Redigerer Lars Bentsen (avsnitt)

== Liv og virke ==
Han vokste opp på Birkeland som sønn av gårdbruker Bent Gundersen og hustru Gunhild Osmundsdatter. Han giftet seg i 1869 med Kamma Thyra Severine Fleischer, datter av kjøpmann Fredrik Ludvig Fleischer i [[Fredrikstad]]. Etter [[Holt seminar]] underviste han ved allmueskoler i [[Østre Aker]] og [[Fjære (Aust-Agder)|Fjære]] og ved [[Fredrikstad høiere almenskole|Fredrikstad borgerskole]]. Han ble også utdannet reserveoffiser.<ref name="Koht">{{Kilde bok|forfatter=Koht, Halvdan|artikkel=Bentsen, Lars Martinius|år=1923|tittel=Norsk biografisk leksikon. Bd. 1: Aabel–Bjørnson|utgave=1|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120701090|side=}}</ref><ref name="Lindstøl">{{Kilde bok|forfatter=Lindstøl, Tallak|år=1914|tittel=Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bd. 1, d. 1: Biografier A–K|utgivelsessted=Kristiania|side=67–68|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016}}</ref><ref name="Stjørdalsboka">{{Kilde bok|år=1950|tittel=Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 2, d. 1: Stjørdal herad|utgivelsessted=Stjørdal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042906020|side=175–176}}</ref>

I Aker kom han i berøring med [[Grundtvigianismen|den grundtvigske bevegelsen]], især gjennom [[Olaus Arvesen]] og [[Christopher Bruun]]. I 1867 dro han på studiereise til [[København]], egentlig for å forberede seg på å overta svigerfarens forretning. Bentsen ble imidlertid så sterkt grepet av grundtvigianerne at han avtalte med [[Hans Konrad Foosnæs|H.K. Foosnæs]], som han møtte på [[Christen Kold]]s [[folkehøyskole]], å opprette den første folkehøyskolen i det [[nordenfjells|nordenfjelske]] Norge. Fra 1868 holdt de folkehøyskole på [[Ree gård|Ree]] og senere Østre Husby i [[Stjørdal]]. Foosnæs flyttet tilbake til [[Beitstad]] i 1872, og Bentsen drev folkehøyskolen alene frem til 1876.<ref name="Koht" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1972|tittel=Stjørdalsboka, bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|utgivelsessted=Stjørdal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042708125|side=411–412}}</ref> I 1869 kjøpte Bentsen den hittil vanskjøttede gården Kvithammer av apoteker [[Robert Nicolai Hirsch|Hirsch]].<ref name="Stjørdalsboka" /> Bentsen ble også en av foregangsmennene i jordbruket i Stjørdal på 1800-tallet, etablerte gårdsmeieri, tok i bruk gressfrø, og var blant de første til å ta i bruk nytt utstyr, som potetopptaker.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1972|tittel=Stjørdalsboka, bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|utgivelsessted=Stjørdal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042708125|side=92, 116, 122, 170}}</ref> Mellom 1887 og 1893 forpaktet han bort gården i Stjørdal og drev møllebruk i [[Vestre Moland]].<ref name="Koht" /><ref name="Lindstøl" /> 

Bentsen var blant de velhavende i Stjørdal, men stod bondestanden nært.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|år=1972|tittel=Stjørdalsboka, bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|utgivelsessted=Stjørdal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042708125|side=237}}</ref> Bentsen var medlem av [[Nedre Stjørdal]] herredsstyre 1872–1882, fra 1874 som medlem av formannskapet.<ref name="Koht" /><ref name="Lindstøl" /> I sin tid i Vestre Moland var han også medlem av herredsstyret og formannskapet samt formann i skolestyret. Han var medlem av skolelovskommisjonen som gjorde forarbeidet for [[folkeskole]]loven av 1889.<ref name="Lindstøl" /> 

Bentsen var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt 1877–1888 og 1895–1897, og møtte fast for statsråd [[Peter Holst]] fra februar 1898 og ut 1900.<ref name="Lindstøl" /> Bentsen arbeidet mest med skolesaker i [[Stortingets kirkekomité]]. Han tilhørte «det rene Venstre» og støttespillerne til [[Johan Sverdrup]]. Han var blant «[[De tretti tyranner (Norge)|de tretti tyranner]]» som i 1880 drev frem det såkalte 9. juni-vedtaket, som endelig stadfestet statsrådenes møteplikt i Stortinget. Bentsen var kompromissløs i [[statsrådssaken]], og ble derfor holdt utenfor [[riksretten]] i 1883. Han var også blant de seks venstremennene som stemte imot kompromisset som tillot [[Johan Sverdrups regjering|Sverdrups regjeringsdannelse]] i 1884.<ref name="Koht" />

I 1898 ble han bestyrer ved Kristiania offentlige blindeskole på Huseby, og solgte Kvithammer til Johan Reinert Vikan året etter.<ref name="Stjørdalsboka" /> I 1902 kjøpte han storgården Sulerud i Eidsberg, som sønnen Thorvald Bentsen drev frem til han fikk skjøte på den i 1912.<ref name="Koht" /><ref name="Lindstøl" /><ref name="Stjørdalsboka" />