Redigerer
Runestein
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == <!-- [[Fil:Rune stone.jpg|thumb|Runestein i Lund, Sverige]] --><!-- Utelater denne inntil det blir mer tekst --> [[Fil:U 240, Lingsberg.JPG|right|thumb|[[Lingsbergsteinen]] i Sverige, katalogisert som «U 240»]] [[Fil:Early Runic stone Hagby Möjebro Uppland Sweden - right to left script.jpg|right|thumb|En tidlig runestein, the [[Möjbrosteinen]] fra Hagby (først plassert i nærheten av Möjebro), Uppland, Sverige. Som med andre tidlige runeinskripsjoner, er denne skrevet fra høyre og mot venstre, senere runesteiner ble skrevet fra venstre og mot høyre. Teksten er ''«Frawaradar anahaha is laginar»''<ref>[http://www.archive.org/details/omlifvetisverige00mont «Om lifvet i Sverige under hednatiden»] av Oscar Montelius, side 81 – 82, 1905).</ref>]] Tradisjonen med å reise steiner som hadde runeinskripsjoner synes først å starte på [[300-tallet|300-]] og [[400-tallet]] i [[Norge]] og [[Sverige]], og disse tidlige runesteinene var vanligvis plassert ved siden av [[grav]]er.<ref name="Zilmer38">Zilmer 2005:38</ref> De tidligste [[Danmark|danske]] runesteinene dukket opp på [[500-tallet|500-]] og [[600-tallet]].<ref name="Zilmer38"/> Alt i alt finnes det rundt 50 runesteiner fra [[folkevandringstiden]] i Norden.<ref name="forskning.no">Olstad, Lisa (2002): [http://www.forskning.no/artikler/2002/desember/1039779970.6 «Ein minnestein for å hedre seg sjølv»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2002/desember/1039779970.6 |date=20050829041924 |df=iso }}. ''Forskning.no''.</ref> De aller fleste runesteiner ble reist i perioden mellom [[950]]-[[1100]] e.Kr. og de fleste ble reist i Sverige og Danmark, og i en mindre grad i Norge.<ref>Artikkelen «Runsten» i svenske ''[[Nationalencyklopedin]]'' (1995), tome 16, s. 91-92.</ref> Tradisjonen er nevnt i både i innledningen av [[Snorre Sturlason]]s ''[[Ynglingesagaen]]'' i ''[[Heimskringla]]'' og i visdomsdiktet ''[[Håvamål]]'': :«Den første alderen ble kalt brennalderen, da var det skikk å brenne alle døde og reise bautasteiner etter dem...» (...) «Til minne om stormenn skulle folk gjøre en haug, og etter alle slike menn som det hadde vært manns mot i, skulle de reise bautasteiner; denne skikken holdt seg i lange tider.»<ref>Snorre Sturlason: ''Heimskringla (Sagaer om de norske kongene)'', side 3, 9</ref> :''Son er kjærfengd,'' :''om seint komen,'' :''etter faren fór,'' :''sjeldan bautasteinar'' :''nær brauti stend,'' :''utan frendar fekk dei reist.'' ::''-Håvamål'' (72)<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', side 38</ref> Hva som resulterte i produksjonen av de fleste runesteiner var en utvikling som synes å ha begynt i Danmark på [[960-tallet]]. Kong [[Harald Blåtann]] hadde akkurat blitt døpt som [[kristen]] og for å markere en ny tid og orden beordret han reisningen av en rekke runesteiner.<ref name="Harrison192">Harrison & Svensson 2007:192</ref> Harald Blåtanns biografi blir oppsummert på en runeinskripsjon på [[Jellingsteinene]] som han lot reise for å ære sine foreldre. På [[norrønt]] står det: :'''Haraltr kunukr bath kaurua kubl thausi aft kurm fathur sin auk aft thaurui muthur sina. sa haraltr ias sar uan tanmaurk ala auk nuruiak auk tani karthi kristna.''' :''Harald, konge, ba gjøre disse kumbler [minner] etter Gorm sin far og Tyra sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne.'' Runesteinen har tre sider hvor to av dem også er dekorert med bilder. På den ene siden er det et dyr som er prototypen på et [[mytologi]]sk [[fabeldyr]] og som ble vanlig å risse inn på runesteiner. På den andre siden er det hva som enten er Danmarks eldste avbildning av [[Jesus]], eller muligens kanskje en figur med dobbel betydning. Det viser en mann med begge armene strukket ut, innviklet i greiner. Det er mulig at det viser Jesus, men for samtidens nordboere kan den også tolkes som [[Odin]] som henger seg selv i et tre, [[Yggdrasil]], «ofret seg selv til seg selv». Det er beskrivelsen av en ekstatisk opplevelse av ritual art.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion : Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005. Side 425</ref> Kort tid etter at den danske steinen ble reist synes det å ha skjedd noe med runesteintradisjonen i Norden. En rekke høvdinger og mektige småkonger forsøkte bevisst å etterligne kong Harald Blåtann, og fra Danmark har en bølge med runesteiner spredt seg nordover gjennom Sverige og Norge. I de fleste distrikter synes det som om det også døde ut i løpet av en generasjon, skjønt det ble også reist kristne steiner, først med runer, siden formet som et kors uten runer. I de sentrale svenske områdene i [[Uppland]] og [[Södermanland]] holdt tradisjonen seg til ut på 1100-tallet.<ref name="Harrison192"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon