Redigerer Blodigle

{{Taksoboks
| bilde=Svømmende blodigle.JPG
| bildetekst={{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
| norsknavn= blodigle<ref name="adb_taxon_4910" /><br />(legeigle)
| vitenskapsnavn=''Hirudo medicinalis''
| autor=[[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| overgrupper=[[igler]], <br />[[leddormer]], <br />[[protostomier]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Leddormer]]
| classis = [[Belteormer]]
| ordo = [[Arhynchobdellida]]
| familia = [[Hirudinidae]], (kjeveigler)
| rødlistestatusno = {{Rødliste|LC|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=vann
| utbredelse=nesten hele verden}}
[[Fil:Igler.jpg|thumb|I«gler som brukes medisinsk» fra utstillingen [http://farmasihistorie.com/utstilling.php ''Extractum''] i [[1995]]. Iglene var [[aseptisk]] behandlet da de ankom utstillingen fra [[Norsk Medisinaldepot]], og ble holdt i live i hele utstillingsperioden i et [[akvarium]], der en skiftet vann tilsatt et spesielt iglesalt en gang i uken.]]
'''Blodigle''' (''Hirudo medicinalis'' L. 1758) eller '''legeigle''' er en [[leddormer|leddorm]] med tre [[kjeve]]r. Den kan forveksles med [[hesteigle]] (''Haemopis sanguisuga''), men hesteigla kan ikke bite gjennom menneskehud. Blodigla finnes i næringsrike [[Innsjø|vann]] langs kysten fra [[Oslofjorden]] til [[Nordmøre]]. Arten er ikke spesielt hardfør, og det er usikkert om den egentlig hører hjemme i [[norsk natur]], eller har fått menneskelig hjelp til spredningen, fordi iglene var verdifulle i medisinsk sammenheng. Uansett har spredningen foregått for flere hundre år siden.

Blodigla er en [[fredet]] art siden [[2001]], og dermed «''fredet mot direkte skade og ødeleggelse, innsamling og annen form for direkte etterstrebelse''». I [[2021]] ble den kategorisert som «livskraftig», og dermed ute av [[Norsk rødliste for arter]].<ref>Sømme, Lauritz S.; Bakken, Torkild: «blodigle» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 10. oktober 2024 fra [https://snl.no/blodigle]</ref>

== Biologi ==
Blodigla er [[hermafroditt]], og legger egg. Ungene likner de voksne i mindre utgave. Blodigla kan gjøre seg tilnærmet flate og svømme elegant gjennom vannet, eller se ut som en pølse når de er fulle av blod. De har sugeskåler i begge ender, og kan flytte seg bortover på land med disse. Blodigla har tre kjever med tenner, og lever av blod som den suger fra dyr og mennesker, også [[frosk]]er og [[padder]]. Blodigla suger seg fast og biter seg gjennom huden, samtidig som den skiller ut et [[Koagulasjon|antikoagulerende]] stoff, hirudin, som tilføres verten. Blodigla etterlater et Y-formet merke i huden. Såret vil blø en stund etter at igla har sluppet taket. Ett måltid i året er tilstrekkelig for blodigla. Det er dokumentert at individer kan oppnå en alder av 30 år.<ref>[https://www.nb.no/items/436a02746f1ba623b4b931b9e7a183e8?page=33&searchText=%22Blodiglas%20utbredelse%20og%20levevis%20i%20Norge%22 Karl Ragnar Gjertsen: «Iglesetting», ''Årbok for Aust-Agder]</ref>

== Utbredelse i Norge ==
Man antok en periode at blodigla var utdødd i Norge, men undersøkelser på begynnelsen av 1990-tallet viste at det var bestander i en del vann på Sør-Vestlandet. Blodiglelokaliteter er nå påvist en rekke steder langs kysten fra Oslofjordområdet til Sunnmøre. Mange steder der det er påstått å finnes blodigler, viser disse seg ved nærmere undersøkelse av være [[hesteigle]]r (''Haemopis sanguisuga'').

== Medisinsk bruk ==
[[Fil:Blodigle på handa.JPG|thumb|Blodigla kan med sine tre kjever lett bite gjennom menneskehud.{{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:LeechJarBedfordMuseum.JPG|thumb|Apotekkrukke til oppbevaring av levende blodigler. Produsert i England. [[Bedford]] museum. {{Byline|Simon Speed}}]]
Blodigla ble brukt til [[årelating]] helt tilbake i [[det gamle Egypt]] der leger anbefalte behandlingen for de fleste sykdommer, mens folk som [[Demi Moore]] har brukt årelating som «[[detox]]» i moderne tid.<Ref>[https://web.archive.org/web/20090515011610/http://leech.agromedic.com/ ''Demi Moore shares the secret of beauty''; AgroMedic]</ref> Tyske studier foretatt i 2011 med blodigler som behandling for knær angrepet av [[slitasjegikt]], viste svært positive resultater sammenlignet med andre typer behandling.<ref>[https://vof.no/blodigler-ved-slitasjegikt «Blodigler ved slitasjegikt», ''Helsemagasinet'' 10. desember 2012]</ref><Ref>[https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0965229911001580 ''Randomised controlled trial with medical leeches for osteoarthritis of the knee, ScienceDirect'', februar-april 2012]</ref>

[[Bartskjærer]]en var [[kirurg]]en blant [[middelalderen]]s [[håndverker]]e, og behersket kunsten å årelate sine pasienter. Blodiglene var ett av bartskjærerens redskaper. Fra omkring år 1300 var det [[innvandring]] av tyske håndverkere til norske byer.

På 1800-tallet ble blodiglene også benyttet på sykehus. I [[1850]] ble det brukt 100 millioner blodigler på sykehusene bare i [[Paris]]. [[Florence Nightingale]] brukte blodigler i behandling av pasienter, og i den første norske [[lærebok]] i [[sykepleie]] fra 1877 er bruk av blodigler utførlig beskrevet. Forfatteren advarer mot forblødning etter iglesetting på mindreårige: «''Det har ikke saa sjelden hendt at man om Morgenen har funnet Barnet dødt og svømmende i Blod''».<ref>Inge Thorstensen 1992:[https://www.nb.no/items/441aff415add1a84c05a65ac8acc9534?page=275&searchText=%22En%20liten%20kirurgs%20historie%22 DigBibl]</ref>

Kunnskap og tradisjoner har levd videre i [[folkemedisin]]en helt opp til vår tid. «Igle- og koppekoner» var en egen kategori i ''[[Adressebok]] for [[Oslo]]'' i årene før og etter år 1900.<ref>Inge Thorstensen 1992:[https://www.nb.no/items/441aff415add1a84c05a65ac8acc9534?page=275&searchText=%22En%20liten%20kirurgs%20historie%22 DigBibl]</ref> <ref>Gunnar Pedersen: Igle-Nielsa og helbredelse med igler og kopping. I Nordstrand blad 10.02.2009. [https://www.noblad.no/kultur/igle-nielsa-og-helbredelse-med-igler-og-kopping/s/2-2.09-1.5131463]</ref>

Blodigler er en [[droge#igler|droge]] som var i salg på apotekene til inn på 1900-tallet. Man hadde spesielle iglekrukker til å oppbevare levende blodigler på. Det fortelles om hvordan gutter kunne skaffe seg ekstrainntekter ved å senke kroppen sin i et [[tjern]] der det var igler og la dyrene bite seg fast, slik at de kunne samles på et glass og selges til nærmeste apotek. Helt fram til 1959 var igler å få kjøpt på enkelte norske apotek.

Blodigler til medisinsk bruk ble også produsert i [[oppdrett]]sanlegg, slik [[Peter Møller]] ved [[Lilleborg (selskap)|Lilleborg]] gjorde omkring 1850.<ref>[https://www.akerselvasvenner.no/2016/01/01/lilleborg-bru/ «Lilleborg bru», ''Akerselvas venner]</ref> 

I [[Bergen]] ble blodigler solgt fra apotek fram til 1930-årene. De ble levert på glass med saltvann, og for å få igla til å bite, kunne man smøre litt [[rømme]] på huden. Etter bruk kunne igla legges tilbake i glasset med [[saltvann]], og returneres til apoteket. Den fordøyde sitt måltid, og når den ble slank, kunne den igjen lånes ut til bruk.<ref>[https://www.nb.no/items/f533b91efd0269047d651251ab5b728d?page=51&searchText=%22Legekunst%20og%20apotek%20fr%C3%A5%201595%20og%20framover%22] [[Ole Didrik Lærum]]: ''Legekunst og apotek frå 1595 og framover'', [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>

I 1980-årene fikk blodiglene fornyet aktualitet i forbindelse med [[kirurgi]], ved påsying av legemsdeler. Det vanskelige er å få blodomløpet i gang igjen, og <u>tilførsel</u> av blod til en påsydd kroppsdel er det enkleste. Blodigler kan sørge for å fjerne blod fra en påsydd finger, til også [[vene]]ne fungerer.<ref>Inge Thorstensen 1992:[https://www.nb.no/items/441aff415add1a84c05a65ac8acc9534?page=275&searchText=%22En%20liten%20kirurgs%20historie%22 DigBibl]</ref>

== Levende tradisjoner i Europa ==
Tradisjonen med bruk av blodigler holder seg fortsatt i [[Øst-Europa]]. På [[Internett]] kan man i flere land finne medisinske institutter hvor det tilbyes blodiglekurer. Fra oppdrett i [[Tyrkia]] kunne det i 2020 fortsatt kjøpes blodigle.

== Blodigle eller legeigle ==
Det norske navnet «blodigle» stammer trolig fra [[tysk språk|tysk]] ''Blutegel'', på samme måte som det svenske ''blodigel''. Navnet kan ha kommet til Norge med tysk håndverkskultur knyttet til [[bartskjærer]]faget i middelalderen. På dansk brukes ''lægeigle''<ref>[https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=l%C3%A6geigle «lægeigle», ''Danske ordbog]</ref> som er i overensstemmelse med det [[latin]]ske navnet.<ref>[https://www.nb.no/items/436a02746f1ba623b4b931b9e7a183e8?page=33&searchText=%22Blodiglas%20utbredelse%20og%20levevis%20i%20Norge%22 Karl Ragnar Gjertsen: «Iglesetting», ''Årbok for Aust-Agder]</ref>

«Blodigle» høres mer fryktinngytende ut enn «legeigle», som enkelte [[biolog]]er har begynt å bruke. Men det norske navnet «blodigle» har lange tradisjoner og stor folkelig utbredelse, ikke minst i de deler av landet der arten lever.<ref name="adb_taxon_4910" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_4910">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/4910
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-02-23
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-02-23
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/16709
 | tittel = Leddormer. Vurdering av blodigle ''Hirudo medicinalis'' som NT→LC for Norge
 | besøksdato = 2023-03-30
 | forfattere = Bakken T, Haraldsen TK og Oug E
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Dolmen, Økland, Syvertsen og Rabben; ''Blodiglas utbredelse og levevis i Norge'' i ''Fauna'' 47, 1994, side 214-229 
* Lærum, Ole Didrik; ''Legekunst og apotek frå 1595 og framover'' i ''Extractum 400år med apotek'', Bergen 1995, side 45-61
* Torstenson, Inge; ''En liten kirurgs historie'' i St. Hallvard nr. 4 1992.
* Nissen, Rikke; ''Lærebog i Sygepleie''  1877.
* Karl A. F. Otto: ''Der medicinische Blutegel''. Voigt, Weimar 1835 ([http://www-gdz.sub.uni-goettingen.de/cgi-bin/digbib.cgi?PPN513016643 Digitalisat])
* ''Naturhistorische Abhandlung über die Blutegel, und ihren medicinischen Gebrauch'' / Johann Joseph Knolz. – Wien : Heubner, 1820. [http://nbn-resolving.de/urn:nbn:de:hbz:061:2-10118 Digitalisierte Ausgabe] der ''Universitäts- und Landesbibliothek [[Düsseldorf]]

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20131017190737/http://www.sabima.no/Blodigler-kan-fortsatt-gj%C3%B8re-nytte Sabima: Blodigler kan fortsatt gjøre nytte]
* [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Hirudo_medicinalis.html Hirudo medicinalis] University of Michigan 
* [http://www.noblad.no/kultur/igle-nielsa-og-helbredelse-med-igler-og-kopping-1.5131463 Gunnar Pedersen: Igle-Nielsa og helbredelse med igler og kopping]
* [https://web.archive.org/web/20181006135501/http://www.hirudolab.com/ Hirudolab.com]
{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Igler]]
[[Kategori:Legemidler]]
[[Kategori:Farmasihistorie]]
[[Kategori:Medisin]]
[[Kategori:Fredede arter i Norge]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]