Redigerer Henrik Steffens (avsnitt)

== Liv og virke ==

=== Bakgrunn ===
Steffens ble født i Stavanger av dansk mor og tysk far. Faren ''Henrich Steffens'' (født 17. februar 1744 i [[Berbice]];<ref>''Was ich erlebte''. Bd. 1, s. 8.</ref> død 27. mars 1798 i [[Rendsburg]]) var en [[barberer]] og kirurg som hadde innvandret fra [[hertugdømmet Holstein|Holstein]]. Moren var født ''Bang'' og døde i 1788 i København.<ref>''Was ich erlebte''. Bd. 1, S. 10 und 11.</ref> Mormoren var i slekt med teologen [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Frederik Grundtvig]].<ref>[[Georgi Schischkoff]] (Hg.): Philosophisches Wörterbuch. Kröner, Stuttgart 1991, Lemma Steffens.</ref><ref>Hal Koch: ''Grundtvig. Leben und Werk''. Aus dem Dänischen übersetzt von H. Winkler u. Victor Schmitz. Gustav Kiepenheuer, Köln u. Berlin, 1951, S. 15.</ref>

Fjorten år gammel flyttet han med foreldrene til [[København]], hvor han studerte [[teologi]] og [[naturvitenskap]]er.

=== Akademiker, dikter ===
I [[1796]] underviste han i [[Kiel]], og dro ett år senere til [[Jena]] for å studere Schellings naturfilosofi. Han traff og tok inntrykk av alle de sentrale tyske romantikerne på den tida og besøkte [[Goethe]] i [[Weimar]]. I [[1800]] kom han til [[Freiburg im Breisgau|Freiberg]], hvor han kom under [[Abraham Gottlob Werner]]s innflytelse.

Etter to år reiste han tilbake til København. Han holdt berømte, ildnende naturfilosofiske forelesninger i [[Elers' Kollegium]] i 1802, og vakte stor oppsikt. Dikteren [[Adam Oehlenschläger]] lot seg blant annet inspirere av møtet med Steffens og skrev det romantiske programdiktet ''[[Guldhornene (dikt)|Guldhornene]]''. Steffens ble professor i [[Halle (Saale)|Halle]]. Under frigjøringskrigene mot Napoleon meldte han seg frivillig, og var til stede ved erobringen av Paris. Deretter gjenopptok han sin akademiske karrière. Fra [[1811]] var han professor i [[Breslau]] i [[Schlesien]], frem til han [[1832]] aksepterte en invitasjon til Berlin, hvor han fikk en lærestol ved [[Humboldt-Universität zu Berlin|Humboldt-universitetet]].

Steffens regnes som den som brakte [[romantikken]] til Norden. [[Henrik Wergeland]] [[dedikasjon|dediserte]] prologen til sitt visjonære verdensdikt [[Skabelsen, Mennesket og Messias]] (1830) og kalte det ''Til Henrich Steffens''. Det var især den unge Steffens som Wergeland var inspirert av. Steffens var kjødelig fetter av salmedikteren [[N.F.S. Grundtvig]] som skrev et vakkert hyllingsdikt til Steffens da denne døde i 1845. Han karakteriserer Steffens som «Lynildsmanden».

[[Henrik Steffens-prisen]] eksisterte fra [[1936]] til 2005.