Redigerer Blodigle (avsnitt)

== Medisinsk bruk ==
[[Fil:Blodigle på handa.JPG|thumb|Blodigla kan med sine tre kjever lett bite gjennom menneskehud.{{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:LeechJarBedfordMuseum.JPG|thumb|Apotekkrukke til oppbevaring av levende blodigler. Produsert i England. [[Bedford]] museum. {{Byline|Simon Speed}}]]
Blodigla ble brukt til [[årelating]] helt tilbake i [[det gamle Egypt]] der leger anbefalte behandlingen for de fleste sykdommer, mens folk som [[Demi Moore]] har brukt årelating som «[[detox]]» i moderne tid.<Ref>[https://web.archive.org/web/20090515011610/http://leech.agromedic.com/ ''Demi Moore shares the secret of beauty''; AgroMedic]</ref> Tyske studier foretatt i 2011 med blodigler som behandling for knær angrepet av [[slitasjegikt]], viste svært positive resultater sammenlignet med andre typer behandling.<ref>[https://vof.no/blodigler-ved-slitasjegikt «Blodigler ved slitasjegikt», ''Helsemagasinet'' 10. desember 2012]</ref><Ref>[https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0965229911001580 ''Randomised controlled trial with medical leeches for osteoarthritis of the knee, ScienceDirect'', februar-april 2012]</ref>

[[Bartskjærer]]en var [[kirurg]]en blant [[middelalderen]]s [[håndverker]]e, og behersket kunsten å årelate sine pasienter. Blodiglene var ett av bartskjærerens redskaper. Fra omkring år 1300 var det [[innvandring]] av tyske håndverkere til norske byer.

På 1800-tallet ble blodiglene også benyttet på sykehus. I [[1850]] ble det brukt 100 millioner blodigler på sykehusene bare i [[Paris]]. [[Florence Nightingale]] brukte blodigler i behandling av pasienter, og i den første norske [[lærebok]] i [[sykepleie]] fra 1877 er bruk av blodigler utførlig beskrevet. Forfatteren advarer mot forblødning etter iglesetting på mindreårige: «''Det har ikke saa sjelden hendt at man om Morgenen har funnet Barnet dødt og svømmende i Blod''».<ref>Inge Thorstensen 1992:[https://www.nb.no/items/441aff415add1a84c05a65ac8acc9534?page=275&searchText=%22En%20liten%20kirurgs%20historie%22 DigBibl]</ref>

Kunnskap og tradisjoner har levd videre i [[folkemedisin]]en helt opp til vår tid. «Igle- og koppekoner» var en egen kategori i ''[[Adressebok]] for [[Oslo]]'' i årene før og etter år 1900.<ref>Inge Thorstensen 1992:[https://www.nb.no/items/441aff415add1a84c05a65ac8acc9534?page=275&searchText=%22En%20liten%20kirurgs%20historie%22 DigBibl]</ref> <ref>Gunnar Pedersen: Igle-Nielsa og helbredelse med igler og kopping. I Nordstrand blad 10.02.2009. [https://www.noblad.no/kultur/igle-nielsa-og-helbredelse-med-igler-og-kopping/s/2-2.09-1.5131463]</ref>

Blodigler er en [[droge#igler|droge]] som var i salg på apotekene til inn på 1900-tallet. Man hadde spesielle iglekrukker til å oppbevare levende blodigler på. Det fortelles om hvordan gutter kunne skaffe seg ekstrainntekter ved å senke kroppen sin i et [[tjern]] der det var igler og la dyrene bite seg fast, slik at de kunne samles på et glass og selges til nærmeste apotek. Helt fram til 1959 var igler å få kjøpt på enkelte norske apotek.

Blodigler til medisinsk bruk ble også produsert i [[oppdrett]]sanlegg, slik [[Peter Møller]] ved [[Lilleborg (selskap)|Lilleborg]] gjorde omkring 1850.<ref>[https://www.akerselvasvenner.no/2016/01/01/lilleborg-bru/ «Lilleborg bru», ''Akerselvas venner]</ref> 

I [[Bergen]] ble blodigler solgt fra apotek fram til 1930-årene. De ble levert på glass med saltvann, og for å få igla til å bite, kunne man smøre litt [[rømme]] på huden. Etter bruk kunne igla legges tilbake i glasset med [[saltvann]], og returneres til apoteket. Den fordøyde sitt måltid, og når den ble slank, kunne den igjen lånes ut til bruk.<ref>[https://www.nb.no/items/f533b91efd0269047d651251ab5b728d?page=51&searchText=%22Legekunst%20og%20apotek%20fr%C3%A5%201595%20og%20framover%22] [[Ole Didrik Lærum]]: ''Legekunst og apotek frå 1595 og framover'', [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>

I 1980-årene fikk blodiglene fornyet aktualitet i forbindelse med [[kirurgi]], ved påsying av legemsdeler. Det vanskelige er å få blodomløpet i gang igjen, og <u>tilførsel</u> av blod til en påsydd kroppsdel er det enkleste. Blodigler kan sørge for å fjerne blod fra en påsydd finger, til også [[vene]]ne fungerer.<ref>Inge Thorstensen 1992:[https://www.nb.no/items/441aff415add1a84c05a65ac8acc9534?page=275&searchText=%22En%20liten%20kirurgs%20historie%22 DigBibl]</ref>