Redigerer Risvær (avsnitt)

== Historie ==
Den første fastboende på Risvær var Christopher Bernhoft <ref>Viser til slektsboken om Bernhoft side 62, personnr. 402. </ref>(f. 1759 i Støren - d. 7.2.1834 i Bergen) som kom på slutten av 1700-tallet og bodde der med sin halvsøster Agnethe Bernhoft (f. 12.5.1758, d. 15.7.1824,<ref>{{Kilde www|url=https://www.geni.com/people/Christopher-Bernhoft/6000000008321021540|tittel=Christopher Bernhoft|besøksdato=2016-10-02|verk=geni_family_tree}}</ref>. Bernhoft var sønn av Jørgen Christophersen Bernhoft (sogneprest, Støren) og Birgitte Irgens (datter av godseier Johannes Irgens fra slekten som eide Røros Kobberverk og det såkalte Irgensgodset i Nordland og Troms, kjøpt fra kong Fredrik 3. i 1660). Hans mor døde da han var ett år (1760). Slekten Bernhoft ble på 1700-tallet sagt å være tyske, og dette er antagelig årsaken til at Bernhoft ble oppgitt som tysker i Jonas Falch sin historiske fortelling fra 1891. Bernhoft ble student i 1777 og Cand. Theol 21.4.1784, slik at det må ha vært tidligst i 1784 han kom til Risvær. I folketellingen fra 1801 var det kun Bernhoft, hans søster og en husholderske ved navn Martha Marie Bugge registrert på Risvær. Bernhoft levde på sine eldre dager i Bergen hvor han døde barnløs.<ref>Søsteren Agnethe må ikke forveksles slik det er gjort i diverse kilder med halvsøsteren Martha Angell Bernhoft som senere ble mor til Jørgen B. Lysholm, «far» til Lysholm's akevitt. Bernhofts slektsbok fra 1885 er tilgjengelig som ebok fra Riksarkivet.</ref> Det var for øvrig en fjern slektning av Bernhoft (Johannes Staalenius Bernhoft) som fra 1753 bygget opp Kjerringøy handelssted lenger sør, og det kan tenkes at det var en årsak til etableringen på Risvær.  

Andreas Jonassen Falch (1776–1854) kjøpte stedet i 1802. En gunstig plassering i forhold til [[Lofotfisket]] gjorde at fiskeforedlingsbedriftene på øyene ble et naturlig sted å avlevere fangsten. Arbeidsplassene som ble skapt førte til at befolkningen gradvis økte utover 1800-tallet – og på slutten av 1800-tallet ble Risvær et viktig knutepunkt i distriktet.<ref>Om Risvær, 20.08.2008 (oppdatert 24.08.2020): https://www.lofoten.com/nb/lofoten/stedene-i-lofoten/risvaer</ref> Antall fastboende ble imidlertid aldri stort sammenlignet med større fiskevær i Lofoten. Risvær var primært et sesongbasert fiskevær med få fastboende men mange fiskebruk.

I [[1901]]&ndash;[[1902]] ble Risværkeila mudret opp på statens regning og øyene ble etter hvert tilknyttet strøm- og telefonnettet gjennom [[sjøkabel|sjøkabler]]. «Taleboksen» (tidligere navn på telefonkiosk) kom i 1925. Risvær var et velholdent fiskevær som nådde sin gullalder på 1920- og 1930-tallet samtidig som Lofotfisket var på sitt største. På høyden av fiskesesongen disse årene skal minst 400 båter ha holdt til bare på Risvær<ref>Fiskets Gang, 22.03.1933: ftp://ftp.imr.no/biblioteket/fg/1931-1940/1933/fg_1933_12.pdf</ref>, et antall som skal ha gjort det mulig å gå tørrskodd over Keila. I 1931 som muligens var toppåret <!-- Må sjekkes nærmere i Beretninger om Lofotfisket. -->var det i løpet av Lofotfisket innom 50 kjøpefartøyer, 500 motorfartøyer og 300 åpne fartøyer i løpet av sesongen og med 431 båter samtidig på det meste. Ved Fiskeritilsynets måling 22.3.1931 var det 1416 fiskere og 406 båter registrert tilstede. Risvær fikk først vannforsyning gjennom «statsbrønnen» mens den kommunale vannforsyning kom så sent som i 1973 gjennom sjøledning.

Reduksjonen i Lofotfisket i tiden etter [[andre verdenskrig]] førte til en gradvis fraflytting fra Risvær. Falch la ned fiskebruket i 1995 og flyttet virksomheten til Svolvær. De siste fastboende flyttet på 1990-tallet, og øyværet gikk gradvis over til å bli et rekreasjonsområde – deriblant for Falch-familien som fortsatt holder til i [[væreier]]gården på Heimøy.
Den resterende bygningsmassen med tilknyttede brygger og fiskebruk ble i løpet av 1990- og 2000-tallet solgt og restaurert til bruk som fritidsboliger. I tillegg til den eksisterende bebyggelsen har også annet ledig land langs sundet blitt skilt ut og solgt i denne perioden, inkludert tomter fra tidligere bebyggelse som hadde forfalt eller blitt revet. De fleste av disse er blitt bebygget med hytter og rorbuer for fritidsbruk.