Redigerer Grønlands historie (avsnitt)

== Endeliktet for den norrøne bosetningen ==
[[Fil:Hvalsey.jpg|thumb|200 px|venstre|Kirka i Hvalsey.]]Det er mange teorier og mye forskning rundt spørsmålet om hvorfor de norrøne grønlenderne forsvant. Det har vært foretatt flere omfattende arkeologiske utgravinger og analyser av jordsmonnet for å finne svar<ref>Bishop, Rosie R., et al. "A charcoal-rich horizon at Ø69, Greenland: evidence for vegetation burning during the Norse landnám?." Journal of Archaeological Science 40.11 (2013): 3890-3902.</ref>En faktor som gjør det vanskelig å gjenskape et nøyaktig forløp, er at det grønlandske kontinentet over århundrene har sunket. Det betyr at mange av de gamle nordbogårdene i dag ligger under vann. Forsvinningen kan ha skyldtes flere årsaker, kombinert med at klimaet endret seg med den lille istid på 1400-tallet. Mangel på kontakt med Norge og Europa, [[klimaendring]]er, fiendtlige naboer, angrep fra søreuropeiske [[sjørøver]]e har blitt nevnt.

Da klimaet ble kjøligere la det seg fast is til langt sør på Grønlands vestkyst og helt over til [[Baffin Island]] og dermed mistet beboerne noe av muligheten til å jakte hvalross – den faste fangstplassen lå langt nord for den nye is-grensen. Samtidig fikk inuittene med dette muligheten til å jakte etter sel lenger sørover, nærmere de norrøne bygdene. For de norrøne grønlendingene var inntekter fra eksporten av hvalrosstenner viktige. Hvalross var den tidens elfenben, særlig etterspurt til kirkekunsten i Europa. Arkeologiske funn tyder på at det var magre tider de siste årene. Fra å ha holdt kyr og trolig også dyrket bygg i de første århundrene, dreide kostholdet i den senere perioden over til stort inntak av sel og sjømat. De yngste lagene av arkeologiske funn viser enkelte steder at innbyggerne til slutt henfalt til hungerskost, småfugl og [[hare]] – dyr de vanligvis ikke ville ha jaktet på. Til og med nyfødte kalver og lam ble spist, dyr man vanligvis ville ha spart for å sikre buskapens videre eksistens. Arkeologien indikerer at grønlenderne tynte sine ressurser til det ytterste.

For å skaffe nok beitemark, er det antatt at de hogde ned det meste som fantes av trær, selv om arkeologiske funn gir til dels motstridene belegg for en slik teori<ref>Bishop, Rosie R., et al. "A charcoal-rich horizon at Ø69, Greenland: evidence for vegetation burning during the Norse landnám?." Journal of Archaeological Science 40.11 (2013): 3890-3902.</ref>. Skogen kom aldri tilbake, og beitepress i kombinasjon med torvsanking førte til [[jorderosjon]], og enda mindre avlinger. Det samme gjorde det uforutsigbare og forverrede klimaet, og da handelsrutene til Norge til slutt tørket inn, fikk befolkningen stadig mindre jern. Etter nesten fem hundre års bosetting forsvant de siste nordboere fra Grønland. Akkurat hvorfor og når er fremdeles et mysterium.

* ''Se utdypende artikkel, [[Den norrøne bosetningen på Grønland]]''