Redigerer Satsumaopprøret (avsnitt)

===Opprøret===
Satsuma-samuraiene fryktet nå direkte militær intervensjon fra sentralregjeringen. Den 13. februar 1877 ble samuraiene fra Saigōs privatskoler organisert i taktiske enheter. De var primært bevæpnet med middelaldervåpen som sverd, men hadde også tilgang til moderne rifler, pistoler og artilleri, som de var blitt trent i å bruke de foregående årene på privatskolene. 

Det første militære skritt i opprøret var å erobre garnisonen som var forskanset i Kumamoto slott. Den 22. februar begynte angrepet på Kumamoto slott, men det ble slått tilbake, og etter to dager med kamp trakk 2000 av de 5000 soldatene i angrepsstyrken seg tilbake fra slottet og dro nordover for å konfrontere regjeringens forsterkninger som var kjent for å være på vei. Saigō kjempet snart en trefrontskrig: mot slottet, mot regjeringsstyrker fra nord og mot de fra sør.
[[Fil:ShiroyamaBattle.jpg|thumb|left|[[Slaget ved Shiroyama]]; Saigos endelige nederlag, 24. september 1877.]]
Opprørsstyrkene klarte å forhindre forsterkninger fra å nå Kumamoto frem til midten av april, da en styrke fra sør brøt gjennom og avlastet garnisonen. Dette var vendepunktet i opprøret. 

Etter det bestod militæraksjonen hovedsakelig av en rekke forfølgelser av Saigōs stadig krympende styrker. I september klarte Saigō, sammen med en liten styrke av tilhengere, å bryte gjennom regjeringens linjer og nå Kagoshima. Der forberedte han seg på sitt siste slag med en styrke på noen hundre mann mot en motståend styrke på 30.000 mann. I det påfølgende slaget den 24. september ble Saigō skutt i lysken. En av hans tilhengere bar ham bort fra slaget slik at han kunne begå rituelt selvmord (''[[seppuku]]''). Opprøret var dermed over.