Redigerer Elektromagnetisk polarisasjon (avsnitt)

===Optisk aktivitet===
[[Fil: Loi de malus.png|thumb|300px|Optisk aktive stoffer kan roterer retningen til planpolarisert lys.]]

Når planpolarisert lys blir sendt gjennom noen stoffer, roteres polarisasjonsretningen en viss vinkel. Dette kalles [[optisk rotasjon]] og skyldes at stoffet har en struktur eller inneholder molekyler som gir det en [[kiralitet]]. Det betyr i praksis at det skiller seg fra sitt eget speilbilde. For eksempel er [[kvarts]]krystaller dobbeltbrytende med én optisk akse. Lys som går langs denne retningen, splittes derfor ikke opp. Men er det polarisert i en viss retning, ble det tidlig oppdaget at denne var rotert etter gjennomgangen.

Fresnel kunne forklare dette fenomenet da han forsto at planpolarisert lys kan betraktes som en [[superposisjon]] av to sirkulærpolariserte bølger som roterer i motsatt retning. For eksempel får summen av høyredreidd {{nowrap|'''e'''<sub>''x''</sub> + ''i''&thinsp;'''e'''<sub>''y''</sub>}} og venstredreidd {{nowrap|'''e'''<sub>''x''</sub> - ''i''&thinsp;'''e'''<sub>''y''</sub>&thinsp;}} lys en polarisasjonsvektor som er langs ''x''-aksen. Når brytningsindeksene til disse to sirkulærpolariserte komponentene er litt forskjellige, vil det bygges opp en faseforskjell mellom dem som resulterer i en dreining av polarisasjonsplanet.<ref name = Sears/>

Mens den optiske aktiviteten til kvarts skyldes dens [[trigonal]]e [[krystallstruktur]], kan den for andre stoffer skyldes kiralitet ved molekylene den består av. En kjemisk substans har «dekstro» form om det polariserte lyset dreies til høyre og «levo» form om lyset dreies til venstre. Fenomenet kalles optisk [[isomeri]], og de forskjellige stoffene sies å være ''dekstro-isomerer'' eller ''levo-isomerer''. Dette gjelder blant annet for [[glukose]]molekyler, og man kan benytte denne effekten til å måle sukkerinnholdet i flytende væsker.