Redigerer Elektromagnetisk polarisasjon (avsnitt)

==Atmosfærisk polarisasjon==
[[Fil:CircularPolarizer.jpg|right|thumb|400px|Virkningen av et polariserende filter på et fargebilde av himmelen. Til høyre brukes filteret som slipper hovedsaklig blått lys igjennom.]]

Lyset som daglig omgir oss fra alle kanter, skyldes [[Rayleigh-spredning]] av lys fra [[Solen]]. På sin vei til oss, treffer det molekyler i atmosfæren som både forandrer dets retning og gir det en polarisasjon. Blått lys blir spredt mer enn lys med lengre bølgelengder. Denne effekten  kan man enkelt påvise ved å betrakte himmelen med dens skyer gjennom et stykke polaroid og så rotere dette.

Denne atmosfriske polarisasjonen er lineær og rettet [[Tangent (matematikk)|tangensielt]] til sirkler med Solen som sentrum. Størst er den for en spredning på 90&deg; og står da vinkelrett på retningen mot Solen. Det betyr at ved høylys dag når den står omtrent i [[senit]], er lysets polarisasjon størst langs horisonten og tilnærmet vannrett. Av samme grunn vil den være maksimal og rettet nord-syd over oss ved soloppgang i øst eller når den går ned i vest. Da polariseringen også skjer i overskyet vær, gir den derfor  mulighet til å finne ut hvor sola står og dermed [[kompass]]retningen.<ref name = Vistnes/>

[[Fil: Degpolred.jpg|left|thumb|240px|Atmosfærisk polarisasjon ved solnedgang er maksimal i en rød stripe rettet nord-syd.]]
Det er mulig at [[viking]]ene holdt greie på retningen på denne måten under deres seilaser i overskyet vær. For å registrere polarisasjonen kan de da ha benyttet en [[solstein]] som muligens var et stykke av en kalsittkrystall, På den tiden fantes disse hovedsaklig på Island.

På lignende vis er det holdepunkter for at mange dyr kan oppfatte lysets polarisering for å bruke det til navigering. Bier og andre insekter gir artsfrendene opplysninger om hvor næring finnes i nabolaget ved å vise en danslignende bevegelsesforestilling. Det antaes at retningen mot sola også under skyer er elementer i denne informasjonen. Tidligere har det vært antatt at duer også bruker polarisering av indirekte sollys på denne måten for å finne veien hjem, men nyere forskning tyder på at dette sannsynligvis er feil.

Når sollys reflekteres fra vann eller glatte flater, får det en ekstra polarisasjon som er lineær og parallell med flaten. Denne effekten kan under visse forhold være sjenerende, men kan lett fjernes ved bruk av forskjellige polarisasjonsfiltre.<ref name = Hecht/>