Redigerer Gunnar Wiig-Andersen (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
Wiig-Andersen vokste opp på [[Minde]] ved [[Bergen]]. Da [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] [[Angrepet på Norge i 1940|angrep Norge]] 9. april 1940 var Wiig-Andersen student ved [[Norges Handelshøyskole]].<ref name="BergensTidende1">Kjell Pedersen: «Helt uten kuler og krutt», ''Bergens Tidende'', 5. mai 1995, s. 18.</ref> Wiig-Andersen forlot Norge ombord på [[MK «Duen»]] 22. oktober [[1941]] og ankom Lerwick 25. oktober.<ref name="EF2" />. Han gikk inn i de norske styrkene, først i [[Brigaden i Skottland|Hæren]], deretter i Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som [[Kompani Linge]].<ref name="BergensTidende1" />

Wiig-Andersen gikk radioskole og fikk opplæring som [[telegrafist]]. I september 1943 ble han sendt til det [[Norge under andre verdenskrig|okkuperte Norge]] sammen med [[Louis Pettersen]]. I Bergen etablerte de to radiostasjonen «Redwing», som var i drift til krigens slutt. Stasjonen holdt oppe kontakt mellom [[Milorg]] i Bergen og den allierte krigsledelsen i [[London]].<ref name="BergensTidende2">Kjartan Rødland: «Gunnar'en og svigermoren», ''Bergens Tidende'', 28. juli 1999, s. 27.</ref> Stasjonen var også viktig som bindeledd til [[Saborg]] i Bergen og for avdelingen [[Bjørn West]].<ref name="BergensTidende3">Minneord i ''Bergens Tidende'', 24. april 2002, s. 28.</ref> Redwing kunne ha en trafikk på opptil 20 telegrammer daglig.

I [[Kongen i statsråd|statsråd]] 7. mars 1947 ble fenrik Wiig-Andersen hedret med [[Krigskorset]] med sverd «for fremragende innsats under utførelse av militære oppdrag.»<ref>Erik Gjems-Onstad (red.): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV186 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 184.</ref>