Redigerer Kvernberget (avsnitt)

==Kvernberget i landtoningen==
[[Fil:Kvernberget_landtoning.jpg|thumb|Kvernberget sett fra Grip. Illustrasjon tegnet av Karl Ragnar Gjertsen etter fotografi.]]
Behovet for å navigere på havet utenfor Nordmøre var påtrengende allerede tidlig i middelalderen, lenge før [[1742]] da Kristiansund fikk bystatus. Nordmøres viktigste tettbebyggelse på den tiden var [[fiskevær]]et [[Grip]] som lå ute i havet nord for dagens Kristiansund. Allerede tidlig i middelalderen var Grip et viktig fiskevær og sentrum på Nordmøre. Den viktige arbeidsplassen var Griphavet, og der gjaldt det å finne tilbake til de gode fiskeplassene. For å vite hvor man var på havet tok man krysspeilinger etter landet omkring; en tok [[med]] het det. Lett identifiserbare fjell var viktige i denne sammenheng, og ett slikt landemerke var Kvernberget. I silhouetten av fjellene, [[landtoning]]en, sett fra Griphavet fremstår Kvernberget omtrent som tverrsnittet av en håndkvern.<ref name="Gjertsen"/>

[[Fil:Handkvern.jpg|thumb|[[Handkvern]]a var et redskap alle kjente både i middelalderen og på 1700-tallet. Illustrasjon tegnet av Karl Ragnar Gjertsen etter en gjenstand som tilhører [[Nordmøre Museum]] i Kristiansund.]]
Løwenørns kystbeskrivelse fra 1791&ndash;1803 forteller at Kvernberget ble brukt på denne måten. Her beskrives landskapet sett fra sjøen når et skip befinner seg i Griphølen, utenfor åpningen av [[Trondheimsleia]]. [[Tustna]] og [[Stemshesten]] nevnes, [[Magnillberget]] og [[Freikollen]] likeså. ''Quærn-Bierget'' og ''Plak-Myssen'' nevnes som fjell som kan brukes til å sikte seg inn, og allerytterst er [[Grip|Øen Grib]] som er et meget godt merke.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Løvenørn, Poul | utgivelsesår = 1812 | tittel = Oplysende Beretninger for de Søefarende til de Specielle Kaarter over den Norske Kyst | forlag = Trykt hos Ernst Andreas Herman Møller, Hof- og Universitetsbogtrykker | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017020328004 | side = 14}} </ref>

Det er mange navn på fjell som tolkes ut fra en visuell likhet. [[Bjønnahaugen]], også på Nordlandet i Kristiansund, likner på en sovende [[Bjørnefamilien|bjørn]]. På [[Averøy]] ligger et fjell som i dag heter [[Bremsneshatten]]; vi synes den likner en hatt; opprinnelig skal navnet ha vært Brimill, og det likner hodet på en [[seler|sel]] (en steinkobbehan) som stikker opp av sjøen.<ref name="Hallan"/>