Redigerer Gudolf Blakstad (avsnitt)

== Utdannelse og karriere ==
Han ble ferdig utdannet arkitekt ved [[Norges tekniske høgskole]] i 1916 og arbeidet i to år hos arkitekt [[Arnstein Arneberg]], før han i 1918 startet sin egen praksis i Oslo. I 1919 tegnet han [[Oslo Nye Teater]] (sammen med [[Jens Dunker]]).

Blakstad deltok også i en arkitektkonkurranse utlyst av idrettsforeningen ved høgskolen i 1911 om utforming av utfartsstedet [[NTNUI Studenterhytta|Studenterhytta]]. Dette kan antas være Blakstads første prosjekt som stod ferdig i 1913 -- bygd i en speilvendt versjon. Originale byggetegninger finnes i arkivet til [[NTNUI]].

Sammen med [[Herman Munthe-Kaas]]) etablerte han i 1922 arkitektfirmaet [[Blakstad og Munthe-Kaas]]. Samme år vant de arkitektkonkurransen om rådhuset i [[Haugesund]], men deres prosjekt i [[nyklassisime]] sto ikke ferdig før i 1931. 

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra [[Arno Berg]], daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren [[Henrik Sørensen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/osloby/i/2GKnE4/slik-ville-oslos-kunstnere-fargelegge-oslo-i-1927|tittel=Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927|besøksdato=2020-10-05|forfattere=|dato=2019-09-22|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=|sitat=«Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.}}</ref> 

I Oslo tegnet Blakstad og Munthe-Kaas blant annet [[Kunstnernes Hus]], oppført i 1930 etter arkitektkonkurranse 1928, og [[Odd Fellow-gården (Oslo)|Odd Fellow-gården]], som stod ferdig i 1934 etter konkurranse i 1931. I 1940 sto [[Oslo handelsgymnasium|Handelsgymnasiet]] ferdig, men ble rekvirert av tyskerne og ikke tatt i bruk som skole før i 1946. Blant Blakstad og Munthe-Kaas' kjente senere arbeider er [[Alfaset kapell]] fra 1972. [[Bodø domkirke]] er et av deres fremst verker fra etterkrigstiden.