Redigerer Berit Ås

{{Infoboks politiker
| verv = [[Stortingsrepresentant]]
| valgkrets = [[Oslo]]
| periode = [[stortingsvalget 1973|1973–1977]]
| verv2 = Leder for [[Sosialistisk Venstreparti]]
| periode2 = 1975–1976
| forgjenger2 = ''Første leder''
| etterfølger2 = [[Berge Furre]]
}}
'''Berit Ås''' (født '''Skarpaas'''; 1928–2024)<ref name=Aftenpo>{{Kilde www |forfatter=Frank Rossavik|url =https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/GyBxM6/hersketeknikkenes-mor-er-doed |tittel =Berit Ås ble kjent for hersketeknikker og konspirasjonsteorier. Hun var muligens også Norges første kvinnelige partileder |besøksdato = 2024-09-16 |verk =Aftenposten |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/berit-as-er-dod-1.17044336|tittel=Berit Ås er død|besøksdato=2024-09-15|dato=2024-09-15|fornavn=Vilde|etternavn=Haugen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> var en [[Norge|norsk]] [[Sosialpsykologi|sosialpsykolog]] og [[politiker]] for [[Sosialistisk Venstreparti]] (SV), som i senere år markerte seg som konspirasjonsteoretiker.<ref name=Aftenpo/>

Hun var SVs første leder (1975–1976) og [[stortingsrepresentant]] 1973–1977. Hun var [[universitetslektor]] (1969–1980), [[førsteamanuensis]] (1980–1991) og [[professor]] (1991–1994) i sosialpsykologi ved [[Universitetet i Oslo]]. Hennes faglige innsats omfatter blant annet studier av kvinnekultur, økonomi og videreutvikling av [[de fem hersketeknikker]], en popularisering av begrepet [[hersketeknikk]] skapt av [[Ingjald Nissen]].<ref>{{Kilde www|url=https://kjonnsforskning.no/nb/om-de-fem-hersketeknikkene|tittel=Om de fem hersketeknikkene|besøksdato=2024-09-15|dato=2024-09-12|språk=nb|verk=kjonnsforskning.no|forlag=Kilden|sitat=I samarbeid med Berit Ås publiserte Kilden De fem hersketeknikker på nett i 2004. Dette er fremdeles en av våre best besøkte sider. Hersketeknikkene finnes også i svensk, engelsk og spansk oversettelse.}}</ref> Om hun var første kvinnelige partileder er omdiskutert; [[Eva Kolstad]] var første partileder i et etablert parti.<ref name=Aftenpo/>

Ås holdt flere foredrag der hun hevdet at USA selv sto bak angrepene på tvillingtårnene i New York 11. september 2001, der over 3000 mennesker mistet livet.<ref>{{Kilde www|url=https://fritanke.no/tidligere-sv-leder-avviser-den-offisielle-9-11-versjonen/19.7455|tittel=Tidligere SV-leder avviser den offisielle 9/11-versjonen|besøksdato=2024-09-15|dato=2009-12-04}}</ref>

== Faglig arbeid ==
Hun var utdannet [[cand.psychol.]], og arbeidet som lærer 1953–54, senere som [[Arbeidspsykologi|arbeidspsykolog]] ved Oslo arbeidskontor 1954–57, og deretter med ulike forskningsoppdrag 1957–69.

I 1963–66 la hun det faglige grunnlaget for oppbygging av samfunnsvitenskapelig forbruksforskning. Først med en oppdragsrapport til forskningsrådene i 1965. Den kom året etter i bokform med tittelen ''Forbrukeren i det moderne samfunn''.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/f4a535bfbb1f59e10a20f157b20bb328?index=1#3|tittel=«Forbrukeren i det moderne samfunn. En orientering om psykologisk og sosiologisk forbrukerforskning.» 166 sider.|etternavn=Ås|fornavn=Berit|utgiver=Universitetsforlaget|år=1966|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Selv innholdsfortegnelsen viser at boken ikke bare er en lærebok på området, men ''også'' en marsjordre til fremtidig forbruksforskning. I sin kronikk i ''Dagbladet'' i januar 1971 forklarte Berit Ås hvordan forskningsrådenes initiativ brått ble stanset i desember 1965; da "alle håp falt imidlertid i grus".<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Forbrukermakt - et tomt ord i markedsforskningens tid|publikasjon=Dagbladet, med søk på utgivelsesdato|url=https://www.facebook.com/groups/33261899849/10156355304349850/|dato=26.01.1971|forfattere=Berit Ås|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=Det  m å  søkes på dato for publisering: 26.01.1971}}</ref> Men først og fremst tegnet denne kronikken opp forskningsoppgavene fremover. Barne- og Familiedepartementets gjennomføring av marsordenen under statsråd Inger Louise Valles ledelse fra mars 1971, er gjennomgått i en artikkel i Kvinnebevegelsens Arkiv, skrevet av Ole-Erik Yrvin.<ref>{{Kilde www|url=https://m.facebook.com/oeyrvin?groupid=509808289407545|tittel=Berit Ås sin marsjordre til norsk forbruksforskning og forbrukerpolitikk!|besøksdato=2020-11-29|forfattere=Ole-Erik Yrvin|dato=24. november 2019|verk=|forlag=Kvinnebevegelsens Arkiv|sitat=}}</ref>

Forbruksforskningen hun anbefalte i 1965 kom først i gang seks år senere, med to stortingsvedtak i 1971: Først i april ved opprettelsen av Fondet for markeds- og distribusjonsforskning under Handels- og skipsfartsdepartementet, beskrevet i Terje Emblems doktorgradsarbeid.<ref>{{Kilde www|url=http://www.uib.no/info/dr_grad/2010/Emblem_Terje.html|tittel=Kampen om FMD. En forskningspolitisk analyse av Fondet for markeds- og distribusjonsforskning 1971-1989.|besøksdato=3.5.2018|forfattere=Terje Emblem|dato=12.11.2010|forlag=Bora. Universitetet i Bergen.|sitat=Sidene 205, 206, 211-12, 219-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140608012015/http://www.uib.no/info/dr_grad/2010/Emblem_Terje.html|arkivdato=2014-06-08|url-status=død}}</ref> Samme høst, under statsråd [[Inger Louise Valle]], kom det en egen bevilgning til norsk familie- og forbruksforskning på budsjettet til Departementet for familie- og forbrukersaker, jfr tekst og beløp i posisjonene for budsjettårene 1972 og 1973.<ref>{{Kilde bok|tittel=St. prp. (1971-72) Departementet for familie- og forbrukersaker.|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1971|isbn=|utgivelsessted=|side=11|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=St. prp. (1972-1973) Departementet for famile- og forbrukersaker|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1972|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=Side 17 og utdyping på side 19 - 20.}}</ref> Fra 1990 ble forbruksforskningen samlet i [[Statens institutt for forbruksforskning]](SIFo).<ref>{{Kilde www|url=http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO|tittel=Statens institutt for forbruksforskning (SIFo)|besøksdato=03.05.2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-05-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180511163515/http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO|url-status=død}}</ref> Hele prosessen er bredere beskrevet i Jannike Wehn Hegnes' fagrapport fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFo) <ref>{{Kilde www|url=http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Publikasjoner-fra-SIFO/Forbruksforskning-som-forbrukerpolitikk-1939-1984|tittel="Forbruksforskning som forbrukerpolitikk 1939-1984 - HiOA"|besøksdato=2020-04-11|forfattere=Hegnes, Jannike Wehn|dato=15.11.2006|språk=no|verk=166 sider www.hioa.no|forlag=Statens institutt for forbruksforskning (SIFo)|sitat=Prosessen videre er også er omtalt på side 101-103 og 126-128.|arkiv-dato=2020-04-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200411074858/http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Publikasjoner-fra-SIFO/Forbruksforskning-som-forbrukerpolitikk-1939-1984|url-status=død}}</ref>.

Ås arbeidet for å utvikle, og like viktig anvende, trafikkpsykologisk forskning også som [[aksjonsforskning]]. Det kom til nytte da [[Trygg Trafikk]] startet Barnas Trafikklubb i 1966. Opplæring av barn skulle redusere ulykker - både blant gutter og jenter. Blant skeptikerne var Berit Ås. Hun valgte Asker som var en av de tre kommunene i landet med flest trafikkskadde og -drepte. Fra 1967, som ny formannskapsmedlem, samarbeidet hun med studentene sine, drosjesjåførene og Husmorlaget og kartla kommunens "black spots". De ble samlet i rapporten "Tr'''A'''fikk'''S'''ik'''KER'''het". På tre av de utpekte stedene skjedd det to dødsulykker og en alvorlig personskade. "Slik ble det etterhvert flertall i Asker kommunestyre for gang- og sykkelveier." fortalte hun til Ebba Haslund i boken "Ild fra Asker".<ref>{{Kilde www|url=https://www.pax.no/ild-fra-asker.5601999-331604.html|tittel=Ild fra Asker - Pax Forlag|besøksdato=2020-12-02|forfattere=Ebba Haslund|dato=2008|språk=no|verk=|forlag=www.pax.no|sitat=Side  47 - 50}}</ref>  "Man sto foran et kjempearbeide i byplanleggingen for å sikre gangveier, gangbroer og underganger for fotgjengerne": "Blant kvinnene vokste opprøret opp mot at stadig flere gamle og barn ble lemlestet i trafikken. Og protesten fra det dengang mektige Husmorforbundet førte til at trafikksikkerhet ble anerkjent som en menneskerett."  

I sin rapportbok om "Vendepunktet. Trafikksikkerhet i Norge 1945-2000" omtaler trafikkforsker Bård Toldnes Berit Ås som den første – eller en av de første – trafikksikkerhetsforskeren i Norge. Boken tilegnes henne for hennes tidlige og viktige trafikkforskning. <ref>{{Kilde www|url=https://www.fagbokforlaget.no/Vendepunktet/I9788245031980|tittel=Vendepunktet (Trafikksikkerhet i Norge 1945-2000) {{!}} Bård Toldnes|besøksdato=2020-06-28|forfattere=Bård Toldnes|dato=2020|verk=|forlag=Fagbokforlaget|sitat=}}</ref> 

I 1969 ble Ås ansatt som universitetslektor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo, og hun var ansatt der til hun gikk av med pensjon i 1994. Hun ble [[førsteamanuensis]] i 1980 og professor i 1991.

Ås var grunnlegger og styreleder i [[Likestillingssenteret (Stiftelsen Kvinneuniversitetet)|Stiftelsen Kvinneuniversitetet]] fra 1983 og tok i 2011 initiativ til etableringen av [[Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden]], hvor hun er nestleder i styret. Hun var i flere år leder av [[Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund]].

== Politikk ==
Hun ble aktiv i lokalpolitikken i hjemkommunen [[Asker]], hvor hun var medlem av formannskapet 1965–1975 og ble valgt til varaordfører for Arbeiderpartiet i «kuppåret» 1971. Hun var vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet 1969–1973. I lokalpolitikken brukte hun bl.a. egen forskning som grunnlag for bedret trafikksikkerhet. Hun engasjerte seg allerede på 60-tallet mot røyking og ble medlem av Statens tobakksskaderåd i 1971.<ref>{{Cite news|first=Elin Reffhaug |last=Johansen |title=Firerbanden er blitt tre |work=Budstikka |date=20. mai 2008 |accessdate=22. september 2010 }}</ref>

Hun var initiativtakeren til den norske avdelingen av [[Women’s International Strike for Peace]] i 1961 og leder av [[Kvinneaksjonen mot norsk medlemskap]] i [[EEC]] i 1972. Hun har senere vært fylkesstyremedlem i [[Nei til EU]] i [[Akershus]]. Hun er æresmedlem i ''Nei til EU''.<ref>90 års omtale - Aftenposten 10. april 2018</ref>

Som motstander av norsk medlemskap i [[EF]] forlot hun Arbeiderpartiet i etterkant av [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|folkeavstemningen i 1972]] og ble i 1973 første leder i [[Demokratiske Sosialister]] – AIK, en liten utbrytergruppe fra Arbeiderpartiet. Hun ble dermed Norges første kvinnelige partileder.

Da [[Sosialistisk Venstreparti]] ble dannet i 1975, ble hun partiets første leder, en posisjon hun hadde til 1976. Hun var deretter nestleder 1976–79. Berit Ås var [[stortingsrepresentant]] for [[Sosialistisk Valgforbund]] fra 1973 til 1977 og deretter vararepresentant 1977–1981.

== Med Bitten Modal i Central Park ==
Under kvinnekonferansen i New York i 1974 ble [[Bitten Modal]] og Berit Ås invitert til å bo i leiligheten til [[Yoko Ono]] og [[John Lennon]]. Rockemusikeren, som hadde skrevet «[[Woman Is the Nigger of the World]]», var en av to mannlige deltakere på konferansen. De bodde i flere dager i leiligheten som kunstnerparet eide ved [[Central Park]]. Ved avreisen mottok Berit Ås et dedikert eksemplar av Yoko Onos diktsamling ''Grapefruit''.<ref>{{Kilde avis |url=http://www.dagsavisen.no/kultur/boker/article342490.ece |tittel=Herlig nok i seg selv |avis=Dagsavisen |forfatter=Turid Larsen |dato=2008-04-07 |besøksdato=2018-05-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080417045135/http://www.dagsavisen.no/kultur/boker/article342490.ece |arkivdato=17. april 2008}}</ref>

== De fem hersketeknikker ==
{{Hoved|De fem hersketeknikker}}
Studier av ulike former for kommunikative strategier ledet i 1979 Berit Ås til hennes popularisering av [[Ingjald Nissen]]s opprinnelig ni herskerteknikker som hun reduserte til fem og knyttet til kjønn og makt.<ref>Berit Ås: ''Kvinner i alle land .... Håndbok i frigjøring''. Aschehoug & Co. Oslo 1981.</ref>

== Konspirasjonsteorier ==
Ås hevdet at [[kondensstriper]] fra fly kan være tilsatt [[barium]], såkalte [[chemtrails]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.tv2.no/2014/05/06/underholdning/tvlab/tv-lab/5545935 |tittel=Berit og Elfrid er overbevist om at vi utsettes for kjemiske flyangrep |utgiver=TV2 |forfatter=Stine Eriksen |dato=2014-05-06 |besøksdato=2018-05-09}}</ref> 

Hun stilte også spørsmål ved den offisielle forklaringen bak [[Terrorangrepet 11. september 2001|terrorangrepene mot New York 11. september 2001]]<ref>{{Kilde avis |url=https://www.nettavisen.no/1547338.html |tittel=SV-profil tviler på USAs 9/11-versjon |avis=Nettavisen |forfatter=Knut Jul Meland |dato=2008-01-18 |besøksdato=2018-05-09}}</ref>, og holdt flere foredrag der hun hevdet at USA selv sto bak angrepene, og også trakk i tvil om det overhodet hadde vært noen fly som styrtet den dagen.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://fritanke.no/tidligere-sv-leder-avviser-den-offisielle-9-11-versjonen/19.7455|tittel=Tidligere SV-leder avviser den offisielle 9/11-versjonen|besøksdato=2024-09-15|dato=2008-01-18|forlag=Fri tanke|sitat=Tidligere SV-leder Berit Ås har blitt en forkjemper for de svært kontroversielle konspirasjonsteoriene rundt terrorangrepene i New York 11. september 2001. [---] På et møte i Horten onsdag la tidligere SV-leder Berit Ås fram sitt syn på terrorangrepene i USA den 11. september 2001. {{!}}Hun avviste på det skarpeste den offentlige historien om at det var islamistiske terrorister som kapret fly og styrtet dem inn i World Trade Center og Pentagon, skriver Gjengangeren. {{!}} Ås sådde til og med tvil om det styrtet noen fly i det hele tatt. {{!}} - Ett av opptakene viser et fly som flyr gjennom en av skyskraperne og kommer like hel ut på andre siden, sa Berit Ås.}}</ref>

<blockquote>«USA trengte terroranslaget mot tvillingtårnene som påskudd til å gå inn i Afghanistan og Irak, for deretter å få kontroll over oljeressurser, og for å innføre strenge personovervåkingslover på hjemmebane», sa hun under et foredrag i Horten i 2009.<ref name=":0" /></blockquote>

Berit Ås benyttet muligheten som tidligere stortingsrepresentant til å foreslå «Sannhetsbevegelsen for 11. september» («9/11 truth movement») til Nobels fredspris. Bevegelsen frontet flere konspirasjonsteorier om angrepet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/angrepet-pa-sannheten-1.13126102|tittel=Angrepet på sannheten|besøksdato=2024-09-15|dato=2016-09-10|fornavn=John|etternavn=Færseth|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=«Truthernes» akademiske alibi ble teologen David Ray Griffin. For selv om det finnes unntak, var det neppe tilfeldig at mange av dem som var mest opptatt av å diskutere sprengnings- og rivingsteknikk i detalj, var humanister og samfunnsvitere. Her i Norge ble påstandene blant annet frontet av fredsforsker Ola Tunander og tidligere SV-leder Berit Ås, som benyttet sitt privilegium som tidligere stortingsrepresentant til å foreslå «Sannhetsbevegelsen for 11. september» til Nobels fredspris.}}</ref>

==Priser==
Hun var [[Æresdoktorgrad|æresdoktor]] ved [[Københavns Universitet]], [[University of Halifax]] i Canada og ved [[Uppsala universitet]]. Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1997<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=BE_AS|tittel=Biografi: Ås, Berit |besøksdato=2019-01-24 |dato=2008-03-09| språk=no|verk=Stortinget|forlag=|sitat=Ingrid Perdersens pris fra Dansk Kvindesamfund for kvindesaglig innsats 1971  Bernarjdin Tel Zeldam-prisen fra Universitetet i Amsterdam 1988 (internasjonal pris for anvendt teori) Æresprofessor ved Mount Saint Vincent University 1991 Æresprofessor ved København Universitet 1991 Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1997 Æresprofessor ved Uppsala Universitet 2001 Æresmedlem Norsk Kvinnesaksforening 2009}}</ref> og mottok en internasjonal akademikerpris ved Amsterdam Universitet i 1988. I 2014 fikk hun Bestemødreprisen av [[Bestemødre for fred]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.bestemodreforfred.com/Tale%20til%20Berit%20Aas%202014.htm |tittel=Talen ved overrekkelsen av æresprisen |utgiver=Bestemødre for fred |forfatter=Trine Eklund |dato=2015-09-24 |besøksdato=2018-05-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161118032017/http://bestemodreforfred.com/Tale%20til%20Berit%20Aas%202014.htm |arkivdato=2016-11-18 |url-status=død }}</ref>

== Bibliografi ==
* 1966: ''Forbrukeren i det moderne samfunn'', [[Universitetsforlaget (1950–1999)|Universitetsforlaget]]
* 1981: ''Kvinner i alle land : håndbok i frigjøring'', [[Aschehoug]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Ebba Haslund]]: ''Ild fra Asker. Et portrett av Berit Ås''. Pax forlag. Oslo 2008. ISBN 978-82-530-3102-6

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* Ami Lönnroth ''[http://2001-10.prosa.no/artikkel.asp?ID=323 Härskartekniker och kvinnokultur. Feministen, forskaren och politikern Berit Ås] {{Wayback|url=http://2001-10.prosa.no/artikkel.asp?ID=323 |date=20160416195743 }}'' Minibiografi i Prosa 02|08

{{Stortingsrep 1973–1977}}
{{SVs ledere}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ås, Berit}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra SV]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977]]
[[Kategori:Sosialistisk Venstrepartis ledere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo]]
[[Kategori:Ap-politikere i Akershus]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i tidligere Asker kommune]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Æresdoktorer ved Københavns Universitet]]
[[Kategori:Norske psykologiprofessorer]]
[[Kategori:Norske sosialpsykologer]]
[[Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Personer som fremmer konspirasjonsteorier om 11. september]]