Redigerer Henrik Steffens (avsnitt)

=== Akademiker, dikter ===
I 1796 underviste han i Kiel, og dro ett år senere til [[Jena]] for å studere Schellings naturfilosofi. [[Fichte]] ble da forflyttet fra Jenas universitet etter anklager for [[ateisme]], og selv om Steffens ikke sympatiserte med Fichte, organiserte han en innsamling av underskrifter fra studentene til forsvar for Fichte.<ref>Minke, Kim: «Lynildsmanden - Henrich Steffens» i ''Dansk litteraturs historie'' på lex.dk. Hentet 25. juni 2025 fra [https://dansklitteraturshistorie.lex.dk/Lynildsmanden_-_Henrich_Steffens]</ref> Steffens traff og ble påvirket av de sentrale tyske romantikerne, og besøkte Goethe i [[Weimar]]. I 1800 kom han til [[Freiburg im Breisgau|Freiburg]], hvor han kom under [[Abraham Gottlob Werner]]s innflytelse.

Etter to år reiste han tilbake til København, men [[Københavns universitet]] ville ikke ha en slik «rabulist».<ref>Svendsen, Lars Fredrik Händler: «Henrik Steffens» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 25. juni 2025 fra [https://snl.no/Henrik_Steffens]</ref> «''De gjør mine undersåtter forrykte''», forklarte [[Frederik VI|kronprins Frederik]] Steffens, med tanke på en ung undersått som støtt snakket om Steffens og [[Adam Oehlenschläger|Oehlenschläger]]. I tillegg var tidlig tysk romantikk som man visste Steffens var påvirket av, mistenkt for revolusjonære tendenser - jfr Goethes begeistring for [[Napoleon Bonaparte|Napoleon]]<ref>[https://kenyonreview.org/2015/01/goethe-met-napoleon/ Amit Majmudar: ''When Goethe met Napoleon]</ref> - så Steffens forlot Danmark i 1804 og bosatte seg i Tyskland for godt.<ref>Minke, Kim: «Lynildsmanden - Henrich Steffens» i ''Dansk litteraturs historie'' på lex.dk. Hentet 25. juni 2025 fra [https://dansklitteraturshistorie.lex.dk/Lynildsmanden_-_Henrich_Steffens]</ref>

Imidlertid rakk Steffens å holde sin berømte naturfilosofiske forelesningsrekke i [[Elers' kollegium]], som vakte stor oppsikt. Dikteren [[Adam Oehlenschläger]] lot seg inspirere av møtet med Steffens til sitt romantiske programdikt ''[[Guldhornene (dikt)|Guldhornene]]''. Steffens ble professor i [[Halle (Saale)|Halle]]. Under [[Napoleonskrigene|frigjøringskrigene]] mot [[Napoleon Bonaparte|Napoleon]] meldte han seg frivillig, og var til stede ved erobringen av [[Paris]]. Deretter gjenopptok han sin akademiske karrière. Fra 1811 var han professor i [[Breslau]] i [[Schlesien]], frem til han 1832 aksepterte en invitasjon til [[Berlin]], hvor han fikk en lærestol ved [[Humboldt-Universität zu Berlin|Humboldt-universitetet]].

[[Marie Wexelsen]] beskrev Steffens som «''en ung [[daner|dane]], kjøpmannssønn fra det [[Slesvig]]ske (...) og den [[herrnhutere|herrnhutiske]] retning hengiven''», og forteller at Steffens skulle ha sagt: «''Gud har gitt vår tid naturvitenskapene''», og hvordan dette påvirket tilhørerne.<ref>[https://www.bokselskap.no/boker/levnetslob/teksten] [[Marie Wexelsen]]: ''Et levnedsløb</ref> [[Henrik Wergeland]] [[dedikasjon|dediserte]] prologen til sitt visjonære verdensdikt [[Skabelsen, Mennesket og Messias]] (1830) til Steffens («Til Henrich Steffens»). Det var især den unge Steffens som inspierte Wergeland. 

Steffens var farmors bror til [[Francis Hagerup]] og mormors bror til [[Rikke Nissen]] og [[Bolette Gjør]].<ref>Svendsen, Lars Fredrik Händler: «Henrik Steffens» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 25. juni 2025 fra [https://snl.no/Henrik_Steffens]</ref> Han var fetter til salmedikteren [[N.F.S. Grundtvig]] som skrev et vakkert hyllingsdikt til Steffens da denne døde i 1845. Han karakteriserte Steffens som «Lynildsmanden».

[[Henrik Steffens-prisen]] eksisterte fra 1936 til 2005.