Redigerer Johannes Flintoe (avsnitt)

== Virke ==
[[Fil:Johannes flintoe norwegian myrhorn in royal castle oslo.jpg|thumb|Johannes Flintoes [[dekor]]ative naturmotiver i ''Fugleværelset'' på [[Det kongelige slott|Slottet]] i [[Oslo]] ble malt i [[1841]] og er eksempel på samtidens [[illusjonsmaleri]]. Motivet er [[Myrhyrna|Myrhorn]] i Jostedalen, også avbildet av [[Joachim Frich]] i ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]''.]]
[[File:Johannes Flintoe - Old Birch Tree by the Sognefjord - Slindebirken - Nasjonalmuseet - NG.M.02266.jpg|thumb|''[[Slindebirken|Den hellige bjerk ved gaarden Slinde]]'' (1820, [[gouache]] på papir), også fremstil av [[Thomas Fearnley]] og [[J.C. Dahl]].<ref name=":3">{{Kilde bok | forfatter = Simonnæs, Per  | utgivelsesår = 1977 | tittel = Norsk kunst i bilder. Naturen gjennom kunstnerøyne | isbn = 8250403169 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052904023 | side = 33}}</ref>]]

I norsk kunsthistorie representerer Flintoe overgangen fra 1700-tallets ''[[Prospekt (topografisk bilde)|prospekter]]''; de tidlige landskapsmaleriene, til [[nasjonalromantikk]]en som kom til å blomstre mot slutten av hans karriere. Flintoe kom altså før den første norske maleren, nasjonalromantikeren [[I.C. Dahl]]. Sammen med [[Wilhelm Maximilian Carpelan]] kan Flintoe regnes som en «førromantiker» med blikk for det pittoreske, men med vekt på realisme og tydelig registrering av landskapet.<ref>Danbolt, Ingrid Fuglerud (2009): En offiser og kunstner i de norske fjell. Masteroppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, Humanistisk fakultet, s.28.</ref> Han var selv lærer for flere av de førende nasjonalromantikerne: [[Johan F. Eckersberg|Eckersberg]], [[Hans Gude]] og [[Hans Hansen]]. Sammen med Munthe la Flintoe opp ruten for [[I.C. Dahl]]s første og avgjørende reise i Norge i 1826.<ref name=":0">{{Kilde www|tittel = Johannes Flintoe – Norsk biografisk leksikon|url = http://nbl.snl.no/Johannes_Flintoe|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2015-12-02}}</ref> Sammen med [[Adolph Tidemand]] illustrerte Flintoe [[Henrik Wergeland]]s selvbiografiske [[Hassel-Nødder]]<ref>Wergeland, Henrik (1845): Hassel-Nødder, med og uden Kjerne, dog til Tidsfordriv, plukkede af min henvisnede Livs-Busk. Christiania: Chr. Tønsbergs forl.</ref>, Wergeland hadde vært Flintoes elev ved tegneskolen.<ref>[http://nbl.snl.no/Henrik_Wergeland Norsk biografisk leksikon] Henrik Wergeland</ref>

Fra [[1819]] til [[1825]] reiste han over store deler av Norge, både i [[Sogn]], [[Telemark]] (blant annet [[Rjukan]]), [[Hardanger]], [[Valdres]] og [[Trøndelag]]. Spesielt viktig var den første reisen sommeren 1819 da både Flintoe og Carpelan gjorde sin først store oppdagelsesreise i høyfjellet.<ref name="Messel, Nils 2008"/> Sammen med Munthe, som da arbeidet med nytt kart over Norge, og Munthes fetter [[Peder Pavels Aabel]] reiste Flintoe over Hallingdal og Aurland med Ytre Kroken som mål. Skisser til bilder fra Aurlandsdalen ble til på denne turene. Sommeren 1819 besøkte han flere steder rundt Sognefjorden blant annet Esefjorden og Hurrungane. På reisene malte han landskapsmalerier og flere draktstudier med høy kulturhistorisk verdi. Flintoes tegninger er en viktig kilde til folkedraktsforskningen. Sammen med [[Wilhelm Maximilian Carpelan]] laget Flintoe de første kjente avbildningene av de fjellene vi nå kaller [[Jotunheimen]].<ref name=":0" /><ref>Haugen, Bjørn S. H.: Den fyrste kunstreisa. ''Klassekampen'', 8. mai 2019, s. 20.</ref> Flintoes «Bjønnestigvarden» gjorde [[Aurlandsdalen]] kjent for bypublikum<ref name="Bach">Tron Bach og Johannes Gjerdåker (1994): ''Aurlandsdalen - ei kulturhistorisk vandring frå fjell til fjære.'' Oslo: Cappelen.</ref> og fotturister i fjellet var noe nytt og uvant på den tiden.<ref name=":3" />

Av Carpelan lærte han også [[akvatintetsning]] og de to utveksler skisser og forelegg. Flintoe var dessuten geologipioneren [[Baltazar Mathias Keilhau|Keilhaus]] tegnelærer og etset Keilhaus tegninger til ferdige [[plansje]]r.<ref>{{kilde www |url=http://www.geo365.no/forskning/geologertilfjells/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-06-29 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140109215804/http://www.geo365.no/forskning/geologertilfjells/ |arkivdato=2014-01-09 }} lest 29. juni 2012</ref> I juni 1821 møtte Flintoe professor [[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]] ved Rjukanfossen og Flintoe laget der en av de tidligste avbildninger av fossen.<ref>Slagstad, Rune (2008): Da fjellet ble dannet. I Messel, Nils (red): Oppdagelsen av fjellet. Oslo: Nasjonalmuseet.</ref>

Et portrett av [[Abraham Pihl]] henger i Vang kirke som Pihl fikk bygget. Slektsboken for Neumann oppgir bare at bildet er malt av «Flinthoug», Pihls mor hadde pikenavnet «Flinthoug»<ref>Neumann, H.H.: Familien Neumann. Kristiania: Aschehoug, 1903.</ref> mens Flintoes far var Abraham Flinthoug fra Hurum.<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Johannes_Flintoe|tittel=Johannes Flintoe – Norsk biografisk leksikon|besøksdato=2016-04-20|verk=Store norske leksikon}}</ref> Ifølge Alsvik er portrettet av Pihl malt av Flintoe og Alsvik tror at bildet kan ha blitt malt i 1816 da Flintoe var på Romerike.<ref name=":1">Alsvik, Henning: ''Johannes Flintoe''. Oslo: Gyldendal, 1940.</ref>

Østby<ref name="Ostby">Østby, Leif (1962): ''Norges kunsthistorie.'' Oslo: Gyldendal.</ref> beskriver Flintoe som en naturalist og forløper for 1800-tallets romantiske landskapskunst:
{{Sitat|Hans landskapskunst, som er hans viktigste innsats, kan nok virke konvensjonell og tidsbundet; han er en ekte klassisist i sin sans for landskapets struktur, dets arkitektoniske oppbygning, som han gjengir nøkternt og undertiden temmelig tørt, med pirket detaljbehandling og hårdt lys. Hans store betydning ligger i at han som den første søker opp i selve fjellnaturen, som han på sine mange og lange reiser alltid opplevde på med nytt med undrende oppdagerglede. I slike motiver får komposisjonen makt og myndighet, bildet bygger sikkert opp fra forgrunnens løvverk og staffasjefigurer (som Dahl avbilder Flintoe helst folk som naturlig hører hjemme i landskapet, bønder på landeveien, folk som drar til fjells med kløv, lekende gutter). Og så i bakgrunnen, som motsetning til dette idylliske liv, det store utsyn: en dal stengt av svære blånende fjell i lysfylt fjernhet, glitrende elver og breer, fosser i kast og stup utover fjellsidene. I enkelte ting kan han til og med nå en fortettet romantisk stemning, som i et bilde av Vøringsfossen med en bitteliten menneskeskikkelse stående på en av de veldige kampesteiner nede i juvet, hvor lyset spiller i fosserøyken. Men helst skildrer han en riktig landsens bygdevei i bukt og kneik, i ydmyk underkastelse under terrengets luner. Han er «landeveiens romantiker» i norsk kunst.|Østby ''Norges kunsthistorie'' (s.113)<ref name="Ostby" />}}
[[Fil:Johannes Flintoe - Nigardsbreen - NG.M.04327 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|miniatyr|«Nigardsbreen», fra 1834, [[gouache]] på papir.]]
[[Heddal stavkirke]] var den første [[stavkirke]] som ble beskrevet i en publikasjon da Flintoe skrev et kort kapittel til ''Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie'' (Christiania, 1834). Kirken ble der kalt «Hitterdals Kirke». Boken gjenga Flintoes tegning av kirkens fasade mot sør samt tegning av 1. etasje og grunnplan, trolig den aller første arkitektoniske tegning av en stavkirke. Tegningene viser «første Stokverk uden Svalgang» med skisse av de utskårne portalene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082208009|tittel=Heddal stavkirke |etternavn=Bugge |fornavn=Anders|utgiver=Grøndahl |år=1954|isbn= |utgivelsessted=Oslo|sider= |kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Årbok | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381184_001 | side = }}</ref>

I 1830- og 1840-årene arrangerte Flintoe [[kosmorama]]-utstillinger i Christiania. Publikum kom inn i et mørkt rom hvor man på en vegg kunne se små kikkhull det lyste fra. Kikkhullene var forsynt med forstørrelsesglass og når man så inn, kunne man se et tredimensjonalt bilde av for eksempel et fjellandskap.

Til kosmoramaene brukte Flintoe det han selv omtalte som «prospecter». Dette var tegninger utført i [[gouache]] og som ikke var ment for salg.<ref>{{Kilde bok  | forfatter= Messel, Nils  | utgivelsesår= 2008  | tittel= Oppdagelsen av fjellet  | utgivelsessted= Oslo  | forlag= Nasjonalmuseet  | side= 167  | isbn= 978-82-8154-028-6 }}</ref>  Flere er i [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]s eie, for eksempel «Bjønnestigvarden, Aurland» og «Nigardsbreen».

=== Fugleværelset ===
Flintoe dekorerte «fugleværelset» i [[Det kongelige slott|det nybygde slottet]] i Christiania. Fugleværelset er et mindre rom der personer til audiens venter. Veggene er dekket av landskapsbilder mens taket forestiller en åpen himmel. Stenderverket er i stavkirkestil og illuderer en paviljong med fri utsikt til naturen.<ref name="ReferenceA">{{Kilde avis|tittel = Venterommet|avis = Dag og Tid|url = |dato = 4. september 2015|side = 28-299|etternavn = Vestrheim|fornavn = Gjert}}</ref>

Ett av motivene er [[Vedalsfossen]] i Hardanger.<ref name="ReferenceA"/> [[Myrhorn]] i Jostedalen, [[Gausta]], [[Feigumfossen]] i Sogn og [[Vøringsfossen]] i Hardanger er blant de kjente motivene og sammenstilt i et enhetlig preg i rommet. I taket svever en fiskeørn med lysekronen i nebbet.<ref name=":4">{{Kilde bok | forfatter = Simonnæs, Per  | utgivelsesår = 1977 | tittel = Norsk kunst i bilder. Naturen gjennom kunstnerøyne | isbn = 8250403169 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052904023 | side = 23}}</ref>