Redigerer Anna Spafford

{{Infoboks biografi}}
'''Anna Spafford''' (født Anne Tobine Larsen Øglende [[16. mars]] [[1842]] i [[Stavanger]], død [[17. april]] [[1923]]) var en norsk kvinne som sammen med sin amerikanske mann [[Horatio Spafford]] slo seg ned i [[Jerusalem]] og etablerte [[American Colony]] der i 1881.
==Liv og virke==
===Ekteskap===
Den 5. september 1861 giftet Anna Larsen seg i [[Chicago]] med Horatio Spafford, som var advokat og seniorpartner i et stort advokatfirma.<ref>{{cite web|title=Spafford, McDaid, & Wilson, Attorneys & Counselors at Law|work=The American Colony in Jerusalem|url=https://www.loc.gov/exhibits/americancolony/images/ac0004bs.jpg|publisher=Library of Congress|access-date=5. april 2021}}</ref> Han var sønn av ''Gazetteer''-forfatter Horatio Gates Spafford og hans hustru Elizabeth Clark Hewitt Spafford.

Den nye familien var støttespillere og var personlige venner til vekkelsespredikanten [[Dwight L. Moody]].<ref name="LoC">{{Cite web|url=https://www.loc.gov/exhibits/americancolony/amcolony-family.html|title=Family Tragedy - The American Colony in Jerusalem &#124; Exhibitions - Library of Congress|first1=Horatio|last1=Spafford|first2=Anna|last2=Spafford|first3=Currier &|last3=Ives|date=12. januar 2005|website=www.loc.gov}}</ref>

===Tragedier===
Anna var en av de overlevende da det franske passasjerskipet ''[[Ville du Havre]]'' forliste i 1873. Hennes døtre Anna «Annie» (født 11. juni 1862), Margaret Lee «Maggie» (født 31. mai  1864), Elizabeth «Bessie» (født 19. juni 1868) og Tanetta (født 24. juni 1871) mistet livet. 

Etterpå fikk Anna tre barn til: Horatio Goertner (1877), Bertha Hedges (24. mars 1878) og Grace (18. januar 1881).<ref name="LoC"/> 

Hennes ektemann Horatio Spafford skrev i 1873 sangen ''[[It Is Well with My Soul]]'' etter de tragediene som rammet dem; som den ovennevnte og [[Brannen i Chicago 1871|Storbrannen i Chicago i 1871]].  Den ble tonesaatt og publisert i 1876, og fikk et veldig nedslag i pekkeslseskristendommens engekskspråklige kretser.

Den 11. februar 1880 døde lille Horatio av [[skarlagensfeber]] i en alder av tre år.<ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=ECr-vuZGOK4C&pg=PA11|title=Letting Go: Pathway to an Amazing Life|last=Hancock|first=Sandy|publisher=iUniverse|year=2008|isbn=978-0-595-48624-3|pages=11}}</ref> Denne tragedien, etter et tiår med økonomiske tap, personlig sorg, og menglende støtte fra deres kirkelige fellesskap, utløste at de i sine sinn la til side drømmer om materiell velstand og heller leve som på en livslang åndelig pilegrimsvandring 

===Ny vending på livet, Jerusalem===
. Anna og Horatio Spafford brøt opp fra den presbyterianske menigheten de hadde vært med på å bygge opp, og inviterte til bønnemøter i sitt hjem.<ref>{{Cite web|url=https://www.loc.gov/collections/american-colony-in-jerusalem/articles-and-essays/a-community-in-jerusalem/saved-alone/|title=Saved Alone &#124; A Community in Jerusalem &#124; Articles and Essays &#124; American Colony in Jerusalem, 1870-2006 &#124; Digital Collections &#124; Library of Congress|website=Library of Congress}}</ref>  Deres messiansiske sekt ble kalt «the Overcomers» i amerikansk presse.<ref name="Jerusalem">''[[Jerusalem: The Biography]]'', s 365, [[Simon Sebag Montefiore]], Weidenfeld & Nicolson, 2011. {{ISBN|978-0-297-85265-0}}</ref>

I august 1881 dro Spafford-familien til Jerusalem i den gruppe på tretten voksne og tre barn, for der å etablere det som ble ''the American Colony''. Koloniens medlemmer, hvortid det også kom svenske kristne, engasjerte seg i filantropisk arbeide blant trengende i Jerusalem uten å skjelne mellom religiøs tilhørighet og uten proselyttisme, og de vant tillit blant de stedlige muslimer, jøder og kristne. Kommuniteten krevde av både sine gifte og utgifte medlemmer at de avla løfte om sølibat, og barna ble atskilt fra foreldrene. Barnearbeid ble benyttet i noen av deres prosjekter mens de var i Jerusalem.<ref>{{Cite web|title=A Sect of Celibates|url=https://culteducation.com/group/1289-general-information/7827-a-sect-of-celibates.html|access-date=2021-05-17|website=culteducation.com}}</ref>

I Jerusalem adopterte Horatio og Anna Spafford en tenåring, Jacob Eliahu (1864–1932), som var født i [[Ramallah]] til en tyrkisk jødisk familie. Mens han ennå var skolegutt oppdaget Jacob Spafford [[Siloaminskripsjonen]].<ref>{{Cite web|url=http://www.israeldailypicture.com/2012/06/how-strange-does-american-colony-story.html|title=How Strange Does the American Colony Story Get? Meet the Founders' adopted Jewish son, responsible for one of the most incredible archeological finds in Jerusalem in 130 years|first=Our|last=Mission}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.findagrave.com/memorial/64537112/jacob-eliahu-spafford|title=Jacob Eliahu Spafford (1864-1932) - Find A Grave...|website=www.findagrave.com}}</ref>

==Selma Lagerlöfs ''Jerusalem''==
''American Colony'' er kjent som en av inspirasjonskildene til [[Selma Lagerlöf]] da hun skrev romanen ''[[Jerusalem (roman)|Jerusalem]]''.
== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Tveit, Odd Karsten, ''Annas hus, En beretning fra Stavanger til Jerusalem'', Cappelen forlag, Oslo (2000) ISBN 8202185912
* Geniesse, Jane Fletcher, ''American Priestess: The Extraordinary Story of Anna Spafford and the American Colony in Jerusalem'', Nan A. Talese (2008) ISBN 0385519265

== Eksterne lenker ==
* [http://www.loc.gov/exhibits/americancolony/amcolony-family.html Artikkel fra Library of Congress om American Colony og Anna Spafford (engelsk)]
* [http://danitorres.typepad.com/workinprogress/2008/07/american-preist.html Lang artikkel om Anna Spafford (engelsk)]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Spafford, Anna}}
[[Kategori:Personer fra USA født i Norge]]
[[Kategori:Personer fra Stavanger kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1842]]
[[Kategori:Dødsfall i 1923]]
[[Kategori:Jerusalem]]