Redigerer Abu Hamid Ghazali

{{Infoboks biografi}} 
[[Fil:Al-Ihya.jpg|thumb|upright=1.2|Al-Ghazalis verk ''Ihya 'ulum al-din'' (''Gjenopplivelse av religionens vitenskaper'') er et av hans hovedverk, hvor han bygger bro mellom mellom mystikk og rasjonalitet.<ref name="SNL" /><ref>[http://www.ghazali.org/site/ihya.htm ''Ihya 'ulum al-din'' i engelsk oversettelse]; ghazali.org</ref>  ]]
'''Abu Hamid Muhammad ibn Muhammad al-Ghazali''' (født [[1058]] i [[Tus]] i [[Stor-Khorasan|Khorasan]] i [[Perserriket|Persia]], død 19. desember [[1111]] i Tus) var en [[islam|muslimsk]] [[teologi|teolog]] og [[filosofi|filosof]], kjent som '''Algazel''' i den [[middelalderen|vestlige middelalderske verdenen]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Det lille man vet om hans unge år, stammer antagelig fra en tradisjon som oppstod etter hans død. Ifølge denne skal han ha mistet sin far i ung alder, og da skal han og hans bror, [[Ahmad Ghazali|Ahmad]], ha blitt tatt vare på av en [[sufi]]. Al-Ghazalis samtidige og første biograf, 'Abd al-Ghafir al-Farisi, skriver imidlertid bare at al-Ghazali begynte å få undervisning i ''[[fiqh]]'' (islamsk rettsanvendelse) fra Ahmad al-Radhakani, en lokal læremester.

=== Karriere ===
Etter at hans senere læremester [[al-Juwayni]] (1028-1085) døde, dro Ghazali til [[Nizam al-Mulk]]s hoff. Han var [[seldsjukkene|seldsjukk]]sultanenes vesir, og utnevnte ham til professor ved det sunnittiske lærestedet al-Nizamiyya i Bagdad.

Al-Ghazali underviste 1091–95 i islamsk lov og teologi ved al-Nizamiyya, og skrev omfattende kritiske verker mot en rekke av tidens filosofiske og teologiske retninger. I denne stilling opparbeidet han seg ry som den aller fremste lærde i det islamske Bagdad; han var også etterspurt som politisk rådgiver.

I ettertid er Al-Ghazali ofte blitt framstilt som syndebukken og årsaken til at den frie islamske tenkningen stagnerte, blant annet ved at han i verket ''Filosofenes villfarelser'' (''Tahâfut al-falâ-sifa'') angivelig avviser tanken om [[Kausalitet|årsakssammenhenger]].<ref name="VHS">Kilde for sitat og vurderinger er [[Amund Bjørsnøs]]' innledning til ''[[Klassiske islamske tekster]]'', 2013. Utdrag fra ''Filosofenes villfarelser'' er gjengitt i antologien ''Klassiske islamske tekster''.</ref> Denne syndebukkrollen er en foreldet forenkling<ref>Amund Bjørsnøs. [http://salongen.no/-/bulletin/show/774722_arabisk-vitenskapshistorie-bringes-ned-fra-elfenbenstaarnet Arabisk vitenskapshistorie bringes ned fra elfenbenstårnet] {{Wayback|url=http://salongen.no/-/bulletin/show/774722_arabisk-vitenskapshistorie-bringes-ned-fra-elfenbenstaarnet |date=20140505002956 }}; salongen.no; 10.1.2013</ref>, og de lærde strides om hva han egentlig mente om årsakssammenhenger.<ref name="VHS" />

Etter en sjelelig krise i tiden etter mordet på Nizam al-Mulk, orienterte han seg i retning av [[sufisme]]n (islamsk mystikk), og forlot lærestedet og Bagdad i 1095 for å leve som en omstreifende [[askese|asket]] i noen år, i [[Palestina]] og i [[Syria]]. Deretter vendte han tilbake til hjembyen Tūs, der han - med unntak av en kort gjenopptakelse av professorvirksomhet i professor i Nishapur (1106), forble frem til sin død og levde et tilbaketrukket liv.

I sin selvbiografi ''Al-munqidh min al-dalal'' (''Redning fra villfarelsen''),<ref>[http://www.ghazali.org/books/md/gz101.htm Engelsk oversettelse av ''Al-munqidh min al-dalal'']; ghazali.org</ref> argumenterte han i ettertid for en teologisk posisjon som forkastet den rene skolastikken og bygde på den personlige opplevelsen/erfaringen (''ma'rifa'') av Guds kjærlighet og frykt for Guds dom. Han arbeidet for å bygge bro mellom mystikk og rasjonalitet<ref>{{Kilde bok| forfatter = Per Kværne | utgivelsesår = 1992 | tittel = Kunnskapsforlagets religionsleksikon | isbn = 8252521533 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100200004 | side = }}</ref>, og «med sitt suverene utgangspunkt i islamsk teologi og jus greide han å sikre mystikken en plass i offisiell islam».<ref>{{Kilde bok| forfatter = Jan Opsal | utgivelsesår = 1994 | tittel = Lydighetens vei: islams veier til vår tid | isbn = 8200039609 | utgivelsessted = | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062404149 | side = 182}}</ref>

Al-Ghazali skal ha påvirket europeiske tenkere som [[Thomas Aquinas]] og [[Blaise Pascal]].<ref name="SNL">[http://www.snl.no/Abu_Hamid_Muhammad_al-_Ghazali Abu Hamid Ghazali] i Store norske leksikon</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.ghazali.org/ ghazali.org], privat nettsted «dedicated to academic study of Abu Hamid al-Ghazali»
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personligheter innen sufismen]]
[[Kategori:Rettsfilosofer]]
[[Kategori:Islamske lærde]]
[[Kategori:Polyhistorer]]
[[Kategori:Personer fra Tus]]
[[Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter]]
[[Kategori:Fødsler i 1058]]
[[Kategori:Dødsfall i 1111]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]