Redigerer Alfred Delp (avsnitt)

== Arrestasjon og henrettelse ==
Etter [[attentat]]et mot Hitler 20. juli 1944, ble det satt opp en spesialavdeling innen [[Gestapo]] som arresterte og avhørte alle som kunne tilhøre motstandsbevegelsen. Delp ble arrestert i München 28. juli,  selv om han ikke skal ha vært involvert i selve attentatet.<ref>[[Joachim Fest|Fest, Joachim]]: ''Plotting Hitler's Death: The Story of German Resistance'', side 188 Holt Paperbacks. 1997. ISBN 978-080-505648-8</ref> Delp ble overført til et fengsel i Berlin, hvor han i hemmelighet leste [[Messe (katolsk)|messe]] og skrev om åndelige tema<ref>Alfred Delp: ''Im Angesicht des Todes'', Frankfurt, 1961</ref> som ble smuglet ut før rettssaken mot ham kom opp.

8. desember 1944 fikk han besøk av jesuittpresten Franz von Tattenbach, sendt av Rösch for at Delp kunne avlegge de siste, evige løfter til jesuittordenen. Dette var antakelig forbudt i fengselet, men de tilstedeværende vaktene skjønte ikke hva som foregikk.<ref>Afred Delp, Kämpfer, Beter, Zeuge, Herder Freiburg, 1962, side 63</ref>

Han ble framstilt for ''[[Volksgerichtshof]]'' sammen med Helmuth James Graf von Moltke, Franz Sperr og [[Eugen Gerstenmaier]] i dagene 9.&ndash;11. januar 1945, mens [[Roland Freisler]] ledet retten. Alfred Delp, Helmuth von Moltke og Franz Sperr ble alle dømt til døden ved [[hengning]] for [[høyforræderi]] og forræderi.<ref>Urteil des Volksgerichtshofs Berlin, 1.Senat vom 9.bis 11. Januar 1945 (1L439/44 – 1L397/44 – OJ 21/4 G Rs – OJ 38/44 gRs</ref> Retten droppet anklagen mot Delp om deltakelse i 20. juli-attentatet, men hans deltakelse i Kreisau-kretsen, hans virke som jesuittprest og hans kristen-sosiale verdenssyn var tilstrekkelig for denne retten å dømme ham til døden.<ref>Benedicta Maria Kempner: ''Priester vor Hitlers Tribunalen, Alfred Delp'', Bertelsmann, 1996, side 71</ref>

Delp ble tilbudt benådning om han gikk ut av jesuittordenen, men han avslo tilbudet. Delp ble henrettet 2. februar, og etter en spesialordre fra [[Heinrich Himmler]] skulle alle som ble henrettet i forbindelse med 20. juli-attentatet ble [[Likbrenning|kremert]] og asken skulle bli spredt på avfallsplasser. Dette skjedde også med levningene etter Alfred Delp, som ble spredt et ukjent sted utenfor Berlin.<ref>Afred Delp, Kämpfer, Beter, Zeuge, Herder Freiburg, 1962, side 120</ref>