Redigerer Sør-Fron kirke (avsnitt)

==Bakgrunn==
Sør-Fron kirke avvek fra byggeskikken i Gudbrandsdalen både i form og i materiale. [[Svend Aspaas|Byggmester Aspaas]] kom fra Røros der den nye kirken var oppført et par år før.<ref name="Skrondal" /> [[Vang kirke (Ridabu)|Vang kirke]] har likhetstrekk med [[Røros kirke]], men med mindre utpreget langstrakt form.<ref name="Hosar" />

Opplysningspresten [[Hugo Friderich Hiorthøy]] kan ha vært en viktig pådriver for  utforming av Sør-Fron-kirken etter nye prinsipper. Ifølge Skrondal deltok froninger i krigen om Slesvig-Holstein (omkring 1760) og ved militærleiren i Fron var det trolig offiserer ved med tysk bakgrunn.<ref name="Skrondal" /> Fogden for Gudbrandsdalen bodde i Sør-Fron til omkring 1770 og tidvis holdt også sorenskriveren til der. Ifølge Kåre Hosar vanlige bønder hadde kontakt ut av distriktet ved at de solge overskudd av korn på Røros, i Trondheim eller på [[Romsdalsmarkedet]].<ref name="Hosar1992" /> 

Den forrige sognepresten i Sør-Fron, David Schiøth, var pensjonert og bosatt i [[Frederiksberg]] i København, og kan  ha formidlet ideer tilbake til Gudbrandsdalen. Frederiksberg kirke (1734) var den eneste åttekantede kirken i Danmark etter reformasjonen.<ref name=":0" /> 

Hosar antok at ideer og tegninger kan ha blitt hentet fra ulike steder satt sammen til et hele. Hosar konkluderte med at ideene til de ulike elementene i Sør-Fron kirke er hentet utenfra, men at sammenstillingen til et helhetlig bygg har skjedd lokalt. Hosar antok at det forøvrig er umulig å vite hvem som har formgitt bygget. [[Klæbu kirke]] ble oppført i tømmer 1789–1790 og ifølge Hosar på grunnlag av inngående kunnskap om Røros og Sør-Fron kirker.<ref name="Hosar" />

[[Lorentz Dietrichson]] i boken om kirkebygg fra middelalderen og nåtiden skriver «Søndre Frons (Listad) Kirke» og år 1787 som byggeår, med 700 sitteplasser.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dietrichson, Lorentz  | utgivelsesår = 1888 | tittel = Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Malling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104038 | side = 44}}</ref>

Oppføring av kirken ble utsatt på grunn av flommen i 1786, kalt [[Storofsen]]. Gårdene i området fikk store skader etter mange jordskred utløst av flomvannet.<ref name="Lorvik" />

===Tidligere kirker i Sør-Fron===
Altertavlen fra den tidligere kirken i Sør-Fron, [[Listadkirken]], er nå i [[Folldal kirke]].<ref name=Hosar1992/> På Listad sto trolig en stavkirke til 1617 da den ble erstattet av nybygg i reisverk<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1932 | tittel = Gudbrandsdalen | utgivelsessted = Norge| forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041100025 | side =20|forfatter=A.W. Brøgger }}</ref> eller stavkirken ble vesentlig ombygget til en korskirke med tverarrmer. Ved søknad i 1770-årene om oppføring av ny kirke heter det at Frons hovedkirke er en gammel bygning i reisverk og den står på et meget sumpigt sted med "ubekvem" grunn. Flere kilder på 1700-tallet omtaler den gamle kirken som oppført med staver eller reisverk.<ref name="Lorvik" /> 

Ifølge blant andre [[Gerhard Schøning]] som reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775 var det en gammeldags stavkirke ombygget til [[korskirke|korsform]]. Schøning roste prekestolen som «prægtig» og nevnte forgyllingen utført i 1706. En rapport fra 1748 viser at kirken hadde spir, sakristi og våpenhus, og bredt med [[tjære]]. Den var sognekirke for Sør-Fron fra middelalderen av. I tillegg sto det kapeller på Steig og Kjorstad, og disse sto til nedfalls på 1500-tallet. En kirke på Alme ved Hundorp er nevnt i 1509 og kirkebygget forsvant trolig på 1500-tallet, og det er funnet sikre spor etter gravplass fra rundt år 1000.<ref name=":1" /> 

[[Lorentz Dietrichson]] nevnte et kapell på Steig ved Hundorp. Ifølge Dietrichson ble stavkirken på Listad (Hlidsstaðum) omtalt i år 1270.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Dietrichson, Lorentz | utgivelsesår = 1888 | tittel = Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden | forlag = Malling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104038 | side = }}</ref> Dietrichson antok at stavkirken etter reformasjonen ble utvidet med korsarmer.<ref name="Dietrichson" /> Sør-Fron skal ha hatt flest kirker i Gudbrandsdalen, det kan ha vært opptil åtte kirker samtidig i katolsk tid, trolig var flere private [[høgendeskirke]]r.<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Hovdhaugen, Einar | utgivelsesår = 1981 | tittel = Historisk guide for Midt-Gudbrandsdal | forlag = Reiselivslaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062008176 | side = }}</ref> Stavkirken hadde trolig [[svalgang]] omtalt i skriftlige kilder (1380) som «utskot».<ref name="Dietrichson">{{Kilde bok | forfatter = Dietrichson, L. (Lorentz) | utgivelsesår = 1892 | tittel = De norske stavkirker | forlag = Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012508008 | side = }}</ref>

Gravplassen på det forrige kirkestedet på Listad ble avdekket under en flom våren 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/flommen-har-gravd-fram-hodeskaller-og-beinrester/62791888|tittel=Flommen har gravd fram hodeskaller og beinrester|besøksdato=2023-01-21|dato=2013-05-23|fornavn=Ralf|etternavn=Lofstad|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> En arkeologisk undersøkelse i 1982 påviste en kirkegård på området som kalles kyrkjeåkeren på Listad. Kirkestedet var trolig rett ved tunet på Listadgårdene<ref name="Lorvik">Lorvik, K. (2018). ''LISTAD KIRKESTED, LISTAD ØVRE GNR. 58, BNR. 1. SØR FRON K., OPPLAND FYLKE. Sikringstiltak ved flomskadet kirkegård.'' Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU Oppdragsrapport 98/2017. https://niku.brage.unit.no/niku-xmlui/handle/11250/2583821</ref>

[[Kristen Listad]] skar i 1760 prekestol til [[Sødorp kirke]] som en kopi av daværende prekestol i Sør-Fron der han var klokker.<ref name="Hosar1992" />