Redigerer Grønlands historie (avsnitt)

== Dansk kolonisering ==
[[Fil:Hans Egede.jpg|thumb|Hans Egede kom til Grønland i 1721.]] I [[1537]] da Norge ble offisielt underlagt den danske krone ble Grønland likeledes dansk overherredømme som norsk, og ble slik en del av [[Danmarks kolonirike|Danmark-Norges kolonirike]]. Den viktige skipsfarten som Norge hadde opprettholdt ble utelatt i unionstiden, men selv uten kontakt hevdet den danske kongen overherredømme over landet i kraft av sin stilling som norsk konge. På [[1660-tallet]] ble det markert ved å inkludere en [[isbjørn]] på det danske våpenskjoldet. På 1600-tallet kom [[England|engelske]], [[Nederland|hollandske]] og [[Tyskland|tyske]] hvalskip til Grønland hvor hvalen stundom kom nær kysten, men ingen av disse landene bosatte seg.

I [[1721]] ble det sendt en felles ekspedisjon til Grønland bestående av både handel som misjon ettersom det var kommet en frykt for at de opprinnelige beboerne, som man ikke hadde kunnskap om, var blitt [[hedning]]er eller [[katolikker]]. Ekspedisjonen var ledet av nordmannen [[Hans Egede]]. Ekspedisjonen kan bli betraktet som en del av en dansk-norsk kolonisering av [[Nord-Amerika]]. Ekspedisjonen fant derimot intet menneskelig liv fra den antatte norrøne befolkningen. Over tid ble Grønland åpnet for danske handelsselskaper og stengt for andre land. Den nye kolonien ble sentrert rundt et sted som danskene optimistisk kalte for [[Godthåb]] på sørvestkysten; idag hovedstaden [[Nuuk]]. Noen inuitter som bodde nært ved handelsstasjonen ble døpt til [[kristendom]]men.

Da Norges union med Danmark ble oppløst i [[1814]] etter [[Napoleonskrigene]] ble de norske oversjøiske bosetningene unndratt Norge og gjort om til danske [[koloni]]er. På [[1800-tallet]] ble det økt interesse for Grønland for polaroppdagere og vitenskapsmenn som [[William Scoresby]] og [[Knud Rasmussen]]. På samme tid økte kolonielementene for den tidligere handelsorienterte danske samfunnet på Grønland. Misjonsaktiviteten var stort sett suksessfull og i [[1861]] ble den første grønlandskspråklige avisen grunnlagt. Dansk lov var gjeldende for innbyggerne.

Ved århundreskiftet til 1800-tallet var den nordlige delen av Grønland fortsatt ubebodd og hvor kun spredte hytter satt opp av jaktlag ble funnet. I løpet av århundret kom nye inuittfamilier fra Canada inn i dette området. Den siste gruppen fra Canada kom i [[1864]]. I løpet av den samme tiden ble den østlige delen av Grønland avfolket grunnet at de økonomiske forholdene ble verre.

[[Demokrati]]ske valg for lokalstyrer på Grønland ble holdt for første gang i [[1862]] – [[1863]], skjønt det ble ikke tillatt selvstyre for Grønland som helhet. I [[1911]] ble det introdusert to Landsting, ett for det nordlige Grønland og ett for det sørlige Grønland, og som ble slått sammen til ett i [[1951]]. I løpet av denne tiden ble alle beslutninger foretatt i [[København]] hvor ingen fra Grønland hadde egen representasjon.

Mot slutten av 1800-tallet ble det danske handelsmonopolet kritisert av handelsfolk. Det ble argumentert at det holdt befolkningen utenfor inntekter og hindret en større fiskeindustri. Mange grønlendere var derimot rimelig fornøyd med status quo ettersom de følte at monopolet sikret framtiden for kommersiell hvalfangst. Danskene begynte uansett å overføre sine investeringer til fiskeindustrien.