Redigerer Haldor Topsøe (avsnitt)

== Liv og virke ==
I intervju med [[Marie Tetzlaff]] i 1994 fortalte Topsøe at han ble opptatt av samfunnsproblemer i sin oppvekst. Moren hans deltok i [[Fridtjof Nansen|Nansenkomiteens]] arbeid; begge foreldrene engasjerte seg sterkt i [[flyktning]]eproblemet etter første verdenskrig, og [[katastrofe]]n i Tyskland som følge av de umulige betingelsene satt i [[Versaillestraktaten]]. Topsøe hadde ofte ærend i Tyskland i [[mellomkrigstiden]], og deltok en gang på et stort møte der [[Adolf Hitler|Hitler]] holdt tale og satte de fremmøtte i ekstase. Topsøe uttrykte i 1994 sin forståelse for dette, ut fra de forferdelige forholdene i Tyskland på den tid. Den tyske utsendingen i Danmark i [[mellomkrigstiden]], [[Ulrich von Hassell]], var venn av familien; og von Hassells kone, Ilse von Tirpitz, var datter av [[Alfred von Tirpitz|storadmiral Tirpitz]], slik at Topsøe-familien etter hvert fikk direkte kontakt med Tysklands ledende militære kretser.<ref>[https://www.rdb.dk/work/work-of:870971-avis:81967571?type=artikel], [[Marie Tetzlaff]]: ''Laboremus pro patria'', Haldor Topsøe et al., [[Rødovre]] bibliotek</ref> 

I 1936 ble han cand.polyt. fra Københavns polytekniske institutt, med de beste karakterene som noen gang er gitt. Det sies at på en eksamen hevdet han at en problem var «uløselig» - noe som siden viste seg å stemme. Hans interesse for [[katalyse]] skyldtes [[Niels Bohr]]s foredrag på instituttet.<ref>[https://www.topsoe.com/our-resources/corporate/purpose-and-history «1913-30s», ''topsoe.com]</ref>

Bare 22 år gammel ble Topsøe leder for en forskningsavdeling i et firma i [[Århus]]. Andre verdenskrig knuste i første omgang fremtidsplanene hans, men han startet eget firma, og i 2015 utkom en bok som avslørte at han i oktober 1940 prøvde å få til et samarbeidsprosjekt med [[Danmark under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonsmakten]], i form av et [[koks]]verk i Århus som ville blitt en helt ny type industri i Danmark. Han trengte godkjennelse fra det tyske næringsdepartementet til eksporten av [[stål]], [[kull]] og annet som ville trenges til et slikt koksverk, og fremstilte det som en økonomisk fordel for både Danmark og Nazi-Tyskland, om Danmark ikke fortsatte som jordbruksland, slik Tyskland ønsket, men i større grad ble [[industrialisering|industrialisert]], jfr [[samarbejdspolitikken]]. I løpet av 1941 fikk han også [[I.G. Farben]]s aksept for opprettelsen av et [[nitrogen]]verk i Århus, dette i konkurranse med et tilsvarende prosjekt i København; men begge ble nedlagt høsten 1942 da forholdet mellom Danmark og Nazi-Tyskland forverret seg.<ref>[https://www.bt.dk/danmark/ny-bog-afsloerer-topsoee-bejlede-til-nazi-tyskland Vibe Hyltoft: Topsøe beilet til Nazi-Tyskland,] ''[[Berlingske Tidende]]'' 6. desember 2015</ref>

Topsøe brakk hoften etter et fall i begynnelsen av mai 2013, hvilket tvang ham til å avlyse sin hundreårsfeiring som skulle vært feiret storslått, med blant annet med en særforestilling på [[det kongelige teater]], selv om han foretrakk donasjoner til [[SOS-barnebyer]] fremfor fødselsdagsgaver til seg selv. Han var en av Danmarks rikeste og kåret til «århundredets ingeniør». Selv fortalte han at det faktisk var hans kone, Inger Topsøe (1913-2008), som foreslo å starte virksomheten som i 2004 hadde 2&nbsp;394 ansatte og avdelinger i ti land på fem kontinenter. Topsøe døde den 20. mai, bare fire dager før sin 100-årsdag.<ref>[https://nyheder.tv2.dk/business/2013-05-21-haldor-topsoee-var-dansk-erhvervslivs-grand-old-man Haldor Topsøe var dansk næringslivs ''grand old man'', dansk TV2, 21. mai 2013]</ref>

I 35 år var Haldor Topsøe A/S delvis eid av et [[italia|italiensk]] [[konsern]], etter en økonomisk krise tidlig på 1970-tallet. Haldor Topsøe var svært opptatt av å få bedriften tilbake til familien, og opptok i 2007 et lån på 2,6 milliarder kroner som gjorde det mulig å kjøpe firmaet tilbake. Han etterlot seg to sønner, to døtre og ti barnebarn som personlig eier aksjene, men på strenge betingelser. Med tanke på generasjonsskifter søkte familien hjelp fra forretningsskolen IMD i [[Lausanne]] til et regelverk for bedriften som også Haldor Topsøe var enig i. Formuen var i 2012 satt til 3,1 milliarder kroner.<ref>[https://www.bt.dk/danmark/haldor-topsoees-arvinger-i-stram-snor Maria Lindenberg: «Haldor Topsøes arvinger i stram snor», 22. mai 2013, ''bt.dk]</ref>

I 1992 utga Haldor Topsøe [[sakprosa]]boken ''Horisonten rundt'' om «globale utfordringer».<ref>[https://depotbiblioteket.no/cgi-bin/m2?tnr=501749 H. Topsøe: ''Horisonten rundt]</ref>