Redigerer Thomas S. Falck (avsnitt)

== Granskning etter krigen ==

I 1946 ble Falck og BDS etterforsket av politiet i [[Bergen]] for økonomisk [[landssvik]] og å «ha ydet fienden bistand». Under etterforskningen av Falck og BDS skrev en sentral motstandsmann, [[Herman Gram]], til Bergen politikammer: «Falcks positive arbeid for [[Hjemmefronten]] utsatte ham for meget stor personlig risiko».

Falck var en av frontfigurene i avvisningen av tyskernes og NS' bestrebelser på å nazifisere Rederforbundet, og han deltok aktivt i det illegale redersamarbeidet, både lokalt og nasjonalt, som formann i Bergens Rederiforening og fungerende visepresident i Norges Rederforbund. Etter at de to organisasjonene var blitt nazifisert eller oppløst 1942, ble Falcks hytte på Mjølfjell ved Voss et viktig sted for hemmelige redermøter. Fra 1943 deltok Falck som representant for det illegale Centralstyret i Rederforbundet på flere møter i Sverige med representanter for London-regjeringen og Nortraship, der man blant annet drøftet det fremtidige erstatningsoppgjøret.

Granskningen ble først behandlet av statsadvokaten for landssviksaker i Bergen, [[Claus Wiig]], som senere erklærte seg inhabil da hans bror [[Gustav Wiig]] var direktør i BDS.  Juristen som overtok var [[Andreas Cappelen]], han valgte å ikke følge politiets råd. Han anbefalte heller riksadvokaten å henlegge saken etter bevisets stilling, en anbefaling riksadvokat [[Sven Arntzen]] etterkom. Saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling og med henvisning til de betydelige tjenester Falck hadde ytet landet under krigen. Claus Wiig ble selv videre ansatt som rederiets advokat og ble i denne rollen i en årrekke.

At tilliten til Falck ikke var svekket som følge av krigen, viste valget av ham til [[Norges Rederforbund]]s 1. visepresident juni 1945, og to år senere til forbundets president. Høsten 1945 oppnevnte [[Utenriksdepartementet]] ham til å representere rederne i den rådgivende nemnd for norske erstatningskrav som følge av krigen.