Redigerer Paul Bremer (avsnitt)

=== Annet ===
Den 14. desember 2004 ble Bremer tildelt [[Presidentens frihetsmedalje]] av president Bush.<ref>[http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2004/12/20041214-3.html «President Presents Medal of Freedom»], ''Whitehouse.gov'' 14. desember 2004</ref> Bremer har gjennom sin diplomatkarriere lært seg å beherske en rekke språk foruten [[engelsk]], som [[fransk]], [[norsk]], [[persisk]] og [[tysk]].{{tr}}

I 2006 utga Bremer en selvbiografi kalt ''My Year in Iraq: The Struggle to Build a Future of Hope'',<ref name="myyear">Bremer, L. Paul (2006): [http://books.google.com/books/about/My_Year_in_Iraq.html?id=BNnrvY7YXH0C ''My Year in Iraq: The Struggle to Build a Future of Hope'']. Simon & Schuster. ISBN 978-0743273893.</ref> som har blitt beskrevet som «en bortimot fortelling fra dag-til-dag som hefter seg til hva Bremer gjorde og med hvem han handlet sammen med, uten å gi større analyser eller innblikk.»<ref name="faffairs">Brown, L. Carl (Mai–juni 2006): [http://www.foreignaffairs.com/articles/61650/l-carl-brown/my-year-in-iraq-the-struggle-to-build-a-future-of-hope «Capsule Reviews: My Year in Iraq: The Struggle to Build a Future of Hope»]. ''Foreign Affairs''.</ref> Michiko Kakutani i ''[[The New York Times]]'' karakteriserte den som «en blanding av snurring og oppriktighet, er delvis et forsøk å utrede en del ‘Jeg fortalte deg så’ til sine kollegaer i administrasjonen, og delvis et forsøk på å spre (eller avskrive) ansvaret (eller skylden) ved å etterspore nøyaktig hvem i Det hvite hus, Pentagon og utenriksdepartementet som signert på eller beordret kritiske beslutninger som ble gjort i hans tjenestetid.»<ref>Kakutani, Michiko (12. januar 2006): [http://www.nytimes.com/2006/01/12/books/12kaku.html?pagewanted=all «A View From the Center of the Iraq Maelstrom»]. ''New York Times''.</ref>