Redigerer Skyvefly (avsnitt)

== Etter den første verdenskrigen ==
Etter krigens slutt i november 1918 hadde traktorflyene overtatt de fleste roller av både sivile og militære sort, at skyveflyene hadde blitt skjøvet til siden i den flyteknologiske utviklingen med unntak noen få felter som [[sjøfly]] og [[flybåt]]. En ren aerodynamiske utformet flybåt med flykroppen som et båtskrog plages ikke av de samme svakheter som enmotors skyvefly, og kan som en biplan ha propellmotoren montert mellom vingene over flykroppen. Denne konfigurasjonen hadde produserte en rekke dynamiske flybåter i løpet av krigsårene, og denne tendensen omkring enmotors flybåter fortsatte fram til [[den andre verdenskrigen]] i flere land. Mot slutten overtok også traktorflyene slik at skyveflyene like etter 1945 ikke lenge var sett i større antall, og dermed bare begrenset til et lite antall flytyper som det svenske jagerflyet [[Saab 21]] som var innført i tjeneste for det svenske flyvåpenet i [[1945]] og senere ombygget til jetdrift.

Men det meste imponerende skyveflyet som noensinne er sett i historien, hadde oppstått som et resultat av den andre verdenskrigens strategiske bombingen som tvunget flykonstruktørene i [[USA]] til å planlegge flere prosjekter for nye flytyper med mye større bombelast, større rekkevidde med full last og større flyhøyde. Bare et av disse prosjekter så begrensede masseproduksjon i etterkjølet av avslutningen på krigen- [[Convair B-36 Peacemaker]], som er det største krigsflyet som noensinne er bygget med en vekt på 120,7 tonn med last og seks store [[stempelmotor|radialstempelmotorer]] montert i vingens bakkant for at propellenes turbulens ikke skulle interferere med vingenes løftekraft. Med en størrelse på 49,4 m i lengde og vingespenn på 70,1 m er «Peacemaker» historiens største skyvefly med propelldrift noensinne, Wright Flyver i 1903 bare er på 340&nbsp;kg vekt med en lengde på 6,43 m og vingespenn på 12,29 m.

Skyveflyene returnerte på nytt med innføringen av de mikrolette [[mikrofly|flyene]] med lav styrbar hastighet, liten startsmasse opptil 300–450&nbsp;kg og propellmotor i 1970-årene. De allerste minste og letteste mikroflyene i et stort antall ulike versjoner og ulike motorløsninger nesten uten unntak kan teknisk sett betegnes som skyvefly ved å ha propellmotoren montert bakover for skyveeffekten av propelldriften uansett hva slags farkost det skulle være tale om. Fordelene ved skyvemotoren i en slik konfigurasjon er ikke bare ved å ha fri utsikt med propellfeltet flyttet bakover, men også for bedre styringsegenskaper og redusert dragning. Et traktorfly er unødvendige komplisert i forhold til et skyvefly som kan blir mye mindre uten at det påvirket flyegenskapene i negativ virkning. Dermed blir skyvefly populært for de minste versjonene av mikroflyene.