Redigerer Elsa Morante (avsnitt)

== Forfatterskap ==
Etter forfatterdebuten med novellesamlingen ''Il gioco segreto'' i 1941 ga hun ut romanen ''Menzogna e sortilegio'' (løgn og hekseri) i 1948.

I 1957 utga hun romanen ''[[L'isola di Arturo]]'', som handler om en gutt på [[Procida]], naboøya til [[Capri]]. For dette verket ble hun tildelt [[Premio Strega]]. Da Hans Braaruds oversettelse til norsk ble utgitt i 1959, skrev [[Kjell Askildsen]] i en anmeldelse i [[VG]] at romanen var «stram og intens», om enn noe ordrik.<ref>[[Kjell Askildsen]], ''Arturos øy'', anmeldelse i VG den 22. oktober 1959.</ref> 

I hjemlandet var Elsa Morante noe kontroversiell på grunn av sin kritikk av kirken, og i et intervju med norske VG i 1963 uttalte hun at «—Italia er i dag verdens mest ureligiøse land». I det samme intervjuet fortalte hun også at hun etter separasjon fra Moravia i 1961 fortsatte å reise til utenlandet sammen med ham.<ref>''Min manns bøker er da ikke gode, mener Moravias skrivende frue'' i VG i 22. februar 1963.</ref>  

I 1974 kom romanen ''Historien'' ut på norsk i [[Signe Marie Sannes]]' oversettelse. Anmelderen [[Elsa Askeland]] omtalte den norske utgaven som så lojal mot originalspråket at det var skjemmende, selv om fortellingen om Ida, en romersk lærerinne under [[den andre verdenskrig]], var «varm og vidunderlig».<ref>[[Elsa Askeland]], ''Det redde mennesket'' i VG den 10. desember 1975.</ref>  

I 1982 ga Morante ut romanen ''Aracoeli'', der hovedpersonen er en forlagsmann ved navn Manuel som leter etter moren Aracoeli.<ref>[[Johan Fredrik Heyerdahl]], ''Lysende roman av Elsa Morante'' i Aftenposten den 16. april 1984.</ref>