Redigerer Norges fylker (avsnitt)

==Bakgrunn==
{{utdypende|Fylke (norsk historie)}}
Norge var før og i [[vikingtiden]] og [[middelalderen]] inndelt i [[Fylke (norsk historie)|fylker]]. Navnet kommer av det [[norrøn]]e ordet ''fylki'', avledet fra ordet ''folk''. Noen fylker hadde navn etter kongen som grunnla småriket, andre etter folket som bodde der, og atter andre etter landskapet det lå i. Til 1919 var Norge delt inn i [[amt]], og mot slutten av 1800-tallet ble det foreslått å endre betegnelsen til «syssel» eller «fylke». Navnene på det enkelte fylket ble hentet blant annet fra den norrøne sagalitteraturen med ønske om fornorske navnene. Professor [[Marius Hægstad]] ledet fra 1900 utredningen av nye navn på fylker og kommunen, utredningskomiteen besto ellers av riksmålsfolkene Hertzberg, Taranger og Bang. Utrederne var enige om å bruke navn med opprinnelse i norsk historie og det ble til dels foreslått å bruke administrasjonssenterets navn. Forslaget ble ikke gjort noe med og fra 1914 gjorde Hægstad sammen med [[Hjalmar Falk]] en ny utredning. Falk og Hægstad foreslo «fylke» som erstatning for «amt». De gamle (norrøne) navnene stemte ikke helt med gjeldende grenser. For eksempel omfattet det gammelnorske Upplǫnd (flertall av Uppland) [[Oppland]], [[Hedmark]], deler av [[Buskerud]] og [[Akershus]]. «Ringerike» ble foreslått for Buskerud, mens «Romerike» ble foreslått for Akershus. Navnet «Telemark» omfattet opprinnelig de indre delene, og dette ble foretrukket fremfor «Grenland» som omfattet de ytre delene. «Fjordane» ble foreslått for det som ble Sogn og Fjordane. «Møre» ble navnet på tidligere Romsdals amt, og i 1935 kom «Romsdal» inn igjen i form av «Møre og Romsdal». «Nordland», «Trums» og «Finnmark» var Falk og Hægstads forslag, mens departementet gikk inn for «Haalogaland», «Trondenes» og «Finnmark».<ref>Berg, Ivar: 100 år med nygamle fylkesnamn. ''Norsk Tidend'', nr 5, 2019, s. 15.</ref> 

De fleste av de gamle fylkene og fylkesnavnene eksisterer fortsatt som distrikter vi kjenner den dag i dag. De senere [[syssel]]-, [[len]]s- og [[fogderi]]inndelningene som suksessivt fulgte i senmiddelalderen baserte seg i stor grad på de gamle fylkesenhetene, selv om de fleste fra 1660 også ble deler av større amter, som var en direkte forløper til dagens fylker. Det var så sent som i 1919 at de tidligere amtene ble erstattet av betegnelsen fylke, som dermed kom til å omfatte relativt større enheter enn begrepet gjorde tidligere, selv om også de gamle fylkene hadde sterkt varierende størrelser. Det var opprinnelig 20 fylker, hvorav to byer, [[Bergen (fylke)|Bergen]] og [[Oslo (fylke)|Oslo]], var egne fylker. Etter at [[Bergen]] gikk inn i Hordaland i 1972 og [[trøndelag]]sfylkene ble slått sammen den 1. januar 2018, var 18 fylker i Norge. Den 1. januar 2020 ble antallet redusert til elleve som følge av et stortingsvedtak fra 8. juni 2017:<ref>[https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/regionreform/nye-fylker/id2548426/ regjeringen.no] - ''Nye fylker'' (sist oppdatert: 7. juli 2017)</ref> [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]] ble slått sammen til [[Vestland]]; [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]] ble slått sammen til [[Agder]]; [[Vestfold]] og [[Telemark]] ble slått sammen til [[Vestfold og Telemark]]; [[Oppland]] og [[Hedmark]] ble slått sammen til  [[Innlandet]]; [[Buskerud]], [[Akershus]] og [[Østfold]] ble slått sammen til [[Viken (fylke)|Viken]] og [[Troms]] og [[Finnmark]] ble slått sammen til [[Troms og Finnmark]]. [[Rogaland]], [[Møre og Romsdal]], [[Nordland]] og [[Oslo]] ble videreført med unntak av noen grensejusteringer når det gjaldt Møre og Romsdal og Nordland. Endringene i fylkesstrukturen trådte i kraft fra 1. januar 2020.