Redigerer Sør-Fron kirke (avsnitt)

==Eksteriør==
Kirken er en [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantet]] steinkirke i senbarokk og [[louis seize]]-stil. Den har firkantet sentraltårn (takrytter), knekket tak og hjørnestilte [[pilaster|pilastre]]. Utvendig er kirken hvitkalket med blå pilastre og grønt tårn. Kirken er en av Norges flotteste 1700-tallskirker. [[Svend Aspaas]] fra Røros var kirkens byggmester, men neppe det vi i dag vil kalle [[arkitekt]]. Det finnes ingen direkte forbilder i Norge, man må lete på tysk kulturområde for å finne paralleller. Det var en moderne og formfullendt kirke for sin tid med røtter i tysk og dansk kirkearkitektur,<ref>http://nbl.snl.no/Svend_Aspaas</ref> blant annet [[Frederiksberg kirke]] i Danmark.<ref>Skrondal, Silje (1999): Sør-Fron kirke. Et forsøk på å beskrive sammenhengen mellom protestantisk kirkearkitektur, teologi og liturgi. Hovedoppgave - Universitetet i Oslo, 1999</ref> Røros kirke har samme takform utvendig, men konstruksjonen som bærer taket er ulik.<ref name=Hosar1992/> På Røros er åttekantformen orientert som en langkirke, mens Sør-Fron er en bredkirke.<ref name=":0" />

I 1776 ble det gitt kongelig tillatelse til å sett opp en «grundmuret» kirke på prestegårdens grunn tett ved kongeveien. Allmuen kjørte i årene etter frem egnet gråstein til byggingen, men dårlig økonomi gjorde at arbeidet ble utsatt. Folk i Fron var heller ikke fortrolig med slik murarkitektur og hentet da inn hjelp utenfra.<ref name=Gudbrandsdalen/> Befolkningen i Fron kjente godt til forholdene på Røros gjennom handel med korn, og de fikk i 1786 Aspaas til å lage et overslag over materialbruken ved en steinkirke. I mange henseende er kirken en overraskende moderne og formfullendt kirke for sin tid, med røtter i tysk og dansk kirkearkitektur,{{tr}} men med innslag av provinsens forenklinger og misforståelser. Hans kunnskap om muring av høye murer var nødvendig for oppgaven og kunnskap om konstruksjoner av broer kom til nytte ved oppføringen av den enorme takkonstruksjonen. Bygdefolkets takknemlighet ble synliggjort i et sølvbeger som ble gitt til Aspaas «for Froens Hovedkirkes hældige Bygning».