Redigerer Alfhild Hovdan

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Rosenkrantz’ gate 22 – Alfhild Hovdan.jpg|mini|På veggen i Rosenkrantz’ gate 22 i Oslo er et [[Blå skilt|blått skilt]] til minne om Alfhild Hovdan.]]
'''Alfhild Hovdan Olsen''' (født 13. april 1904 i Oslo, død 20. februar 1982 i Oslo) var en norsk journalist, filmarbeider, motstandskvinne og turistsjef i Oslo.

Hun vokste opp i Skien og begynte å arbeide som journalist etter examen artium.
For å demonstrere sin uvilje mot [[Turisme|bilturismen]] gikk hun, 23 år gammel, til fots til [[Roma]]. Her fikk hun audiens hos Paven, [[Pius XI]].<ref> [[Aftenposten Historie|Aftenpostens historieblad]], nr. 3/2018</ref>

== Andre verdenskrig ==

Sammen med [[Lita Prahl]] og [[Niels Christian Brøgger]] var hun med på å utgi paroler og artikler allerede i 1940.<ref name="HL"/>. Etter å ha blitt arrestert ble hun satt i fangenskap på [[Grini fangeleir]] og i 1942 flyktet hun til Sverige. I Sverige arbeidet hun i den norske legasjonen på «idrettskontoret», som egentlig var et spionkontor, ledet av høyremannen [[Harald Gram]]<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Kvinner i hemmelige tjenester. Etterretning i Norden under annen verdenskrig|etternavn=Pryser|fornavn=Tore|utgiver=J.W. Cappelens Forlag|år=2007|isbn=978-82-02-28336-0|utgivelsessted=Oslo|side=10-11}}</ref>. Hovdan, [[Asvor Ottesen]] og Hedvig Schjødt hadde alle kurerruter til Norge. Etter interne stridigheter om kurerrutene ble Hovdan fjernet fra sin stilling ved idrettskontoret i oktober 1943.<ref name="TPS"/> 

Hovdan var aktiv med i det norske flyktningemiljøet og var med på å starte teatergruppen ''Fri norsk scene''. Hun var også med i [[Patriotisk forbund]]. Dette var en organisasjon for norske flyktninger i Sverige, som også var kritisk til den norske regjeringen og mangelen på aktiviteter i den norske motstandsbevegelsen. Den norske legasjonen i Stockholm mente derfor at organisasjonen var en fordekt "kommunistdelegasjon". Hovdan hadde også nær kontakt med den sovjetiske legasjonen i Stockholm under krigen.<ref name=":0" />

== Etter krigen ==

Etter krigen fortsatte hun som turistsjef i Oslo. I 1947 startet hun tradisjonene med å sende et juletre til London. På grunn av sin aktivitet i Patriotisk forbund og kontakter med den sovjetiske legasjonen i Sverige under krigen, ble hun holdt øye med av [[overvåkningspolitiet]] etter krigen.<ref name=":0" />

== Utmerkelser ==

I 1967 ble hun tildelt [[St. Hallvard-medaljen]]. 

== Referanser ==  

<references>
<ref name="HL">{{Kilde bok | forfatter = Luihn, Hans (1914-2008) | utgivelsesår = 1960 | tittel = De illegale avisene: den frie, hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032001070#54 | side = 39 }}</ref>
<ref name="TPS">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030108088#98|tittel=Okkupasjonshistoriske sideblikk: en artikkelsamling|forfatter=Pryser, Tore (1945-)|forlag=Høgskolen i Lillehammer|utgivelsessted=Lillehammer|side=10|utgivelsesår=2000}}</ref>
</references> 

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hovdan, Alfhild}}
[[Kategori:Norske journalister]]
[[Kategori:Norske reiselivsledere]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
[[Kategori:Blå skilt i Oslo]]