Redigerer De store h-ene

[[Fil:Where,_When,_Who,_What,_Why,_How^_-_NARA_-_534144.jpg|miniatyr|Amerikansk plakat lage under andre verdenskrig basert på [[spørreord]]]]

'''De store h-ene'''<ref>{{Kilde www|url=https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/2670806/Schutz_Henriette.pdf?sequence=1|tittel=Kommunikasjons- og informasjonsflyten mellom journalisten og operasjonslederen i en pågående uønsket hendelse/ krise - Masteroppgave i Risikostyring og sikkerhetsledelse Vår 2020 Henriette Schütz}}</ref> er en sjekkliste som brukes i [[journalistikk]] for å sikre at det første avsnittet ([[Ingress|ingressen]]) inneholder alle de viktigste poengene i en historie. Allerede i 1913 ble journalister lært opp til at ingressen skulle svare på disse spørsmålene:<ref>{{Kilde bok|url=https://www.gutenberg.org/ebooks/65884|tittel=Newspaper Writing and Editing|etternavn=Bleyer|fornavn=Willard Grosvenor|utgiver=[[Houghton Mifflin]]|besøksdato=28. januar 2024|utgivelsessted=Cambridge, Massachusetts|side=66|språk=En|kapittel=IV. Structure and Style in News Stories}}</ref>

* ''Hvem?''
* ''Hva?''
* ''Hvortid (eller når)?''
* ''Hvor?''
* ''Hvorfor?, og''
* ''Hvordan?''

I nyere tid blir journaliststudenter fremdeles lært at disse er de seks fundamentale spørsmålene for nyhetsformidling.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://nmu.edu/writingcenter/writing-leads|tittel=Writing Leads {{!}} NMU Writing Center|besøksdato=2024-01-29}}</ref> Reportere bruker også de store h-ene for å styre undersøkelser og intervjuer, og for å stille viktige etiske spørsmål som for eksempel ''"Hvordan vet du det?"''<ref>{{Kilde www|url=https://stevebuttry.wordpress.com/2011/11/14/the-5-ws-and-how-of-writing-for-the-web/|tittel=The 5 W’s (and How) of writing for the web|besøksdato=2024-01-29}}</ref>

== Andre navn ==
Det finnes mange andre navn på denne sjekklisten. Noen eksempler er '''de gode hjelperne''',<ref>{{Kilde www|url=https://www.mediebedriftene.no/avisheftet-mitt-mediekompasset-bokmal/journalistisk-arbeidsprosess/|tittel=Journalistisk arbeidsprosess|besøksdato=2024-02-15|språk=no|verk=www.mediebedriftene.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://bestill.mediekompasset.no/wp-content/uploads/2021/05/skriv-bokmal.pdf|tittel=Intervjuteknikk - Et arbeidshefte om journalistikk, språk og skriveglede (bokmål), side 14}}</ref> '''journalistens seks hjelpeord'''<ref>{{Kilde www|url=https://ndla.no/subject:1:058bdbdb-aa5a-4a29-88fb-45e664999417/topic:1:9cb15fe1-6e3d-4698-99c1-62165405f278/topic:1:b720cca4-6229-4c80-b887-cd0d3095c9f4/resource:1:157942|tittel=Den journalistiske arbeidsprosessen - Medie- og informasjonskunnskap 1 - NDLA|besøksdato=2024-02-15|språk=no|verk=ndla.no}}</ref> og '''de seks klassiske journalistspørsmålene'''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nsg.no/getfile.php/1388913-1460629954/_NSG-PDF-filer/For%20pressen/Gode%20r%C3%A5d%20i%20en%20intervjusituasjon.pdf|tittel=Gode råd i en intervjusituasjon - Norsk Sau og Geit}}</ref>

== Bruk utenfor journalistikk ==
I Storbritannia utenom Skottland brukes de store h-ene i grunnskolen for barn i alderen 7 til 14 år.<ref name="5ws-in-ks3">{{Kilde www|url=http://www.tes.co.uk/teaching-resource/The-Five-W-s-of-Drama-6001931/|tittel=The Five Ws of Drama|besøksdato=10. mars 2011|forlag=[[Times Educational Supplement]]}}</ref> I Norge brukes en variant med 7 h-er i spesialpedagogikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.statped.no/nyheter/forutsigbarhet-og-struktur/|tittel=Forutsigbarhet og struktur|besøksdato=2024-02-15|språk=nb|verk=www.statped.no|arkiv-dato=2024-02-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240215184242/https://www.statped.no/nyheter/forutsigbarhet-og-struktur/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.statped.no/laringsressurser/teknologitema/struktur-og-forutsigbarhet-i-det-digitale-laringsmiljoet/pedagogiske-og-digitale-verktoy/hvordan-tilrettelegge/pedagogiske-verktoy/|tittel=Pedagogiske verktøy {{!}} statped.no|besøksdato=2024-02-15|verk=www.statped.no}}</ref>

== Historie ==
Ifølge filologiprofessor Inoslav Bešker ved Universitetet i Split i Kroatia stammer de store h-ene fra antikkens Hellas som et verktøy for å kommunisere fortellinger tydelig.<ref>{{Cite web|last=Bešker|first=Inoslav|date=2. mars 2009|title=The Roots of the 5 Ws|url=https://hrcak.srce.hr/file/61689}}</ref>

Det har vært en standard metode for å formulere eller analysere [[Retorisk spørsmål|retoriske spørsmål]] siden antikken.<ref>For more general discussion of the theory of circumstances, see ''e.g.'' Rita Copeland, ''[[iarchive:rhetorichermeneu0000cope|Rhetoric, Hermeneutics, and Translation in the Middle Ages: Academic Traditions and Vernacular Texts]]'', 1995. {{ISBN|0-521-48365-4}}, p. 66''ff'', as well as Robertson</ref> 

[[Fil:Victorinus.gif|alt=quis=persona; quid=factum; cur=causa; ubi=locus; quando=tempus; quemadmodum = modus; quib/adminiculis=facultas|sentrer|quis=person; quid=factum; cur=causa; ubi=locus; quando=tempus; quemadmodum = modus; quib/adminiculis=facultas]]

== Se også ==
* [[Ingress]]
* [[5 hvorfor]], en iterativ spørreteknikk for å finne rotårsaker
* [[Lasswell-formularet]], huskeregel for kommunikasjon
* Midler, [[Motiv (jus)|motiv]] og mulighet, sentrale tema i en i [[etterforskning]]
* [[Omvendt pyramide]], huskeregel i journalistikken for å ta de viktigste poengene først i artikkelen

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Forskning]]
[[Kategori:Journalistikk]]