Moravia & Morante.jpg|thumb|right|Morante og Moravia på [[Capri]].]]
'''Elsa Morante''' (født [[18. august]] [[1912]] i [[Roma]], død [[25. november]] [[1985]]) var en [[Italia|italiensk]] forfatter.<ref>''[https://snl.no/Elsa_Morante Elsa Morante]'' i Store Norske Leksikon.</ref>

Morante ble en av de mest betydningsfulle prosaistene i etterkrigstiden i Italia. Hennes verk er preget av den [[Realisme (litteratur)|realistiske]] tradisjonen og et stort engasjement for det lille mennesket. 

== Biografi ==
Hun var oppvokst i [[Roma]], datter av den jødiske lærerinnen Irma Poggibonsi fra [[Modena]], og sicilianeren Francesco Lo Monaco. Stefaren het Arturo Morante. En av Elsas fire brødre, Marcello (1916–2005), ble også forfatter og var far til medisinprofessor Silvia Morante (1954–) og skuespilleren Laura Morante (1956–). 

I 1930-årene skrev Elsa korte fortellinger og hadde innlegg i barneblad. Frem til 1937 var hun delvis samboer med en eldre mann.<ref name="liukkonen" /> I 1937 traff hun den halvt jødiske forfatteren [[Alberto Moravia]] (1907–90), og tilbrakte perioder på [[Capri]] utenfor [[Napoli]] sammen med ham. De giftet seg i 1941, det samme året som hun utga novellesamlingen ''Il gioco segreto'' (det hemmelige spillet). I 1950-årene hadde hun et hemmelig forhold til den romerske filmskaper [[Luchino Visconti]] (1906–76).<ref name="liukkonen">Petri Liukkonen (author) & Ari Pesonen, ''[http://www.authorscalendar.info/emorante.htm Elsa Morante]'' fra 2008, www.authorscalendar.info.</ref> Hun var også venn med [[Pier Paolo Pasolini]] (1922–75).<ref name="riding" /> 

Frem til et selvmordsforsøk i 1983, bodde Morante alene i Roma med sine to katter og en husholderske.<ref>''Den kjente italienske romanforfatteren Elsa Morante døde'' fra NTB tekst den 25. november 1985.</ref> Morante døde på et sykehjem i 1985. Da [[NRK]] viste [[Luigi Comencini]] sin filmatisering av ''Historien'' i 1989, uttalte [[Jan E. Hansen]] at Morante ville vise at «historiske og individuelle plan bare griper over i hverandre på destruktive premisser, nesten aldri på fruktbare».<ref>[[Jan E. Hansen]], ''Livets egen krig'', TV-anmeldelse i Aftenposten den 5. august 1989.</ref>

== Forfatterskap ==
Etter forfatterdebuten med novellesamlingen ''Il gioco segreto'' i 1941 ga hun ut romanen ''Menzogna e sortilegio'' (løgn og hekseri) i 1948.

I 1957 utga hun romanen ''[[L'isola di Arturo]]'', som handler om en gutt på [[Procida]], naboøya til [[Capri]]. For dette verket ble hun tildelt [[Premio Strega]]. Da Hans Braaruds oversettelse til norsk ble utgitt i 1959, skrev [[Kjell Askildsen]] i en anmeldelse i [[VG]] at romanen var «stram og intens», om enn noe ordrik.<ref>[[Kjell Askildsen]], ''Arturos øy'', anmeldelse i VG den 22. oktober 1959.</ref> 

I hjemlandet var Elsa Morante noe kontroversiell på grunn av sin kritikk av kirken, og i et intervju med norske VG i 1963 uttalte hun at «—Italia er i dag verdens mest ureligiøse land». I det samme intervjuet fortalte hun også at hun etter separasjon fra Moravia i 1961 fortsatte å reise til utenlandet sammen med ham.<ref>''Min manns bøker er da ikke gode, mener Moravias skrivende frue'' i VG i 22. februar 1963.</ref>  

I 1974 kom romanen ''Historien'' ut på norsk i [[Signe Marie Sannes]]' oversettelse. Anmelderen [[Elsa Askeland]] omtalte den norske utgaven som så lojal mot originalspråket at det var skjemmende, selv om fortellingen om Ida, en romersk lærerinne under [[den andre verdenskrig]], var «varm og vidunderlig».<ref>[[Elsa Askeland]], ''Det redde mennesket'' i VG den 10. desember 1975.</ref>  

I 1982 ga Morante ut romanen ''Aracoeli'', der hovedpersonen er en forlagsmann ved navn Manuel som leter etter moren Aracoeli.<ref>[[Johan Fredrik Heyerdahl]], ''Lysende roman av Elsa Morante'' i Aftenposten den 16. april 1984.</ref>
== Utgivelser ==
* ''Il gioco segreto'' (1941).  Noveller.
* ''Menzogna e sortilegio'' (1948). Roman.
* ''[[L'isola di Arturo]]'' (1957). Roman. Til norsk ved Hans Braarud under tittelen ''Arturos øy'', 1959. For denne romanen ble hun tildelt [[Premio Strega]]
* ''La storia'' (1974). Roman. Til norsk ved Signe Marie Sannes under tittelen ''Historien'', Gyldendal, 1975.
* ''Aracoeli'' (1982). Roman. Til norsk ved [[Tor Fotland]] under tittelen ''Aracoeli'', Gyldendal, 1984

== Referanser ==
<references>
<ref name="riding">Alan Riding, ''[http://www.nytimes.com/2008/09/14/books/review/Riding-t.html?_r=0 Her Story]'' i ''[[New York Times]] Book Review'' den 14. september 2008.</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Lily Tuck, ''Woman of Rome: A Life of Elsa Morante''.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Morante, Elsa}}
[[Kategori:Italienske forfattere]]
[[Kategori:Italienskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Roma]]