Redigerer Gulbrand Lunde (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
<!-- UTEN LUNDE [[File:Quisling og NS-regjeringen.jpg|thumb|[[Ministerpresident]] [[Vidkun Quisling]] og [[vidkun Quislings andre regjering|hans andre regjering]], innsatt i «[[Statsakten]]» 1. februar 1942.<br />Første rekke fra venstre: Quisling, ministrene [[Albert Viljam Hagelin|Hagelin]], [[Kjeld Stub Irgens|Irgens]], [[Ragnar Skancke|Skancke]] og [[Tormod Hustad|Hustad]].<br />Bakre rekke fra venstre: ministrene [[Sverre Riisnæs|Riisnæs]], [[Jonas Lie (1899–1945)|Lie]], [[Axel Stang|Stang]], [[Johan Andreas Lippestad|Lippestad]] og [[Eivind Blehr|Blehr]].{{byline|Riksarkivet}}]]-->
[[File:8. Parteitag – Hirdaufmarsch på Karl Johan. (8616650394).jpg|thumb|Lunde lengst til venstre i første rad, ved siden av [[Albert Viljam Hagelin]] og [[Vidkun Quisling]], på ærestribunen under [[hirden|hirdoppmarsj]]en under «8. riksmøte», NS' landsmøte i Oslo i september 1942. Nest ytterst til høyre står [[Olga Bjoner]], landsleder for [[NS Kvinneorganisasjon]].{{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]
[[File:Statsakten. Akershus. 1942-02-01. (8619126656).jpg|thumb|Quisling med [[vidkun Quislings andre regjering|ministre]] under «[[Statsakten]]» på [[Akershus festning]] 1. februar 1942 da Reichskommisar [[Josef Terboven]] utnevnte Quisling til [[ministerpresident]]. Lunde sitter to plasser bak Føreren.{{Byline|Riksarkivet}}]]
Lunde ble [[9. april]] [[1940]] utnevnt til sosialminister i [[Vidkun Quislings 1. regjering|Quislings kuppregjering]], men takket nei. Fra [[25. september]][[1940]] var han kst. statsråd for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]], og kulturminister for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] i [[Vidkun Quislings 2. regjering|Quislings regjering]] fra [[1942]] fram til sin død høsten samme år.

Som [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|kommissarisk statsråd]] for Kulturdepartementet oppnevnt av [[rikskommissær]] [[Josef Terboven|Terboven]], forsøkte Lunde å skaffe seg kontroll over åndslivet i [[Norge]]. Gjennom taler og foredrag trakk Lunde kulturhistoriske linjer fra [[vikingtiden]] frem til sin samtid for å underbygge sine meninger om den nasjonale utviklingen.

I september 1942 inviterte Lunde og hirdsjef Jim Johanessen den jødiske fiolinisten [[Ernst Glaser]] til et møte. De tilbød Glaser transport til Sverige for å unngå at noe skulle tilstøte ham.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Jødar på flukt | isbn = 8252145817 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010040603078?page=78 | side = 74}}</ref>

Professor [[Gunnar Skirbekk]] siterer tyske etterretningsrapporter som tyder på at okkupasjonsmakten var skeptisk til Lunde fordi han fremhevet det norrøne, noe som innebar en avgrensing av Norge fra de øvrige «germanerne».<ref>Skirbekk, Gunnar. Leserinnlegg i ''Morgenbladet'', 2. november 2012, s.25.</ref>

=== Dødsfall ===
[[File:Statsakt für Minister Lunde. (8640058332).jpg|thumb|Etter at Lunde og kona omkom ved drukning 25. oktober 1942, ble det arrangert en storslagen [[statsbegravelse]] med seremoni i [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Oslo. Bildet viser Quisling som tar imot Terboven ved kirken, mens [[Førergarden]] holder æresvakt.{{Byline|Riksarkivet}}]]
Gulbrand Lunde omkom sammen med sin kone da bilen de satt i havnet i sjøen ved ferjestedet [[Ferjesambandet Våge–Norvik|Våge]] ved [[Romsdalsfjorden]] på vei over til [[Eidsbygda]] og videre til Åndalsnes. De satt da sovende i baksetet, i påvente av at fergen skulle gå. Fergen var bevoktet av to tyske offiserer. Lunde og hans kone Marie druknet, mens [[Christian Astrup]] (fylkesfører for Bergen-Hordaland) kom seg ut av bilen og opp til overflaten.<ref name="MB19okt" /> 

NTBs melding beskrev hendelsen slik:
{{Sitat|Bilen med minister Lunde og fylkesfører Astrup reiste fra Ålesund søndag kl. 20.30. Bilen kom til ferjestedet Våge i Veøy i Romsdal ca. kl 22 og ferjen lå klar og ventet. Bilen kjørte frem til ferjelemmen som førte over til båten. Sjåføren gikk ut av bilen. Imens ble motoren på ferjen satt i gang for å bakke ferjen litt nærmere inn til kaien, men i stedet for å bakke gikk båten ut fra land og bilen kom i drift forover lemmen. Bilen stupte i dypet med minister Lunde og frue og fylkesfører Astrup.<ref>NTBs melding (slutten av oktober 1942) gjengitt i ''[[Morgenbladet]]'' 19. oktober 2012.</ref>}}

Dødsfallene ble etterforsket som mistenkelige, men etterforskningen konkluderte med at intet talte for annet enn en ulykke. Det verserte det mange rykter om at det var et drap.<ref name="MB19okt">Morgenbladet 19. oktober 2012, s.10.</ref> Sjåføren, hirdmann Rolf Brennford, sto utenfor. I boken om Lunde, ''Triumf og tragedie'' (utgitt 2012), konkluderes det med at det var et attenat iscenesatt av tyskerne som ønsket å bli kvitt en brysom minister.<ref name="MB19okt" />

Det ble avholdt en stor minnestund i Oslo for Lunde og hans kone Marie, og urnene ble senere satt ned ved [[Hopperstad stavkirke]], Vik i Sogn.

Hendelsen på Våge ferjekai førte til pålegg om bom på ferjelemmene.<ref>Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.</ref>