Redigerer Valentin Wiery (avsnitt)

===Biskop av Gurk===
I 1858 ble han utnevnt til biskop av Gurk. Den pavelige bekreftelse kom den 20. november 1858. Han ble bispeviet den 21. november 1858 av erkebiskop [[Maximilian Joseph von Tarnóczy]] av [[Salzburg]]; medkonsekrerende var [[Anton Martin Slomšek]] biskop av Lavant; [[Ottokar Maria von Attems]], biskop av Seckau; og [[Balthasar Schitter]], [[titulærbiskop]] av ''Dulma''.<ref>[https://books.google.com/books?id=Fu9EHikkTAMC&pg=PA9 ''Geistlicher Personalstand der Diözese Gurk: im Jahre 1861,''] p. 9. David M. Cheney, ''Catholic-hierarchy.org'', [http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bwiery.html Valentin Wiery].</ref> Han ble innsatt i Klagenfurt domkirke den 21. desember 1858.

Det første året av hans regjeringstid var preget av en betydelig kirkehistorisk begivenhet for [[Kärnten]]: Lavant bispedømme, som også inkluderte hans fødested, ble forent med Gurk bispedømme den 1. juni 1859, og Kärntens statsgrenser falt fra da av sammen med bispedømmets grenser. Bispesetet [[St. Andrä im Lavanttal]] flyttet til [[Marburg an der Drau]] (Maribor).

I 1851 ble den slovenske St. Hermagoras-foreningen grunnlagt i Klagenfurt og omdannet til et kirkelig brorskap av biskop Wiery. I 1869 deltok biskop Wiery i [[Det første Vatikankonsil]] i Roma.<ref>[https://books.google.com/books?id=xXK75cR7RfMC&pg=PA179 ''The Vatican Council from Its Opening to Its Prorogation,''] Parts 30-39 (London: Tablet Office 1871), s.179.</ref> Under biskop Wiery ble en ny helligkåringsprosess av [[Hemma von Gurk]] igangsatt, men den ble ikke fullført under hans regjeringstid. Med den nye grunnloven av 1861 ble biskopen samtidig medlem av Overhuset og Kärntens statsparlament.

I november 1879 deltok han i bispekonferansen i Wien. Da han kom tilbake, fikk han diagnosen et alvorlig svulst på venstre fot. Under julefeiringen i Klagenfurt domkirke mottok han de siste riter, og døde 29. desember, etter å ha mottatt pavens velsignelse dagen før. Etter eget ønske ble biskop Wiery gravlagt i krypten under St. Frans Xavier-kapellet i Klagenfurt domkirke, noe som gjorde ham til den første biskopen av Gurk som fant sitt siste hvilested i Klagenfurt domkirke.