Redigerer Dan-Air (avsnitt)

=== Flytyper i bruk ===
[[Fil:Bristol_170.31_G-AINL_Dan-Air_Ringway_06.11.64_edited-1.jpg|høyre|miniatyr|Dan-Air [[Bristol Freighter]] laster inn for [[Manchester lufthavn]], 1964.]]
Det hadde verdens største flåte av [[De Havilland DH.106 Comet]] og var det siste selskap i verden til å bruke de. Dan-Air hadde en 49-stor Comet-flåte mellom 1966 og 1976. Selskapet pensjonerte det siste eksemplar i november 1980. Ikke alle disse hadde vært i bruk. noen hadde blitt kjøpt utelukkende for reservedeler. Comet hadde en lavere pris enn sammenlignbare brukte jet. De var relativt ubrukte så mange tidligere operatører hadde erstattet dem med større og mer økonomiske Boeing 707 og [[Douglas DC-8]] etter bare noen få år. Flyene hadde blitt brukt i mange år og kostet en brøkdel av tilsvarende, [[British Aerospace 1-11|BAC One-Eleven 500]] eller [[Boeing 737]] som fortsatt var knapt brukt. De tillot flyselskapet å erstatte de fleste av sine stempelmotor [[Passasjerfly|fly]], som Avro York, [[Bristol Freighter]] og [[Airspeed Ambassador]], som hadde nådd eller nærmer seg slutten på sine liv, relativt billig.
[[Fil:Avro_York_Dan_Air_IWM_Duxford.JPG|miniatyr|Dan Air Avro York på [[Imperial War Museums]] [[Duxford.]]]]
[[Fil:Ambassador.arp.750pix.jpg|miniatyr|Dan-Air [[Airspeed Ambassador]] på Bristol Airport i 1965.]]
[[Fil:Douglas_DC-7BF_G-ATAB_DA_Lasham_27.09.69_edited-2.jpg|høyre|miniatyr|Dan-Air [[Douglas DC-7]] fraktfly i 1969]]
Dan-Air var det siste kommersielle operatøren av Ambassador. Et lite antall av disse høy-vingede, tomotors fly overlevde i flåten inn i jet-alderen . Den siste ble pensjonert i september 1971 etter sin siste [[Jersey]]—[[London Gatwick lufthavn|Gatwick]] tur.<ref>{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1971/1971%20-%202072.html|title=Ambassador retired|journal=Flight International|date=7. oktober 1971|page=566|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref>

Dan-Air var den første Britiske operatøren av Boeing tre-motors jet. På den tiden verdens mest solgte kommersielle jetfly. Den første av tre tidligere [[Japan Airlines]] [[Boeing 727|Boeing 727 100-serien]]<ref name="1stUK727Operator">{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1972/1972%20-%202582.html|title=... the first for Britain|journal=Flight International|date=28. september 1972|page=411|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref> ble introdusert 13. april 1973<ref name="1st727ServiceEntry">{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1973/1973%20-%201064.html|title=Air Transport|journal=Flight International|date=26. april 1973|page=630|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref> . Flyet trengte omfattende endringer for å møte
britiske krav.<ref name="1stUK727">{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1973/1973%20-%200836.html|title=First British 727 Ready|journal=Flight International|date=29. mars 1973|page=500|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref><ref name="Boeing_Dreams">''Aircraft (Boeing Special — Dream Liners)'', Vol 43, No 2, p21, Ian Allan Publishing, Hersham,. februar 2010</ref>
[[Fil:Hawker_Siddeley_HS_748_at_Cardiff_Airport.jpg|miniatyr|Dan-Air [[Avro 748|Hawker Siddeley HS 748]] på Cardiff Airport i 1980.]]
Dan-Air's opprinnelige åtte Boeing 727–100 som kom i tjeneste mellom 1973 og 1978, avvek fra utlands-registrerte fly. Dan-Air krevde ekstra nødutgangsdører på hver side av den bakre del av skroget, samt et ekstra stall-beskyttelse system kjent som en «Stick pusher». Den ekstra utganger kom fra å ha en økt maksimal kapasitet på 150. For sertifisering, krevde det britiske luftfartstilsyn. ''[[Civil Aviation Authority]]'' (CAA) at alle passasjerer kunne forlate flyet i løpet av 90 sekunder ved bare halvparten av tilgjengelige rømningsveier. Stall beskyttelse hadde blitt innført i lys av erfaringer med både sivil og militær britiske T-hale jetfly<ref>{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1979/1979%20-%200847.html|title=CAA to dump stick-pushers?|journal=Flight International|date=17. mars 1979|page=813|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref> inkludert tap av en Hawker Siddeley Trident under en test-flyvning over Norfolk da det kom inn en dyp stall. Det ble anslått at å installere stall-beskyttelse ville koste Dan-Air 100&nbsp;000 per fly og opp til 1 million pund for hele flåten.<ref>{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1979/1979%20-%203506.html|title=Belfast: Tomorrow's Guppy?|journal=Flight International|date=22. september 1979|page=973|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref><ref>''Fly me, I'm Freddie!'', Eglin, R. and Ritchie, B., Weidenfeld and Nicolson, London, 1980, p122</ref>
I mai 1983, Dan-Air ble den første til å sette de fire-motors [[BAe 146]] regionale jetfly i kommersiell tjeneste.{{Rp|28}}<ref name="146_InauguralFlight">{{citation|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1983/1983%20-%201007.html|title=Dan-Air's new BAe 146|journal=Flight International|date=4. juni 1983|page=1635|publisher=Flightglobal.com|accessdate=2012-01-07}}</ref>