Redigerer Reservoaringeniør (avsnitt)

== Arbeidsoppgaver ==

En reservoaringeniør vil typisk arbeide i en gruppe av personer med ulik fagbakgrunn, som sammen har ansvaret for å kartlegge, planlegge og drifte et felt.  I tillegg til reservoaringeniører kan en slik gruppe inneholde
geologer, geofysikere, petrofysikere, brønnteknologer og boreingeniører.

I Norge arbeider de fleste reservoaringeniører på land.  Arbeidsplass kan være et gass- eller oljeselskap, et konsulentselskap eller [[Oljedirektoratet]].

Oppgavene til en reservoaringeniør er svært varierte og kan inkludere

* Reservoarbeskrivelse og [[reservoarmodellering]].  Kartlegging av reservoaregenskaper som er viktige for den dynamiske oppførselen til reservoaret.
* Tolking av [[brønntest]]er. En brønntest måler samsvarende data for trykk og væskerater i en brønn, og fra disse dataene kan en esdtimere viktige reservoarparametre, som [[Permeabilitet (geologi)|permeabilitet]].
* Tolking av trykkdata for å kartlegge kommunikasjonsforhold i reservoaret.
* Tolking av [[4D-seismikk]] for å forstå endringer i trykk og væskeforhold.
* Beregning av tilstedeværende volum av gass og olje i feltet.  
* Prediksjon av framtidig produksjon og utvinningsgrad fra feltet.  [[Reservoarsimulering]] er et viktig verktøy til dette.
* Brønnplanlegging.  Hvor bør en brønn plasseres for å optimalisere produksjonen?
* Produksjonsplanlegging.  Hvordan bør feltet driftes for best utnytting av ressursene?
* Offentlig rapportering, som for eksempel bidrag til en [[plan for utbygging og drift]].

Dynamiske endringer som studeres av en reservoaringeniør skjer typisk på en tidsskala av lengde måneder eller år.  I motsetning til dette vil en brønnteknolog ofte arbeide med dag-til-dag-optimalisering
av produksjonen.