Redigerer Skyvefly (avsnitt)

== Skyveflyene under den første verdenskrig ==
Ved krigsutbruddet i august 1914 idet alle stormaktene hadde erklært krig mot hverandre, var flere flyvåpener allerede etablert med både skyvefly og traktorfly for militære hensikter som et støtteapparat for de ulike hærene i speiding (oppklaring, rekognosering) og kommunikasjon over lengre avstander. Traktorflyets uovertreffelige egenskaper i forhold til skyveflyene fulgt til en luftmilitær utvikling av det såkalte «enhetsflyet», et toseteres speiderfly og dermed stakket ut vegen for den fremtidige utvikling av nyere flytyper i krigsårene. Men skyveflyets verdi som et rent skolefly var ikke undervurdert, heller ikke at deres konfigurasjon gav fri oversikt fra observatørplassen foran med propellfeltet bakover i skroget. Dermed fortsetter de fleste krigførende partene å bruke skyvefly helt fram til slutten på den store krigen.

Frankrike spesielt skal ha vært særskilt ivrig i bruk av skyvefly med to fabrikker som kan omstilles for masseproduksjon, [[Voisin]] og [[Farman]]- og det skyldes ikke bare et behov for kvantiteter av fly etter krigsutbruddet. Voisin flyfabrikk hadde kommet fram til en suksessrike oppskrift på et meget pålitelige fly med gondolen i stål som kan tålte juling i større grad enn samtidige fly i sin samtid. Voisin skyveflyene ble selve arbeidshesten i de franske bombeflyskvadronene utover krigsårene med en betydelig bombelast tross sitt skrøpelige utseendet. Det var endog en versjon, [[Voisin 4]], med tung bestykking i form av en 47mm Hotchkiss-kanon primært for angrep på bakkemål.

Mens franskmennene produserte et stort antall skyvefly for speiding, bombeoppdrag og skole- og treningsoppdrag av nyere piloter og besetning, så hadde engelskmennene blitt oppmerksomt på behovet for mer egnede speiderfly med kapasitet for selvforsvar og evne til å bekjempe fiendtlige oppklaring som aggresjon mot egne fly. ''Stridsflyet'' måtte få full utnyttelse av deres maskingevær i fartsretning og på et traktorfly vil propellfeltet være i veien for kulene som vil hakket av propellbladene. Det fulgt til en kortvarig generasjon stridsfly som besto av skyvefly i 1915-1917, spesielt i det britiske flyvåpenet [[Royal Flying Corps]] tilknyttet den britiske hæren.

Berømte skyvefly som [[Airco DH.2]] så strid på flere kontinenter både mot fiendtlige fly og bakkemål, men de ble hurtig utdatert i slutten av 1916 mot tyskernes nyere stridsfly av type Albatros med deres større hastighet og et synkroniseringsgear som gjorde det mulig å skyte med maskingeværet gjennom propellfeltet uten å skade propellbladene. Deretter overtok traktorflyene, og skyveflyene ble i resten av krigsårene bare brukt til mindre viktige oppdrag med synlig unntak av de franske Voisin bombeflyene for nattbombing som først i 1918 var erstattet av nyere flytyper.

Men prinsippet bak skyvepropellen spesielt for tyngre flykonstruksjoner fortsatte over i flermotors ''strategiske bombefly'' som tyskernes beryktede Gotha bombeflyene som bombet flere byer i [[Storbritannia]] deriblant [[London]] i 1917 og 1918 i ly av det nattlige mørkret. Et typisk Gotha-bombefly aerodynamisk sett skilt ikke seg fra andre flermotors traktorflyene i både konstruksjon og utseende, men har store propellmotorer anbrakt på de nederste bæreplaner av underste vingespennen med skyvepropeller bakover. Denne konfigurasjonen gav bombeflyet bedre ytelser og dermed de nødvendige egenskaper for lengre bombetokter. Fordi et så stort fly trengte mye større motorytelser og dermed ikke trengte så høy hastighet som mulig, var det mulig å ha skyvepropeller montert på en rekke flytyper i Italia, Frankrike og Tyskland samt Storbritannia. Men bare de tyske Gotha-bombeflyene blant annet teknisk sett kan betraktes som et rent skyvefly, de andre hadde både traktor- og skyvemotorer i kombinerte konfigurasjon.